Ja, mange av oss er vel vant til å ha en litt nedenifra- og- opp vinkling i vårt forhold til Stortinget kanskje…? Vi er vant til å se OPP til de som sitter øverst og lager regler, bestemmer, fordeler styring, har det overordnete ansvaret… Det er DE der oppe, “høyt på strå”, og VI her nede på grassrot-nivået… Synsvinkelen og opplevelsen av hverdagen er helt klart forskjellig for DE som styrer og bærer mye av ansvaret , og for den vanlige mannen i gata, som rusler rundt der ute…..
For oss blir det som å se det hele “from a low angel”….Kanskje ikke så mye som på dette bildet, men dog… 😉
Liker du å ta bilder fra andre vinkler enn det som er vanlig?
Ja, du tror kanskje jeg juger nå? Du vet at jeg av alder er “bare” 48 år, og i noen kretser kan det betraktes som IKKE- GAMMEL liksom… Men akkurat nå, tror jeg at jeg er nødt til å innrømme at på innsiden er jeg visst eldgammel… I enkelte sammenhenger vel å merke…
Jeg har oppdaget at jeg har blitt mer og mer, la oss kalle det UKOMFORTABEL, med endringer… Det startet i forhold til jobbsituasjoner… Så lenge alt er som vanlig, er jeg en spretten, liten ungsau, som fyker rundt og er i mitt ess. Jeg er “dronningen av lærerrollen” og “kongen av trivsel”.
MEN så fort det sniker på seg noen endringer, noen uvanligheter, noen som røsker litt i komfort -sonen min… ja da kommer det plutselig en stokk nærmest snikende inn i den ene hånden min… Jeg blir fryktelig ukomfortabel…og spretter veldig lite må jeg innrømme…
Ta for eksempel endringene gjort av blogg.no på utseende inne i editoren.. (er det det det heter spør jeg med knirkende “gammel-stemme”….). Når den skjermen plutselig sto der som et spøkelse i lunsjen i dag, og blinket med sine skummelheter, da ble jeg nesten grå i håret og over 100 år i løpet av et sekund…Jeg kjente svetten piple, og ansiktet bli rødt… Og tenkte at jeg ALDRI ville klare å skrive så mye som en liten kommentar en gang…
Så om du ser en gammel krok som humper avgårde med stokken… NESTEN på vei til å stikke av fra det hele….vel da er det nok Gammel-Frodithen i meg som er ute og “løper.”.. Og nekter å være med på dette…
Men siden det fremdeles bor en LITEN ungsau der inne… så KAN det hende jeg snur og går tilbake til data-maskinen min… og til-og-med smiler litt…om et par uker 😉
Av og til må man tillate seg litt flere bilder…for å få med noen poenger… For hvor viktig er ikke dette stikkordet… Tenk på alt som befinner seg bak de ulike dørene her i verden..
En vakker dør i Barcelona… Hva skjuler seg bak Gaudis dør…?
Hva er bak disse veggene, og denne døren…? Hvem bor her? Hvem bor IKKE her…?
En rødmalt dør, og en katt ved murhuset inngir tillit og gir et inntrykk av noe koselig innenfor..
Og hvem ville gjettet på at disse to dørene skjuler toaletter?…. På Senja…
Og hvor viktig er ikke DENNE døren for de fleste av oss liksom? ;-D
Tenker du ofte på hva som befinner seg på andre siden av en dør?
Jeg har før her inne satt spørsmålstegn ved HVA som er kunst? Og hvem det er som bestemmer eller definerer hva kunst er? Og nå er jeg jammen PÅN iGJEN!
Er det kun et etablert kunstmiljø i landet, som plukker ut og bestemmer hva som skal pryde det offentlige rom? Er det NOEN folk i samfunnet vårt som på forhånd har bestemt hva som skal henge på offentlige plasser, kulturhus, gallerier, biblioteker osv?
Her er f eks utsmykningen på Oslo Spektrum, helt sikkert godkjent av “Norge” og “Oslo” på høyt hold….
Er det sånn at gatekunstnere har lov å kalle seg kunstnere, og kan pryde ulike grå vegger her og der, uten å spørre det etablerte Norge om lov og uten å få godkjenning om hva som er “pent”?
