Det å ha lært seg tegnspråk, og å jobbe med døve, har ført med seg mange fine opplevelser. Tegnspråk er ikke bare et språk, eller en metode for å kommunisere med døve. Tegnspråk er også kultur. Tegnspråkmiljøet har en egen kultur, som forskjellige LAND har sin kultur.
Jeg har vært i døvemiljøet/tegnspråkmiljøet lenge, og man vet etter hvert hvem de fleste i miljøet er. Og vet man det ikke, så har man som regel noen felles kjente i det minste. Man blir som en stor familie eller vennegjeng.
I går da jeg var på Rikshospitalet for å operere panna, møtte jeg en døv dame. Det var utrolig hyggelig! Jeg har aldri truffet henne før, men fordi vi delte felles språk var det helt naturlig å snakke med henne. Vi hadde noe mer felles enn bare å være “syke” på en eller annen måte. Og samtalen fløt lett, som om vi var gamle kjente. Det var mange hørende der på venterommet også, men det falt seg mindre naturlig å snakke med dem. Venterommet hadde plass til kanskje 10 personer. Etter hvert kom det tegnspråktolker, som skulle tolke for den døve damen. Brått var vi 4 tegnspråkbrukere der på venterommet. Og som om ikke det var nok, så kom det plutselig et par som i “gamle dager” hadde jobbet på et aldershjem som mange eldre døve bor på. Majoriteten av de som satt på venterommet der snakket tegnspråk med hverandre. Det var utrolig gøy!! 3 timer på venterommet var faktisk ganske så hyggelig. Hvem ville trodd det?
Det er spennende med språk. Det er utrolig hvordan tegnspråk er nøkkelen inn i en for meg fremdeles spennende og rik verden. Selv etter 28 år i miljøet, opplever og lærer jeg fremdeles nye ting. Det er givende det! Verdens vakreste språk! Jeg elsker det!
Så fin opplevelse da. Ja, fingrene danser og snakker. Det er fint!!!!
Jeg kan ikke tegnspråk. Så fint det må være å kunne, og jeg vet at du bruker det på skolen hvor du jobber. Men for en fin opplevelse du hadde på venteværelset🥰
Så spesiell og fin opplevelse. Det er fasinerende nå jeg ser mennesker som kommuiserer med tegnspråk, det er så stilt og så levende. Det eneste jeg syns er dumt er at det ikke er likt over landegrensene.
Det er sjelden å treffe på noen som kan tegnspråk, så gøy for både deg og henne at dere kunne snakke sammen! 🥰 Man må som regel vente ei stund på sykehuset og andre steder, men 3 timer var utrolig lenge når man har time! 😳
dette hørtes koselig ut for deg ja ,ikke ofte en opplever det på venterommet
Blir rent varm i hjertet, jeg! Har jo blitt litt kjent i døvemiljøet jeg også – både gjennom Ivar som jeg var sammen med (han jobba med døve) og gjennom prinsessa! Det er helt spesielt – og språket i seg selv er nydelig! Klem <3
Kan tenke meg det var hyggelig! 🤗
Det er nok ikke sikkert at det hadde blitt en slik kontakt blant hørende, det hadde nok blitt slik at de fleste av de hørende hadde sittet med et blad eller en telefon i fanget uten å snakke med andre.m
Så gøy! Skravla gikk på tegnspråk på venterommet. Jeg kan ikke tegnspråk, men finner det fascinerende. Har du sett filmen Kjærlighet trenger ingen ord? (Film fra 80-tallet) Det er en scene der hvor en kokk og en kjøkkenhjelp krangler på tegnspråk. Den scena tror jeg er en av de film-scener som har fascinert meg mest.
Litt usikker på om jeg har sett den. Høres kjent ut, men kommer ikke noen indre bilder opp her. Ja, det var skikkelig spesiell og herlig stemning der på venterommet. Alle hadde jo sine “ekle sykdommer” å tenke på, men de var glemt en liten stund 🙂 Fin opplevelse 🙂