Er dette egentlig bare et tre?? Nå tenker du sikkert: : “Å  jasså, nå er hun i gang med disse dype filosofiske greiene sine igjen…” Vel, du som kjenner meg litt vet at jeg har vel ikke DET som spesialfelt, men samtidig vet du også at det lgger MER bak hvert innlegg, enn det du først får inntrykk av… Ikke sant.. Altså ikke døm etter det første inntrykket… Og det er det jeg mener med de små betrakiningene mine i dag også.. En liten tur gjennom byen i går fikk meg inn på en hel masse tanker, etter å ha ligget langflat med oppkast og diare i 5 dager, blir hjernen spinnvill når den får litt “føde”, dvs litt impulser utenfra…

Altså: Oslo er så mye mer enn det utgir seg for ved første øyekast.. altså viktig å ikke la førsteinntrykket blende deg helt..  Som med dette treet… Er det virkelig bare et tre? Eller er det også verdens fineste klatrestativ? Jeg fikk nemlig sinnsykt lyst til å klatre litt her, selv om jeg var slapp og sliten, og ikke hadde EN muskel igjen i kroppen etter å ha ligget så lenge…. Men jeg klatret ikke da.. Det gjør vel ikke 46 år gamle damer…? Hvertfall ikke helt alene?? Oslo er altså denne parken og dette treet… men det er også:

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Butikker som denne, med artige og rare klær, som du kanskje ikke ville finne i en annen by, og fine rosa hus som speiler seg i butikkvinduene.. Det er det som er så herlig, det er så variert.. Og det var det som fikk meg til å tenke litt, da jeg gikk forbi de ulike “lagene” av Oslo, man blir nesten dratt gjennom forskjellige tidsepoker.

Fordi da jeg gikk forbi denne butikken, som er et av mine favorittbygg, sånn utseende messig

Så får det meg til å tenke på barn og ungdom som leker med spray-bokser ved t-banene, som surfer på t-bane-takene, som leker med skateboard i de asfalterte gatene, og som har med Iphonen i en gull-lenke fra bukselomma.. Og som aldri i verden har hørt ordet: “kappe-land” eller “kaste på stikka”… Men som sagt, byen har mer å by på enn man tror… det gjelder også barn og ungdom.. De er helle ikke alltid som man tror ved første møtet, og de er heller ikke EN gruppe, men så veldig,veldig forskjellige.. Fordi da jeg svingte opp gaten, bare ca et kvartal lenger bort, har vi dette.

Nydelige Rodeløkka, som er en gammel bydel, gamle fine hus, som står slik de var, det har bare flyttet inn nye folk etter 1920, men veiene og bebyggelsen ser helt lik ut.. Og da jeg tuslet rundt i gatene der, hører jeg plutselig noen glade barnestemmer, og en som roper : “pol”, og jeg er nesten SIKKER på at de lekte “høl-i hatten” borti der… Eller kanskje er det noe jeg ønsket å høre, fordi jeg befant meg i dette området…?

Det som er helt sikkert hverttfall er at når jeg kom til disse leilighetene, som går under tilnavnet “fengselsblokka”, så sto det to yre, skrikende, hvinende små-jenter på en 10-12 år,og sprutet på hverandre med små vannpistoler…

Jeg ble først litt stram i ansiktet, fordi det nesten traff meg.. men så så jeg det herlige i det… Det er ikke SÅ stor forskjell på når vi vokste opp,og på en del av disse barna… Javel, så tegner de kanskje på en vegg de ikke skulle gjort, eller skater i gatene uten hjelm… men så leker de jammen meg høl-i-hatten og med vannpistol OGSÅ, når de bare får tid og ro Det er mer som skjuler seg bak hver og en av oss, enn det frøste inntrykket man får

Har du lett for å dømme folk etter førsteinntrykket?

