Nå venter en ny uke med digital undervisning med elever. Det blir så klart ikke det samme som når de kommer på opplæring fysisk, men nå er det nå en gang sånn at det er Coronaen som bestemmer.
Så man får gjøre det beste ut av det. Og en av dagene blir det bittelitt fjas. En øyelapp og et skjerf, så er jeg klar for et aldri så lite røvertokt, leke “Mitt skip er lastet med”, og røve ord og håndformer. JEG får det mer moro av å trekke inn litt sånt fjas i opplæringen, så får vi bare håpe at elevene også synes det piffer opp litt 😉
Jeg er sjelden på kino. Faktisk så sjelden at jeg ikke HUSKET lenger hvordan dette var. Så når Karidansen her om dagen lurte på om jeg ville være med, bestilte billetter og ordnet alt, så var jeg i fyr og flamme.
Forrige film jeg så var Mamma Mia 2 eller noe sånt. Sikkert 3 år siden… I dag var det “Dianas bryllup”. En norsk komedie.
Skikkelig koselig film. Flinke skuespillere og fin historie. Med koselig selskap både før og etter filmen, har min dag vært topp i alle fall.
Godt kledd for anledningen, ull både her og der. Redd for å bli forkjølet INNE på kino.
Har vært ute og spist med Hr Frodith etterpå. Deilig kylling-pasta. Nå venter is og kaffe.
Jeg opplever at folk her inne på blogg er SKIKKELIG overrasket over at jeg kan strikke og hekle! Det betyr altså at jeg har vært lite frampå på det området de siste årene, sånn bloggmessig i alle fall.
Jeg har jo både strikket og heklet, men kanskje ikke så MYE som før.
I mange år hadde jeg julekalender med Salt og Pepper som verter. Og der hadde jeg hjemmelagede kalendergaver til 24 luker. Alt strikket og heklet. I fjor orket jeg ikke, det var en tung høst. Og både jeg, Salt og Pepper var slitne…
Men siden noen faktisk nesten ikke vet at jeg KAN strikke og hekle, så fikk jeg lyst å legge ut litt småting her, som jeg har laget og gitt bort tidligere. Jeg bruker ikke mønster, for jeg er litt for lat. Jeg er kreativ som bare det, men er nok ikke NØYE nok. Fikk høre det da jeg tok forming som fag på lærerhøyskolen 😀
Her er noen av tingene jeg har laget:
Klær til meg selv:
Kjolen heklet jeg i 2014. Den var topp i 2013, og så fortsatte jeg med å hekle på skjørte-delen i 2014.
Da heklet jeg også denne tunikaen, som jeg vant “outfit”-konkurranse med på blogg
Denne heklet jeg nå i påsken som var, for å ha i påskefilm med Salt og Pepper…
Her er noen av luene og pompadurene jeg heklet til julekalenderen i 2018.
Kluter og håndklær har også vært gaver.
Veldig morsomt å strikke kluter/håndklær på frihånd.
Veldig mange vesker har blitt laget:
Og luer:
Du er ikke i tvil lenger nå om at jeg KAN strikke og hekle i alle fall? 😀
Teksten under her skrev jeg om Karidansen i 2015 etter å ha kjent henne kun 2-3 uker på blogg. Jeg fikk rett i mange av mine antagelser:
“Her er en av mine nyeste bloggvenner.
Hun danser sitt eget liv. Hun er Karidansen. Jeg ser henne for meg så klart, enda jeg har kun kjent henne et par -tre uker.Hun er en dame som gjerne slipper ut “oksen” sin om hun må, og er tøffere enn toget når det kreves.
Og som jeg har forstått, så har det krevdes, på flere måter gjennom livet. Dansen er ikke den berømte dansen på roser…Men det er HENNES dans. En dans hun har valgt selv…En dans som har krevd mot og styrke…
Karidansen virker snill og mild, leken, søkende og åpen for livets mange fargerike sider.. Samtidig som hun virker jordnær og plantet i neste sekund…
Livets dans er mangesidig, og Karidansen likeså..”
Etter å ha danset med Karidansen i et par-tre år utafor blogg-blokka også, in real life, har jeg fått lære at hun er så mye, mye mer. Hun er stø når det trengs, og vaklende når hun leter. Hun er klok som en ugle, og nysgjerrig som et lite barn. Hun er ærlig og herlig. Hun er ikke lenger bare en bloggvenn, men en venn. En snabla god en også. Det har blitt et herlig virvlende vennskap 🙂
I dag skal jeg treffe Karidansen, og det blir skikkelig kos. En ubrukt dag ligger foran meg. Det er bare å ta fatt å fargelegge den!
Kjøpte 4 nøster med PT- pandora garn i sommer. Det er bomullsgarn. Kom litt sent i gang med strikkingen, men har gjort som jeg pleier å gjøre. Strikker på frihånd. Jeg er ikke tålmodig nok når det gjelder å sitte å LESE oppskrifter. Jeg vil strikke FORT og bli ferdig.
