På livets scene i mylderet av masker, kostymer og rekvisitter tripper all verdens aktører skuespillere, inspisienter, regissører
Og der midt i en scene fra Livets teater kommer DU dansende inn fra siden Litt forsiktig, prøvende, Uten maske, med selvvalgte kostymer og alle de nødvendige rekvisitter
Noen prøver å dytte deg til siden entre scenen FØR deg Si DINE replikker, ta DIN rolle
Du må selv trå fram Sette en albu i siden på noen Kreve den rollen som faktisk er din
Du må sørge for at hovedrollen i ditt liv faktisk er din
Av og til kjenner du kanskje på at du ikke betyr noe? At det ikke spiller noen rolle om du “er her” eller ikke?
Av og til tenker du kanskje at du i den store sammenhengen ikke utgjør noen forskjell?
Vel, sånn i verdenssammenheng er vi kanskje ikke så betydningsfulle hver og en av oss. Men i litt mindre skala så skal jeg love deg at du betyr ganske så mye for mange. Det DU gjør i en dag kan påvirke EN, som gjør at DEN igjen gjør noe som kanskje ikke ville skjedd om ikke du hadde gjort ditt. Det DU gjør kan lyse opp i noens hverdag, slik at de lyser opp i noen andres. På den måten blir det kanskje ikke bare små-skala ut av det en gang. Men faktisk kan det spre seg litt. Gode ting kan få ringvirkninger, akkurat som dårlige…
“Liten tue kan velte stort lass“, trenger ikke nødvendigvis være noe negativt… Spørs hva man vil med lasset Tenk litt på det!
God fredagskveld, og husk at du betyr en hel masse!
Ja, det er sommer fremdeles, er det ikke? Ikke at det spiller noen stor rolle egentlig. Fredag er det uansett. Og kjole kan man ALLTID ha på seg. Året rundt. Bare å finne fram en tykk strømpebukse, og en kjole du liker godt. Så er man liksom i gang med kjole-fredagen
Nå er det altså kjole-fredag. En hel helg ligger snaaaaart for døren. Og det er akkurat DET som er med fredagene. Alt det frie, deilige som ligger der foran oss. Som vi ikke vet hva er ennå. Den pirringen som ligger i en fredag. Det er jo DET vi feirer.
Jess! Thats me! Jeg startet ut riktig så “fresk” og gal i dag tidlig. Mye energi på gang for tida.
Faktisk så mye energi at jeg og Ingrid dro og trente etter jobben.
Dette bildet er ETTER treningen, og vi slo i alle fall fast at selv om kroppen var rimelig “skrøpelig” etter sommerferie, vond rygg og null trening på 3-4 uker for min del, så var vi i alle fall i bedre “stand” enn da vi startet i august i fjor. Så det så!!
Målet er å bygge seg opp igjen, så jeg unngår alt av dustete vrikkinger av ryggen, få mer energi, i tillegg til å kunne ha en “funksjonell” kropp i framtiden også. Målet har aldri vært å bli noen “body-builder”
Jeg fant jo skikkelig gleden ved å trene i fjor. Så jeg går egentlig i gang igjen med et smil om munnen. Det ga mer energi, og gjorde at jeg synes vinteren var “morsommere”.
Lukten av sjø Smaken av markjordbær Synet av markblomster i støvete grøftekanter Følelsen av skarpe skjell og tang under følsomme barneføtter Kilingen i magen ved tanken på den første isen Lyden av måker og skrensing fra viltre sykler
Her er noen sommersaker…..
Jeg ble for et par uker siden med på fotoutfordringen til Dixierose Nå er jeg ved veis ende. Jeg har hoppet litt fram og tilbake, så SOMMER ble mitt siste stikkord for denne gangen
Foruten om å lage mat så er interiør noe av det kjedeligste jeg vet. Rar sånn.. Jeg har mye kunst på veggene. Bilder både i olje, tegninger og av glass. Det er småkjente kunstnere. Ikke “Munch-størrelser” kanskje, men “størrelser” JEG liker.
Men altså pyntegjenstander….veldig få.. Men de to gjenstandene jeg har er innmari fine også da! Og her er den ene:
Sommerfugl-damen min!
Se på det vakre, glade ansiktet! Kunstneren her er: Lillian Vedvik, og hun kaller figurene sine for alver. Men for meg er dette sommerfugldamen, som jeg blir blid og glad bare jeg går forbi.
Fotoutfordringen til Dixierose begynner å nærme seg slutten. Jeg har bare en oppgave igjen etter denne, og det er SOMMER. (hoppet over en dag, og det “straffer seg” nå
Her er klokken 17. Hans har muligens fylt dansekortet sitt andre steder. Eller jeg VET han har vært andre steder og svingt seg. Ikke bra. I Oslo har ikke JEG sett mye til han i alle fall. Og jeg er VELDIG glad for det altså.
Bakken ved Jernbanetorget var tørrere en jeg har sett den de siste 14 dagene… Rart egentlig. Jeg er kledd “til tennene” med regnjakke og paraply, og regnbukse i nettet, HVER DAG! Så de hadde solgt ut alt av regntøy på xxl, pga mye regn i Oslo.
Vel, de kan få låne mitt. Jeg har foreløpig ikke fått særlig bruk for det…
I stad var det til og med litt sol på vei
Vel…vet jo ikke hva som skjer fra time til time nesten. Og med litt karma, for å tørke vekk fliret mitt, så kommer det vel bøtter og lass utover kvelden….
Jeg ba “her om dagen” om fotooppdrag jeg kan gjennomføre. Snike meg rundt å prøve å fotografere alskens rare forslag. Jeg har NOEN begrensninger, men ikke mange. Jeg tolker oppdragene på min måte, så jeg kan få til det meste. Her er oppdragene jeg har fått og gjennomført så langt, og deres oppdragsgivere
Jeg har stridd med denne…. Jeg er i jobb igjen, og på min jobb er det ikke akkurat flust av eldre folk. Og langt mindre folk som er forelsket i hverandre… Siden jeg har minimalt med tid utenfor jobben og “tilgangen” på gamle folk altså er heller dårlig, så har jeg rotet fram et arkivbilde som passer stikkordet.
Jeg har valgt en litt annen løsning enn normalt ville vært. Men man kan jo bare se for seg det gamle, forelskede paret sittende der en sen høstkveld. Kan man ikke?
Tenk litt på det!
