Kjærlighet har ingen farger..
Kjærlighet har ingen alder..
Kjærlighet har ingen kjønn..
Kjærlighet har ingen status..
Klokken var 10. Solen sto høyt allerede.. Støvet virvlet bortover den dampende asfalten. Noen var begynt sin travle dag, på vei mot jobb. Enset ikke de to som lå i en haug ved sideinngangen til Oslo Sentralsjatsjon, nærmest på broen over den trafikkerte Schwigaardsgate. To av byens litt “slitne gutter”.
Posene deres lå strødd i ring rundt dem. Man kunne ikke høre en lyd fra der de lå. Side om side. Bråket fra tungt trafikkerte Schweigaardsgate var det eneste man hørte denne varme sommermorgenen. De sov tungt så det ut til. Jeg håpet i det minste det var sov de gjorde…
Det var da jeg så det… De holdt hender der i søvnen. Partnere? Venner? Det spiller ingen rolle… Kjærlighet og trygghet hos hverandre. Vakkert midt i tristheten.
(En liten reprise på en sterk opplevelse jeg fikk for en stund siden. Tankene mine gikk til denne opplevelsen i dag, uvisst av hvilken grunn. Derfor en liten repost 
)
Så vakkert skrevet og jeg kjente klumpen i magen når jeg leste det. Trist men vakkert
Dette er så vakkert og litt vemodig at jeg får klump i halsen
Det er godt å føle trygghet fra en annen <3
Absolutt vakkert, tross den triste settinga
Kjempenydelig og rørende skrevet
Ønsker deg en superfin mandag, og ei kjempefin og god uke
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Alltid godt å ha en hånd å holde i
det er alltid godt å ha noen å holde fast ved når livet er tungt og vanskelig,vakkert skrevet
Litt trist og litt fint på samme tid
🥲
<3<3<3
Det er mange slike tragedier rundt om i verden. Tragisk…
Ble rørt av det du skriver. Så fint du fikk fanget det vakre midt i det triste