Men det er gøy å lage litt mønster, så siden jeg bare brukte en farge laget jeg “mønsteret” med forskjellige masketyper for å lage relieff-virkning. Det er jo bare vrange masker, men det blir ruter i mønsteret når jeg gjør det sånn.
VELDIG enkelt for dere som strikker mye, og er vant med VANSKELIGE mønster. Men avansert nok for meg. Og den ble god og myk, og kan brukes til bukser eller skjørt 🙂
Livet er litt hoppende om dagen. Litt fart og hallingkast. Litt virvlende og stormende. Litt full fart og massevis av dumper på veien nedover mot målet. Morsomme dumper for det meste, eller i det minste dumper som gir litt kiling i mange.
Men det er tempo, og dagene flyr som “Ussain Bolt på speed”.
Men jeg trives nå, på en helt annen måte enn på lenge. På jobb og ellers. Jeg lærer nye ting. Og jeg takler det å MÅTTE lære nye ting litt bedre enn før. Noen oppgaver blir jo LITT gamle og kjente også, så da tar ikke de SÅ stor plass i hjernen og “sommerfuglområde” lenger 😀
Nå er det snart helg, og det blir i alle fall VELDIG deilig. Skal kose meg fra i morgen av. Jeg elsker jo fredager også. Kjoledag og greier 😉
Etter en natt med ca NULL søvn, var det en skikkelig oppkvikker å skulle på mammografi i dag… NOT..
Jeg VÅKNET det skal jeg love deg, men jeg var nesten på full fart ned for telling etter at brystet hadde blitt skvist og dratt i etter alle kunstens regler for 3. gang. Det er 4 bilder som skal tas. Det må jo hales og dras en del for at de skal komme på plass under der, slik at de kan bli flate som pannekaker og bilder bli tatt.
Hun som sto for skvisingen i dag var antagelig ny, siden hun strevde så fælt med å få dem i riktig positur. DE har nemlig ikke vært så vriene før.. Men man må vel en gang være NY i dette yrket også. Ingen er født med skvise og strekke-egenskaper liksom. Man MÅ trene. Så i dag ble JEG treningsobjektet.
En ganske komisk situasjon FØR man kommer så langt som inn til skvisedamene. Jeg møtte jo så klart en gjeng med likesinnede der oppe. En annen gjeng som satt i ventesonen og “gledet seg” til skvisingen. Og vi satt jo der da med en meter mellom oss, som en gjeng innbruddstyver, og prøvde å late som det var HELT vanlig å se ut som akkurat DET….
Det var opphold en liten stund, så da benyttet jeg sjansen. Alltid fint ved elva.
Var innom “Kaffebrenneriet” og tok meg en chiapudding og kaffe, mens jeg tittet på folk. Litt stille på folk i dag, ikke bare meg som er i litt tregt modus. Lite action i gatene. Egentlig ganske deilig 🙂 .
Dedicat er en mester med ord. Han kan skrive dikt om ALT. Det står det respekt av! Jeg har noen saker jeg kan skrive dikt om, men det er litt mer begrenset kan jeg trygt si.
Dedicat skriver de vakreste, morsomste og herligste tekster om alt fra stålrør ved veien, til elg i solnedgang. Han maler vakre bilder med bokstaver og rim, om mennesker han møter eller skjæra på taket. Ja, du skjønner? Om ALT altså.
Av og til skriver han kommentarer i kommentarfeltet på rim til oss bloggere. Og det blir jo så spennende og morsomt å lese kommentarene da. Jeg synes derfor disse kommentarene fortjener litt større plass enn de får i et kommentarfelt. Så da lufter jeg de litt på bloggen av og til.
I går skrev jeg et innlegg HER, på diktform. Da kom denne kommentaren fra Dedicat:
Nydelig, vakkert i morgenens glød. Sakte farges din himmel rød. Ordene flettes i skjønneste strofer. Alt er så stille, det er ingen som roper. Mørket og lyset skiller lag. Det er ingen tvil – det gryr i mot dag.
Og her er et annet dikt, skrevet i kommentarfeltet, som han skrev i fjor da jeg hadde dukket ned i minner ved opprydning i barndomshjemmet 🙂
Minner så vakre, så såre og kjære. Bringer fortiden frem og så nære. Gjemt og glemt i skuffer og skap. Nå dukker de opp som det var i dag. Tiden blir brått så ufattelig lang. Du kjenner jo følelsen fra den gang. Det er som en islagt elv brekkes opp. Det strømmer inn over sjel og kropp. Minnene blir som en pensel i hånd. Maler inn dine fortidsbånd. Minner så vakre, så såre og kjære. Bringer fortiden frem og så nære.
Ta deg en tur innom Dedicat, han deler mye rart på bloggen sin. Og nå mener jeg rart i positiv forstand 🙂