Her er det skjedd noe i papirene mine. Inneuteferdig har ikke bursdag i dag!! Trykkfeil Det var en annen dag. Men søt er hun uansett, og det blir vel kanskje kake en annen dag

Jeg har valgt og ikke være så veldig personlig på bloggen min, dvs jeg  mener jeg er personlig NOK til at det blir hyggelig og moro for andre å lese. Og for meg er denne bloggen et sted hvor jeg kan kose meg, lage fjas, utfolde skrivegleden min, bli litt kjent med folk og mest av alt ha det gøy.. Men jeg har valgt å ikke ville bruke mitt eget navn på og i bloggen, for jeg vil ikke bli LETT opp så lett. Samtidig er jeg klar over at det er mange som PLUTSELIG kan befinne seg her inne,  som jeg ikke vet om, og jeg ser dem jo ikke alle sammen, så for meg er det litt riktig å ha en blogg  hvor jeg ikke legger ut om ALT mulig rart. Trives best med det. En del av de som er bloggvenn med meg, vil allikevel vite at jeg kan stikke innom på bakrommet (det hemmelige rommet som er merket MELDINGER for oss på bloggene) og skravle litt på et litt annet plan. Her snakker vi mange ganger om mer private ting, bare to sammen. Og ingen andre ser.. Og det er fint sånn, synes jeg. Så kan man bli litt kjent der om man vil. Når man er rundt og kommenterer hos folk, legger man også igjen litt andre sider av seg selv, som ikke nødvendigvis ligger i et eget innlegg.  Så dette var litt om det hemmelige livet på blogg

Derfor tenkte jeg i dag å være litt mer personlig å fortelle noen småting. Jeg ble født for snart 47 år siden (hm…) den 18. mai Og tenk at denne runde lille jenta over her, som er HELT LIK en ung utgave av INGRID ESPELID (du vet hun matdronningen på tv, den aller første?) skulle vise seg å bli SÅ dårlig, ja faktisk nesten helt elendig til å lage mat… Jeg har null interesse for det liksom.. Å spise er jeg glad i, men er ikke interessert i matlaging eller andre husllige sysler for den del..

Jeg vokste opp ute på landet, på et tettsted noen mil utafor Oslo. Med mor, far og to eldre søsken. En søster som er 5 år eldre og en bror som er 8 år eldre. Min oppvekst har vært den beste,  i en positiv familie, med mye latter og moro, og en del fjase-ting på programmet i familien både i ferier og til hverdags. Det er nok derfor jeg er en stor tilhenger av en del fjas og tull her også, for å gjøre livet så lyst og lett man KAN

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter videregående har jeg gått Romerike folkehøyskole med teaterlinje, tatt lærerutdanninng i Alta (herlige år),  og også tatt tegnspråk-tolk- utdanning. Jeg kan altså både jobbe som lærer for døve som jeg gjør nå, og har gjort i 16-17 år, og jeg kan jobbe som tolk. Det har jeg bare gjort 1 år på fulltid for noen år siden. Jobben min som lærer for døve er nærmest en livsstil, det er en spennende og spesielll jobb som krever mye av meg, for at jeg skal gjør den best mulig. Og jeg gjør ALLTID mitt beste.

Jeg liker å trene litt løpe helst,men hatet det helt fram til jeg var over 40, og hadde ikke trent det slag før jeg var rundt 42. Så det er altså aldri for sent å starte Jeg røykte også til jeg var ca 42., dvs det er heller aldri for sent å slutte å røyke. 

Jeg har bodd i kollektiv, da jeg var i 20-årene, på to forskjellige steder. Jeg har reist litt i Europa, og vært i Thailand i tillegg.

Elsker å gå tur i fjellet, i skogen og ellers hvor som helst egentlig, så lenge jeg har godt selskap når jeg går, og litt niste i sekken. Vel, det var dagens lille info-hjørne Nå fikk jeg så lyst til å gå tur, at i dag skal jeg   pakke meg inn, og ta sjansen på en tur utt i verden igjen..

(bildet er tatt påsken i fjor…. denne har jeg jo bare ligget her..)

Har du noe spennende på programmet denne siste dagen i påsken