Noen er kultursnobber… De går på utstillinger og gallerier, snakker høyt og besserwissende om det de ser, slik at andre skal høre dem. Slik jan de sole seg litt i glansen av kunstneren, som om de selv skulle gjort noe stort..
Noen er aldri på utstillinger, synes det er noe stort tull og snobberi og tar seg heller en tur på bingo.
Men HVEM og HVA er egentlig kunsten til for?
I tidligere tider kun kunst lett være en form for protest mot samtiden, datidens samfunn. Man malte din protest, i “mangel av” et demonstrasjonstog. Det kunne være at kunstneren ville ta et oppgjør med “elitens” snobberi og luksuriøse liv. Men for å leve av kunsten sin, måtte de kanskje gå på akkord med seg selv, bli en del av snobberiet.
For hvem er det som kjøper kunst? Den gang som nå? Jo, det er jo folk med penger det. Kunst er dyrt!
Ære være de som skaper kunst i det offentlige rom! Eller de som skaper kunst billig nok til at de fleste kan kjøpe det. Men da igjen… Hvordan skal kunstneren kunne leve av det??
I dag svinset jeg innom markedet på Kirkeristen, på vei hjem. Et årlig marked. Kunsthåndverk. Masse flotte ting. Som få har råd til. Men jeg liker å gå å se. Det koster ingenting. Og gir meg noen tanker.. som nå..