Hi-hi… På vei hjem i dag GIKK jeg, ingen løping i dag.. støl og fæl.. Men man får liksom sett litt mer når man går, og det er jo en stor fordel 🙂 Fikk øye på et skilt, som måtte foreviges.. Det er altså et utsalg av stemødre oppi veien.. Så hvis du skulle mangle en mor av noe slag, en svigermor, eller som her en STEMOR, så kan man få de billige her i området… Og ikke nok med det, men man kan faktisk få de i SKÅL også. Altså en stemor i skål, til den nette sum av rundt en 20 kroning.. Dette er ingen stor stemor, men en du kan ta fram når du er HELT i beit… for hun er bare ca 17 cm, så kan jo bare gjemmes unna de gangene man er litt utilpass med henne og synes hun maser for mye 😉
Det er sånn at jeg liker å tenke på meg selv som litt impulsiv, en som liker å hoppe litt i ting….uten for mye planlegging, tar ting veldig på sparket, litt på hælen. Det høres litt fint ut liksom… Der sa jeg det…..: “liker å se på meg selv som….”.. For hvor impulsiv er jeg og hvor vanedyr er jeg EGENTLIIG?… 😉
Man våkner om morgene til vanlig tid kl 6, klokka ringer, skal på jobb… Man slenger beina utenfor senga, finner en t-skjorte for å ta morgenkaffen i sofa-kroken… som vanlig.. før man setter i gang dusj, påkledning etc. Hvor bekvem og løs og ledig er jeg EGENTLIG da, den morgenen jeg våkner, ikke av klokka, kl 6, men av meg selv…. kl 7… Glemt å stille klokka. Likeve, 7 er tidlig nok til å rekke jobb, men det er jo ikke dette jeg er VANT til da…kl 7 liksom.. Hvor bekvem og på hælen tar jeg det da…? Eller den morgenen jeg våkner faktisk AV klokka… men det er tomt for kaffe… Hva gjør jeg NÅ … Det er jo nå jeg skal sitte å kose meg med kaffen og bloggen, for å komme i gang med dagen.. Men kaffen er ikke der, og kan jeg DA lese blogger og poste min egen…? Hm… Joda, jeg får som regel satt meg ned… Med et glass vann, og kanskje smurt en skive… Men noe er liksom feil… Og blogginnlegget… Det er jo som oftest klart kvelden i forveien… For det er så kjekt å få postet det på morgenen… Mange er jo vant til at det er DA jeg posteer mine innlegg som regel… Men hvor vanedyr er egentlig ANDRE? Det er vel helst MEG kanskje… som er så vant til å gjøre det sånn…Og da blir det liksom litt RART de dagene det ikke er sånn…? Men jeg klarer det jo… Det har jeg bevist for meg selv… noen ganger… At det GÅR å skrive et innlegg på en annnen tid også, og å poste de på HELT andre tidspunkter… Jeg er skikkelig løs i snippen jeg, og tar det HELT på hælen… fanataserer i vei og skriver innlegg en søndag formiddag f eks- GALE DAMEN, fordi jeg har brukt hele lørdagen hos en venninne… men man er liksom mest VANT til å gjøre det på den andre måten da… og det er vel best sånn vel…. 😉
Elller hva med den dagen jeg kommer på jobb, og timeplanen min er plutselig HELT snudd på, pga syke kolleger… Jeg må ta en annen gruppe, eller noen ekstra elever fordi det bare må bli sånn… Sånn er verden liksom.. Og det GÅR jo… Jeg klarer det jeg… Tar det på hælen som bare rakkern jeg liksom… Går bra det… bare litt smågrønn i ansiktet llksom… Hmff….!
Så HVOR vanedyr er man da egentlig?
Jeg har funnet ut at hvis det er ting jeg har LYST til, klarer jeg å ta ting på sparket med et stort smil 🙂 Hivs noen kommer overraskende på jobb, og ber meg bli med på en helgetur på sparket, alt er ordnet og kofferten står i bilen. Da ville jeg ikke ha noe problem med å reise avgårde, trenger ikke lange mentale prosesser for å forberede meg sånn sett… for dette er jo bare gøy… Ingen sure miner, bare POSITIVE sommerfugler i magen… DA er jeg impulsiv DA!! Helt spinnvill 😉 Slenger meg med både på det ene og det andre.. Bare så du vet 😉
Det er når vanene mine blir brutt av noe litt negativt, eller det impulsive består i å gå utenfor komfortsonen min på en litt FOR vaklete vei, f eks: holde et foredrag, måtte tegnspråktolke et sted uten forberedelse fordi jeg er den eneste som kan gjøre det akkurat da eller måtte gjøre noe annet hvor jeg er usikker på om jeg vil mislykkes eller lykkes med…. DA er jeg IKKE Miss Ipulsive, men likner mer Det Store Digre Vanedyret…
Så: hvor vanedyr er DU?
