Jepp! Denne snuten var tidlig ute på lufting også. Litt før 08:30 sendte Anna-Lena en melding. Tur med bestemor-barnet hennes. Og jeg som er våken klokken 6 var jo selvfølgelig klar som et egg. Kl 9 var vi ute og trasket.
Det skjønne og rolige bestemor-barnet våknet ganske kjapt når vi var to, som skravlet, og hun var klar for verden og kafe-livet. En fin start på morgenen 🙂
Så ble det litt kultur i nærområdet…
Og litt natur OG kultur i Botanisk hage.
Og jammen dukket det opp lit mer gatekunst også 🙂
Må si at dette var en fin start på søndagen 🙂 Sol, blå himmel og kanskje 10-12 varmegrader…?
Tanken i dag var å dra til Sæter, som ligger noen stopp fra Ekeberg, for å spise lunsj med søsters. Sola skinte og temperaturen ikke så verst, så det var på med rød kjole…
Du har kanskje lurt på hva det er som er så vanskelig om dagen? Hvorfor min verden ikke er full av fargerike sommerfugler, men derimot en haug med grå, stygge nattsvermere… Vel… det ble liksom litt MYE her plutselig. Kjipe saker kommer noen ganger i flokk…. Du skal få en liten oppdatering på noe.
Hodepinen er stand-by på en måte. Jeg prøver ut med forebyggende medisin, men har ikke merket særlig forandring ennå. Kjenner det begynner å tære litt på humøret. Har lyst til å jobbe mer, men klarer ikke når jeg har vondt i hodet.
Det i pannen som ble fjernet viste seg å ikke være nok. Hudlegen hadde ikke fått med NOK. Det går dypere, og jeg må en ny runde. Denne gangen med kniv og sting. Kirurgi. Kjenner at det også bekymrer meg, selv om jeg har fått beskjed om at det vil gå bra.
Jeg har enda en legetime angående noe annet også i neste uke. Når den er unnagjort, vil jeg senke skuldrene NOE.
Våren ligger for døren, og jeg skal etter hvert glede meg i den. Danse noen små dansesteg, med flagrende kjole… Flakse av gårde sammen med de fargerike sommerfuglene… Skal bare få jaget bort disse kjipe grå først 😉
Det er sant…Alle faller vi litt i bakken av og til…går på snørra… Alle får vi skitt i ansiktet..får oss en på tygga på en måte..
Alle får vi lyst til å bare bli liggende der på bakken, med jord i ansiktet og grønske på knærne..
Og kanskje er det riktig at vi GJØR akkurat det.. En stund.. Sutrer litt, og kjenner litt på hvor vondt det var å falle, få blåmerker, på knærne grønske på klærne og bakken i ansiktet..
Det som imidlertid ikke gagner noen…og aller minst en selv..er å “gro røtter” der man falt.
På et eller annet tidspunkt, og egentlig jo før jo heller, er det viktig å reise seg igjen. Gjøre en skikkelig kraftanstrengelse… Komme seg opp..Børste jord av klærne. Tørke vekk tårestrømmen.
Ta fatt på veien videre…
(Jeg synes det var perfekt med en liten reprise på dette innlegget, siden jeg har fått verden litt i hodet i dag, og det kjennes rimelig urettferdig med alt som skjer for tida 😛 Men jeg skal komme meg opp igjen…snart.. )
Jeg trenger tydeligvis en påminner om å sette skikkelig pris på de gode dagene. For nå er det jammen meg nok grisebank i min retning fra verden synes jeg. Her dunkes og filleristes det om dagen.
Dårlige saker kommer trillende som perler på en snor. Høres fint ut, ikke sant? Perlekjede og greier. Vel, perlene er fulle av søle, spør du meg.
Snart skal jeg slutte å syte, og trekke fram de fine tingene. For med et bakteppe fullt av dritt, er det heller ikke vanskelig å se de fargerike og hyggelige tingene når de dukker opp!