Hvorfor har et naturalistisk/natur-tro bilde mer rett til å pryde et kulturbygg, men et grafitti-bilde blir fjernet fortere enn svint, hvis det skulle dukke opp på en nitrist, grå murvegg, på undersiden av en bru ved elva? Eller på et falleferdig bygg i skogbrynet?
Og igjen: Hvor går grensene for hva vi kaller gatekunst?
Mange er enige i at noe gatekunst eller grafitti kan være vakkert, og kan “få lov” til å pryde enkelte utvalgte vegger.. Noen mener at det er greit om de også dukker opp på litt “ulovlige” vegger, så sant de er PENE, og fargerike…Men så kommer spørsmålet da:
-HVA er pent da? Og for hvem? Og er ikke kunst i mange former ment å provosere oss litt innimellom?
Jeg trodde jeg hadde sett det meste av grafitti i byen, men stadig dukker det opp nye ting jeg ikke har sett. Noe vakkert, noe så stygt at jeg ikke har villet vise det her før. Jeg ble fryktelig provosert på et slags vis… Fordi jeg ikke visste hva som var meningen med disse bildene, og jeg ble rett og slett bare litt kvalm ….
Så da har vel kunstneren/gateartisten gjort noe med meg da, fått meg til å tenke….om ikke nødvendigvis på det HAN tenkte…Men TENKT det har jeg…
Her under er et bilde jeg liker godt, selv om de er aldri så ulovlig plassert
Og dette jeg så på Grønnland nylig, er nok malt på en vegg med tillatelse…Det så så forseggjort ut.
Men SÅ kom det EKLE jeg ikke klarte helt å skjønne om var MENT sånn….eller om noen andre har vært og forkludret bildene til den opprinnelige kunstneren…
Hvertfall synes jeg de var ekle, sånn som de var NÅ. De henger på nedsiden av Postgirobygget i Oslo. En vegg som er NI-TRIST og fint kunne trenge litt farge og liv, men hvor går grensen som sagt for hva som gir LIV og som er en berikelse… Og hva er bare litt ekkelt?
Denne var ikke så VERST, og var den første jeg så…
Fargene her er fine, og jeg trodde først den ikke var så verst, men så så jeg alt blodet ved nesa…. Er det kunstneren selv som har ment å ha det røde dryppende der?
For her kom nemlig flere av samme slaget… Og jeg ble mer og mer ilter…
Jeg begynner nesten å lure på om noen forsøker å ødelegge for den opprinnelige kunstneren, eller tolker jeg dette feil?
Hvertfall har disse bildene ligget i arkivet mitt en stund, jeg har tenkt mye over kunstbegrepet, og hva vi liker å omgi oss med..
Og for meg er dette bare ekkel kunst, sånn det er nå i hvertfall… Eller ikke kunst i det hele tatt… Selv om meningen er å provosere muligens..
Er kunst for deg noe som skal pynte opp?
Er kunst for deg noe som skal få deg til å tenke litt?
Ja, i dag er jeg så overrasket at jeg var et eneste stort spørsmålstegn da jeg våknet…??
Du som har kjent meg en stund, vet at jeg er en skikkelig morgenfugl.
Jeg våkner nesten før kl 6, og så fort øynene spretter og jeg setter meg opp i loddrett stilling, så kvitrer jeg med den beste stemmen jeg har…Vel, det er liksom til hverdags… Hverdags-Frodith..
Men så skjedde det noe her i sommer, og egentlig har det vel holdt på en stund…. Senga begynte å plage meg etter en viss tid…
Jeg sov som en engel….eller en baby jeg… når jeg la meg… Så fort hodet var på puta: NULL problem…. zzzz
Men jeg våknet hele sommeren igjennom SENEST kl 8, av et monster som befant seg i senga…Og det var ikke samboeren,men noen små ekle stikke-greier fra undersiden…
Så da lå jeg der da…. Morgen etter morgen, med sammenknepne øyne i et fortvilet forsøk på å få et par timer til… Uten hell… Kroppen måtte opp..Og JEG også med den… 😉
Vel, nå er hverdagsfuglen Frodith i gang, og jeg LIKER jo nærmest å stå opp kl 6 jeg i hverdagen… Og NEI, vi har ikke fått ny seng ennå..Men så var det helg da… og jeg skulle så gjerne ha sovet LITT lenger enn kl 7-8 liksom… Spesielt når det har vært fest oppe til langt på natt i går kveld…Men det har jo vært umulig å overtale senga til NOE etter kl 8, hva søvn angår… Men jeg gikk på med friskt mot i går kveld.. Og sovnet så søtt som bare det…
Og klokka 9 så jeg sånn ut…. Lurer på om de inni madrassen….de “pågående” segne-fjærene har flyttet ut?