Er du impulsiv? Eller har du noen faste vaner, du er “bittelitt” knyttet til? 😉
Så var den altså unnagjort… Årets første løpetur.. vel LØPE er å ta litt hardt i… Jogge-ordet går til nøds… Men men den snegle-farta jeg hadde i dag, er det bare LITT fortere enn å gå…
Som du så i dag tidlig ( innlegg i dag tidlig) har jeg innsett at jeg bare MÅ komme i gang med trening nå.. Jeg vet jo at det går greit etterhert, hvis jeg bare får trent noen uker… måneder.. da er det ikke så verst lenger liksom…. Nesten så man synes det er litt gøy DA… Men det er bare det å komme seg til det målet da… Det krever faktisk at du MÅ gjennom de månedene da, først.. Og når du starter på 0 hver gang… Så blir veien fryktelig lang.. Med et lykke til fra samboeren og noen oppmuntrende ord fra bestevenninen min på sms, var jeg på tur ut døra for å ta fatt på denne grusomt lange veien…
Idag tidlig satt hjert utapå genseren, hamret som besatt, tørr i munnen, gruet meg fælt.. Og røyk-pusten fra 5 år tilbake, var på plass, og var helt oppe i ansiktet.. Så det var ikke lilla i ansiktet jeg ble, som jeg forventet i dag tidlig… Men ganske så grønn…
Og på veien, der kommer de andre, ALLE SAMMEN i hele Oslo… løpende oppover bakkene.. for dette er nemlig en veldig lur vei om du er litt nybegynner… som jeg stadig er… For det finnes en vei som går BARE nedover.. Man tar trikken oppover og så går man av, og løper nedover i 4-5 km ned til sentrum… hvis man klarer.. Og jeg tar stadig denne veien, når jeg skal BEGYNNE å bli i form igjen.. Jeg møter masser av folk… fordi det er jo INGEN som løper nedover… brotsett fra meg.. Så når jeg står krokete i kroppen og nesten spyr etter et par kilometer, så møter jeg DENNE smilende gjengen på ei oppover.. Ja-ja, hvertfall ingen som tråkker meg i hælene.. deilig… Noen synes det er juks å løpe bare nedover… jeg synes ikke DET. Som jeg har sagt til flere folk før, jeg er IKKE Bippe-stankelbein, og kan ergo ikke gjøre om beina mine til hjul.. så de MÅ LØPE uansett helling på veien.. Løpe må jeg uansett, ingen hjul som på denne karen… Altså er det ikke noe juks i nedover-løping men et godt tips til de som vil begynne å løpe…..
