Dedicat er en mester med ord. Han kan skrive dikt om ALT. Det står det respekt av! Jeg har noen saker jeg kan skrive dikt om, men det er litt mer begrenset kan jeg trygt si.

Dedicat skriver de vakreste, morsomste og herligste tekster om alt fra stålrør ved veien, til elg i solnedgang. Han maler vakre bilder med bokstaver og rim, om mennesker han møter eller skjæra på taket. Ja, du skjønner? Om ALT altså.  

 

 

 

Av og til skriver han kommentarer i kommentarfeltet på rim til oss bloggere.  Og det blir jo så spennende og morsomt å lese kommentarene da. Jeg synes derfor disse kommentarene fortjener litt større plass enn de får i et kommentarfelt. Så da lufter jeg de litt på bloggen av og til. 

I går skrev jeg et innlegg HER, på diktform. Da kom denne kommentaren fra Dedicat: 

 

 

 

Nydelig, vakkert i morgenens glød.
Sakte farges din himmel rød.
Ordene flettes i skjønneste strofer.
Alt er så stille, det er ingen som roper.
Mørket og lyset skiller lag.
Det er ingen tvil – det gryr i mot dag.

 

 

Og her er et annet dikt, skrevet i kommentarfeltet, som han skrev i fjor da jeg hadde dukket ned i minner ved opprydning i barndomshjemmet 🙂

 

 

Minner så vakre, så såre og kjære.
Bringer fortiden frem og så nære.
Gjemt og glemt i skuffer og skap.
Nå dukker de opp som det var i dag.
Tiden blir brått så ufattelig lang.
Du kjenner jo følelsen fra den gang.
Det er som en islagt elv brekkes opp.
Det strømmer inn over sjel og kropp.
Minnene blir som en pensel i hånd.
Maler inn dine fortidsbånd.
Minner så vakre, så såre og kjære.
Bringer fortiden frem og så nære.

 

 

Ta deg en tur innom Dedicat, han deler mye rart på bloggen sin. Og nå mener jeg rart i positiv forstand 🙂 

 

 

 

#blogg #dikt #dedicat