Nå begynner det å skje ting her! Endelig 🙂 Må inrømme at dette kanskje er noe av det tøffeste jeg har vært med på.. På en stund i alle fall 😀  Å gå å vente på ny operasjon, med et åpent sår i panna. Vente på svar på kreftprøven som var sendt til laben. Daglige besøk til Rikshospitalet for å få stelt såret i panna så det holder seg “bra” til neste operasjon. Såret føles som det er giga-stort. Mye større enn det er. Føles som “tidenes grop”. Litt sånn følelse som når du har bedøvelse hos tannlegen, og hvor alt kjennes super-forstørret. Stramme bandasjer rundt hodet, som klemmer øyelokkene nedover, og lager hodepine. Krem som lekker ut og ja…

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Men jeg kan ikke få rost Rikshospitalet nok, tross alt. De har gjort alt rett. Men noen ganger vil ikke kroppen være med. Personalet på Rikshospitalet, superkoselige. Jeg føler meg godt ivaretatt, selv om dette har føltes litt traumatisk for meg.

Og nå skjer det ting. Svaret på kreftprøven som var sendt inn, viste at alt var vekk. Og da kan de “lappe meg sammen”. Og det skjer på fredag. 🙂 Når jeg bare VET er det lettere å vente også.

Etter sårstell i dag var det nesten ut å feire på kafe! Jeg er så glad som bare en Frodith kan bli! Litt vanskelig å VISE det, siden bandasjen presser øynene nedover og ikke lager smileøyne. MEN… Jeg lover! Skikkelig glad er jeg nå!

Tror jammen jeg må gå å kjøpe garn!