Hvertfall våknet jeg med et “brak” kl 10!!!! Og da skjønte jeg ingenting!! For å sove til kl 10 har jeg ikke gjort siden jeg gikk på videregående nesten… Og jeg har DRØMT en hel masse som jeg husker også… Og jeg husker ALDRI drømmene mine!Er det sånn at alle drømmer egentlig inntrer etter kl 8 og at jeg derfor ikke har drømt en drøm siden 1985? 😉 Eller er det sånn at et ungdoms-dovendyr har flyttet inn i kroppen min??
Vel, nå er jeg hvertfall i gang, og vurderer og ta examen artium om igjen ;-D
Jeg har vært på en liten fotosafari i dag, fordi en som holder på med foto-challenge har tross alt litt av noen utfordringer foran seg….litt å jakte på….. Her skal kreativiteten flyte, og bilder knipses,så det er bare på med god-skoene, kamera i ene hånden og veska i den andre, og så er det tid for å møte søsteren min….
Vi fikk tatt en del bilder av det mer kreative slaget, men vi fikk også tid til kaffe, lunsj, is, shopping og en liten rusletur på Kunsthåndverks-marked ved Kirkeristen. Det er en årlig happening der nede, og vi har på en måte litt “snublet ” over det hvert år.
Enda godt vi ikke SNUBLET, helt på ordentlig, for disse vi så var av glass 😉
Jepp, her hekles det videre, og innimellom spises det is, for å feire bursdagen til bloggen….
Og som du ser er tema six o`clock , og det er vel ingen tvil her om at på klokka SEKS, så lå det en krone- is …og at heklepinnen HELT KLART ligger og peker på “6-tallet-” ?? Ingen tvil? 😀
Neida, jeg har ikke bursdag som du har glemt ;-D Jeg hadde jo bursdag 18. mai..Og heller ikke har jeg startet tegneserie-blad, selv om det er kanskje noe jeg skal tenke på 😉
MEN jeg tenkte det egentlig var på tide feire bloggen min litt. Og i år ,som i fjor, så har jeg så klart glemme det litt….Så jeg er litt på etterskudd.. Men den 14. august 2012 skrev jeg mine første ord her inne, og det har jeg aldri angret på. Etter den datoen har jeg vært en energisk og hengiven blogger! Og det er litt meg: GJØR jeg noe, så gjør jeg de skikkelig…til jeg ikke gidder mer. Men mens jeg holder på, skal det gjøres med engasjement. Og DET kan hvertfall ingen beskylde meg for IKKE å ha vært. .. For engasjert her inne på blogg, DET er jeg hvertfall 😉
Men altså, da feirer jeg litt 2-års dag her i dag, og deg gjør jeg med å reposte mitt første lille innlegg:
Min første skoledag
Overskriften skulle vel tilsi at jeg er en 6 år gammel jentunge,eller mor til et barn som snart tar fatt på sin første skoledag. Men neida, her sitter en langt eldre “jentunge”, med masse sommerfugler i magen.. Og årsaken er opprettelsen av denne bloggen. Litt skummelt er det å begi seg inn på noe slikt. Mest på grunn av de tekniske tingene, som jeg ikke skjønner filla av ennå, men også fordi jeg ikke vet hva det vil si å HA en blogg. Men siden jeg har lest blogger en stund, har fått behov for å lage lengre og lengre kommentarer i andres blogger, så har jeg innsett at jeg kanskje har et behov for å komme med noe mer på egenhånd. Så nå har jeg altså tatt mine første skritt inn skoleporten i dag: Med gul ransel, som foreløpig inneholder litt for tunge og vanskelige bøker, og med LITT bankende hjerte gleder jeg meg til å treffe de andre i “klassen”.
Ja det var de første vaklende skrittene jeg hadde, og siden har det vært mange skritt, på etterhvert mer STØ bein…
Så hipp-hurra for Frodith-bloggen, jeg skal jammen spise litt kake i dag, og det blir IKKE cyber-kake 😉