(google)
Og hadde det ikke vært for disse 4 under her, så hadde jeg ikke klart å løpe en cm faktisk… de har nærmest løftet og bært meg gjennom hele turen.. og det gjør de hver gang jeg skal begynne å øve på denne jogginga igjen. Jeg tvangshører på Abba hele veien, og de får meg faktisk til å flytte beina, det ene foran det andre, meter fo meter… og det er det BARE DE som klarer å få til… “Mamma mia.. here I go again…!” Skulle faktisk gjerne truffet dem, og gitt de en evig takk for hvor mange mennesker de må ha fått i gang til litt bevegelse…
Etter 25 minutter uten stopp, var det ikke snakk om å klare en cm mer… Jeg prøvde å gå litt og så begynne på igjen… HELT umulig.. Beina ristet og skalv, og ville bare ikke mer.. Og hun som hadde løpt forbi meg i starten, kom ENDA en gang og skulle forbi… På andre turen opp og ned igjen… Hun så ut som hun hadde løpt fra hun kom ut av mors liv.. Helt skrapet og utmagret og med typiske løpeføtter og løpe-tryne… så jeg tenkte bare for meg selv at JA… Vi er forskjellige… jeg kjører liksom mer Snegle-stilen, og er fornøyd med DEN liksom…
Jeg klarte å krøke meg opp bakkene fra sentrum, kun gående..krypende… Og vel hjemme har jeg bare inntatt sofaen, og akter å bli her for resten av dagen… Mulig for resten av uken… 😉
I dag begynner veien mot Galdhøpiggen… I et tidligere innlegg har jeg fortalt at jeg skal gå til Galdhøpiggen i juni. Jeg og søsteren min skal opp på bursdagen hennes, og turen dit starter på et slags vis i dag… Jeg må få opp kondisen… Etter en heller lat høst, som skyldes diverse ting , har jeg altså utsatt trening igjen og igjen.. Energien har vært HELT fraværende i høst, og det har også vært ting som har stoppet meg fra å trene som var helt naturlige årsaker: -treningsvennine kunne ikke, og da kunne jo ikke jeg heller…., jeg måtte kjøpe dunkåpe, for det var så kaldt ute… og det krevde hvertfall hver ettermiddag en hel uke og få kjøpt den kåpa….., jeg måtte være igjen på jobb og spise kake pga sjefen hadde bursdag… og det hadde jeg jo egentlig ikke lyst til.. men jeg måtte… Så treningen ble satt på vent… IGJEN… Og nå har jeg jo vært syk… LEEEENGE… og da kan man jo ikke trene… på uker etterpå… Men NÅ må jeg begynnne…
Turen begynner i dag… til Galdhøpiggen… for å si det sånn… for skal jeg klare å komme meg opp der på egne bein.. er jeg bare nødt til å være i bedre form enn i dag.. Det føles nå som jeg har røyka en 20-pakining på styrten… Og jeg har faktisk ikke røyket på 5-6 år… Hjertet sitter utenpå genseren allerede FØR jeg begynner turen… så nå er det bare å komme i gang… Så ikke jeg må få noen til å bære meg opp til Galdhøpiggen siste biten… Treningsbuksa er på, og jeg klarer ikke finne NOEN flere unnskyldninge for å la være… Så nå er jeg snart på vei ut døra… SNART….
Ull er gull, men nå er det snart slutt på gullet for i år, for min del… Nå er det over til bomull snart 😉 men likevel: Mange her på blogg lager mye håndarbeidsting, og strikker/hekler eller lager anne. Jeg hadde lyst å legge ut noe av det jeg hadde laget/strikket i løpet av vinteren, samlet på et innleg her.. Her er noe av det jeg strikket i forbindelse med konkurranser, julekalenderen, min og ellers til jul og etter jul 😉 Noen bilder har jeg måttet “stjele” på bloggene hos de som fikk tingene… Sorry folks! 😉 Jeg tenkte det var greit siden jeg har laget tingene og glemte å ta bilder før jeg sendte de… 😀
Dette var premie i det såkalte “frogge-konkurransen” min i høst.
Denne strikket jeg i julegave til min venninne 🙂 Tunika
Strikket til mamma etter jul 🙂
Og sånn ble nyfarget hår 🙂 Denne gangen ble det så rødt som jeg liker. Nå skal jeg ut å nyte verden, med søsteren min og mamma, ute på bygda 🙂 Det later til å bli en herlig dag 🙂
Kan dere se for dere overskriftene, i fete typer? Som den over her.. Du ville nok kjapt SNAPPET med deg bladet, i et upåaktet øyeblikk på tannlegekontoret, og stappet det i vesken din.. Fordi du visste det gjaldt meg.. Og så gledet du deg, til å ta det fram, i smug, på kjøkkenet, når de andre var benket foran tv-en, for det var jo greit å vite hva denne mega-kjente skuespilleren fra Skottland, hadde foretatt seg på Månen!! 😀 Neida, det er muligens ikke SÅ interessant, men for de som var inne her i går og leste i går , så kan det være NOE interessant.. I går kom nemlig et utall CELEBRITETER, presidenter og filmskuespillere innom her, og uttalte seg om sine reiseplaner for den nærmeste framtiden..
Etter at en utskremt journalist hadde spurt dem ut om vanskelige valg, det gjald bostedsplaner for fremtiden, reiseplaner etc, så forklarte de forskjellig presidentene og filmskuespillerne seg om temaene. Lite visste vel de om at det var en journalist fra ” Frodiths Budstikke” som var på ferde.. Vel, alle derers svar finner du i gårsdagens innlegg eller “utgave” om du vil…. I dagens utgave er det Frodith dere møter.. dvs MEG og mine svar:
-Denne damen ville helt klar reist til et slott i Skottland. Jeg er llitt redd for mørket, ikke VELDIG , for det er jeg ikke for noenting egentlig.. jeg er ikke veldig redd.. Bare for noen småting.. Og veldig mørkt, det LIKER jeg ikke så godt kan vi si.. Så en hytte langt uti skogen, nei der tror jeg at jeg ville trives dårlig. Ikke er jeg så veldig praktisk av meg heller, så jeg ville klart meg dårlig der.. Og jeg tror samboeren hadde blitt sur om han hadde måttet gjøre alt fra å hogge ved, fiske og sløye fisk, til å tenne opp i peisen… Nei, da er det nok bedre med et slott i Skottland.. For det første elsker jeg Skottland, et spennende land, med mye fin natur, som likner vår. Og et slott hadde vært midt i blinken som hot, up-and-coming filmstjerne med mye penger. Jeg hadde sikkert hatt råd til å betale litt folk for både å lage mat, og å holde slottet rent og fritt for edderkopper. Samboeren ville vært veldig fornøyd.. I tillegg hadde det passet med å være filmstjerne, kunne vært litt tilbaketrukket, men hatt litt lettere tilgang til verden om jeg måtte fort avgårde igjen.
Ja… for jeg måtte vært filmstjerne… Å være president er alt for skummelt i mine øyne, jeg hadde ikke tort å lede så mange. Jeg tør jo knapt å folelese for en gjeng foreldre på en skole… Men å gå inn i en rolle, det har jeg alltid likt, så selv om jeg nesten besvimte de gangene jeg sto på scenen før i tda, så elsket jeg det også på et vis.. Så måtte nok bli filmstjerne ja..
Som filmstjerne og som Frodith, er det godt å komme seg litt vekk av og til. Som filmstjerne ville jeg kanskje ha foretrukket månen, som du ser over, men som bare vanlige Frodith fra blogg, måtte det nok blitt til Afrika.. For tross ekle dyr og edderkopper i Afrika, er det å foretrekke i forhold til månen. Jeg synes det høres litt for skummelt ut, jeg tror jeg ikke ville turt, vært redd for ikke å komme tilbake osv. Men til Afrika, det området kjenner jeg tross alt BEDRE enn månen, selv om jeg aldri har vært noen av stedene 😉
Så snart er jeg på vei til Afrika, iført mørke solbriller, og med passet mitt fra Skottland under armen.
Innimellom blir jeg fryktelig nysgjerrig på hvem du er som sitter og leser… Det er vanskelig å spørre rett ut.. Noen av de som leser vil ikke svare i hele tatt, på noe som helst, og sitter bare og koser seg og leser.. forhåpentlig, og det er bare hyggelig det også 🙂 Noen liker å svare og det er enda hyggeligere, men for mange er det viktig å være litt anonym når de svarer og det forstår jeg kjempegodt, jeg har det sånn selv også. Jeg kan altså ikke sitte å spørre deg ut om alskens info, hvor du bor, ditt egentlige navn, hvor mange barn du har og hvor du jobber. Men det er egentlig ikke det jeg synes er det mest interessante heller, det er andre ting jeg er MER nysgjerrig på eller synes det er spennende å spørre om. Og som sier noe om hvem du er likevel, jeg kan danne meg et bilde av deg som sitter og leser. Ikke sikkert at det vil være HELT deg, hvis jeg møtte deg, men jeg tror folk beskriver seg selv ganske godt. Jeg har hatt noen innlegg tidligere, hvor du har måttet tenke hvilket valg du ville tatt om du måtte velge mellom to goder, eller to onder… Sånn holdt vi på å leke oss med da vi var yngre, dvs barn, og jeg synes det er en herlig måte å finne ut noe om folk på. Om det er mest fjas og tull som kommer ut av dette,så sier de likevel NOE, om deg 🙂 Det gjelder altså å velge ENTEN-ELLER…. 😉
Så hvis du virkelig hadde muligheten til å påvirke livet ditt i drastisk retning, hvis du virkelig kunne velge:
1) – Ville du flyttet til en kosleig liten hytte i skogen hvor fuglene sang og biene surret ELLER ville du flyttet til et lite koselig slott i Skottland på toppen av en gresskledd ås?
I dag tidlig hadde jeg et innlegg om det å leve i nuet, om å gripe hver dag som den er, ha beina “i jorda” og samtidig kose fletta av seg med DET. Det handler om de små øyeblikkene vi går gjennom HVER DAG, som kan virke trivielle, men som i virkeligheten er små øyeblikk av hverdagslykke.Så hva gleder jeg meg over akkurat i skrivende stund? Jo, jeg gleder meg over at jeg NESTEN er frisk igjen, at det er sol ute og jeg kunne åpne dunjakka på vei hjem, at jeg nettopp har pratet med verdenes hyggeligste Bunnprisbetjening som er butikken i nabohuset, og at da jeg åpnet postkassa på vei inn døra i dag fant jeg PAKKE til meg 🙂
Denne lå inni, og var fra Eljos 🙂 Inni lå en koselig lapp hvor hun takket for mye moro med påskenøttene 🙂
Tusen takk Eljos, for det fine lille hjertet. Det var kjempekoselig å få <3 🙂 Ga dagen i dag en liten ekstra piff 🙂
“Ikke visste jeg at det er alle disse små øyeblikkene som fòr forbi, at det var de som ER livet”. Sånn begynner et uttrykk jeg har lest et sted, og det er så mye sannhet i det. Og jeg liker det så godt.Jeg har skrevet et innlegg tidligere om å se gleden i de små ting, om å ikke alltid tro at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet. Og det er litt av de samme tankene, som dette med å leve her og nå. For hvor ofte våkner du, og bare ER, før hjernen setter i gang å tenke framover eller bakover?” I går var en kjempefin dag, sånn vil jeg gjerne ha det igjen snart”…. ” jeg gleder meg til neste sommer, da skal jeg reise hit… eller kanskje dit…”. Går det mange minutter før du setter i gang et slikt tankespinn? Får du satt beina på gulvet, før du begynner å tenke på hva du ser fram til ETTER joben..? Eller tar det timer før du begynner å reise i tid? Kanskje klarer du å faktisk VÆRE TIL akkurat her og nå ganske så ofte? Hva vet jeg…
For det handler jo om å ha en være TILSTEDE liksom, dette med å være være her og nå. Om å ha en tråd eller connction til omgivelsene man er en del av, og ikke være ute på “reise” hele tiden…. Da lbir kanskje hvedagen enda mer stressende, forover-bakover, forover -bakover, men aldri helt HER og NÅ. Jeg snakker ikke om å ikke ha drømmer, for det bør man ha, det gjør livet rikere også. Det er mer snakk om å være litt “plantet” her og nå, OGSÅ, på en positiv måte, og om å gjøre DISSE “nå-ene” like positive og fine, som de som skal komme eller har passert 🙂
Jeg har gått her inne med et bilde i hodet mitt i hele dag, og det måtte bare ned på papiret.. Det startet egentlig for noen dager siden med at jeg leste et innlegg hos Whatwouldnemido, om hundebæsj som dukker opp rundt omkring i byen etter at snøen har forsvunnet. Du kan lese om det hos henne,et herlig innlegg 😀 Men altså det satte igang et grusomt bilde.. For når jeg går ut døra, og om jeg så bare skal en rusletur rundt i nabolaget, eller om jeg tar en litt lenger tur nedover mot sentrum, så er det en VELDIG spesiell lukt som ligger og siver over byen.. De uttallige hunde-bæsjene som ingen gadd å putte i poser, og putte i søpla, de formelig kravler opp av snøen. De kommer buktende rundt gatehjørner nærmest for å angripe, de marsjerer som tropper i gatene våre, og de har satt i gang et intenst angrep på luktesansene våre.. For meg som har vært syk i mange dager, oppkastsyk og diare, så er det en prøvelse å bevege seg utendørs over lengre tid uten gassmaske.. Det er som det har lagt seg et LOKK over Oslo by, som om EN DIGER HUND, har gjort fra seg over hele byen 😉 Og da kommer jeg tilbake til det som jeg skrev i overskriften, og det henviser til den lille betrakitningen jeg hadde av Oslo by generelt i dag tidlig ( les innlegget HER). Jeg skriver der litt om Oslo og om førsteinntrykk av litt av hvert. I forhold til dette med Oslo by vil jeg bare si: DETTE er også Oslo ;-D Ha-ha..
