• 

  Det kiler i kroppen, det er vår… det er som hele kroppen er full av sommerfugler… Og det ER den også… Noen av sommerfuglene har stukket av… det ble fryktelig fullt nedi magen der.. De er kommet i magen av ren skjær glede, for at våren er her, med varme stråler som når kinnene mine… De er der pga forventningen om alle de hestehovene jeg skal se i grøftekantene, det er forvventningen om late fridager i mai som KANSKJE bringer med seg turer i skogen, med niste og en is på en seter i marka. Sommerfuglene har stimlet sammen i magen fordi jeg gleder meg til lyse morgener framover, hvor jeg ikke tviler en gang på hva jeg skal ha på meg, det er ikke noe poeng å se ut vinduet, for når våren har meldt seg ordentlig, er den som oftest TRYGG.. Det er bare å iføre seg de dusinvis med sommerkjoler jeg har, og bruke de opp i en fei, før sommeren kommer med alt regnet sitt (he-he)  Sommerfuglene skyldes også vissheten om at jeg skal bade i saltvann i år…den skyldes gleden over å ha bestilt tur til Kroatia, slik at kanskje disse fargeglade solkjolene og alle sommerfuglene får en lenger levetid…  Mengden av sommerfugler skyldes spenningen over alt som ligger foran oss… Det er våren, den beste årstiden av alle. .. Våren er den beste i hele verden. Akkurat som fredagen er den beste dagen i hele verden… Noen få sommerfugler er litt flalksete, litt ekstra flaprete, og det skyldes at de er litt ekstra gira….. De skyldes litt ekstra spenning over den filmen vi skal lage ferdig i dramaen med elevene…. Den lille usikkerheten om det blir BRA NOK… Så de sommerfuglene er litt villfarene, og slapp ut, sammen med noen av de andre… men jeg flyr etter og fanger dem… og putter de inn igjen… For akkurat nå er de alle sammen bare en stor drivkraft, en enorm energi-boost og en påminnelse om mye spennende framover… Så jeg løper rundt her og flagrer litt selv, og føler meg som en GIGA-sommerfugl.

For jeg har akkurat nå masse av gode ting å glede meg til:

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

• Tur til Karlstad en helg snart,
• filmlaging med elevene mine,
• løpetur med en bloggvenn Trille snart, 
• snart bursdag,
• treffe Lady August igjen og kanskje et par andre bloggvenner på konsert med In August 24. mai,
• tur med søsteren min på Galdhøpiggen,
• fjeltur med  en venninne til sommeren
• Kanskje Københavntur med kjæresten
•  og tur til Kroatia 9 dager i sommer:-)
• “Tirysil-rypa”-tur med annen venninne til høsten

Har du noe du gleder deg til i nærmeste framtid? 

Jeg er litt i retrohjørnet i dag.. Atlså litt tilbake i tid…Ikke til gammel mote, eller design på møbler eller noe sånt… nei mer generelt.. Bare er litt retro… Sitter her og mimrer for meg selv altså.. For innimellom får jeg øyeblikk hvor jeg nesten kjenner smaken og lukten av barndom, pga et bilde jeg har sett eller noe annet som setter tankespinnet i gang… For meg er oppvekstårene, og spesielt sommeren: hestehov i grøftekantene, små bord ved innkjørselen hvor vi solgte saft… Det er smaken av rabarbra som vi dyppet i sukker… det er markjordbær som vi stakk på strå fordi vi hadde lært at det var lurt, når vi syklet med bagasjen full av badetøy på vei til standa… Barndommen er lukten av mamma som stekte  vafler, og duften seg ut det åpne kjøkkenvinduet.. Barndommen er  min venninne og meg som gjemte oss i en stor pappeske midt på plenen, som selvfølgelig ingen forsto sto der fordi vi gjemte oss inni.. Barndommen er  min venninne og meg som flakset og fløy fra det lille garasjetaket, i håp om å klare å få til å fly som Super-Langbein.. Det er da vi hadde  sirkus i samme garasjen, hvor hele nabolaget satt på stoler og kasser og så på vår underholdning.. Mine barndom består også av minnene om mamma, pappa og meg, som “kledde oss ut”  hele gjengen for å kjøre å hente søsteren min på sin første jobb den gang hun var 15.

(google)

 Men barndommen er også lukten av lungemos… eller semulepudding… for det var sånn man spiste da jeg var liten………. Å vokse opp på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, betydde serier som ” Pompel og Pilt”, “Colargol” og “Brogeen og den magiske melodien” på tv.. Det betydde trange ishockey-skøyter som man hadde arvet av søster OG storebror… og det betydde gymsaler på barneskolen full av svettelukt og brunostskiver liggende i hjørnene.. Jeg gikk i dag gjennom et område som fikk meg til å tenke på mormors potetkjeller, for hun hadde et bittelite sveitser-hus, med egen potetkjeller nede og bringebærbusker i hagen.. Å vokse opp på en bygd utenfor Oslo på 70-tallet betydde også å få være med ut å leke mørkegjemsel med DE STORE, når skumringen kom, med lommelykter og hånden til en av de eldre å holde i ….For meg er det stort sett deilig å sitte sånn og mimre, og jeg er veldig takknemmelig for det . At jeg hadde en god oppvekst, med trygge rammer, og mye kjærlighet rundt meg. Jeg VET at det har gjort meg til den jeg er i dag.

“Brogeen og den magiske melodien”   (google)

Har du noen minner fra barndommen, som er spesielt fine eller morsomme å tenke tilbake på?

Jeg prøvde å skryte på meg at jeg hadde funnet Norges første hestehov, skjærtorsdag i påsken… Småsyk og bryggende på omgangssyke trasket jeg lange veier forr jeg VILLE finne en hestehov til innlegget,: “jakten på den lille gule”: Og jeg fant den. Da var den mukkens alene..

Den var ikke lett å finne den gangen, jeg gikk sikkert i 1,5 time før jeg fant den, men SKULLE ha den.. I dag var den dø, det sto INGEN akkurat der den hadde stått, men det så ut som hele resten av slekta var kommet, for de sto litt lenger borte og hadde party. Herlig <3

Så nå kan vi vel si at våren er offisielt ÅPNET??

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Av og til føler jeg meg som en sirkusartist… Eller hvertfall høres jeg nesten ut som en, når jeg setter i gang enkelte beskrivelser av og til… I løpet av høsten har jeg vært gjennom ulike temaer, som får meg til å høres ut som “den skjeggete damen” eller noe annet rart man kunne vise fram på sirkus før i tiden.. Du har hørt om at det er nærmest umulig for meg å få støvletter, pga jeg har visstnok altfor store legger (les om det i Leggenes forbannelse), og jeg knekker nærmest nakken hos frisøren hver gang jeg er der.. pga en veldig lang hals (les om det i Svanehalsklubben).

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Problemer med å få kjøpt støvletter….

Søsteren min og meg på vei til frisøren

Og nå er det altså hodet som står for tur…..

Jeg har lenge hvert klar over at jeg har et stort (og godt ) hode. Da jeg som russ måtte opp i luestørrelse 59, mens  de andre jentene lå rundt 54 -55, begynte jeg å ane hvor dette ville bære.. Jeg skyldte imidlertid på høyden min, som jeg alltid gjør….” Er man nesten 180 cm høy, så må man ha 41 i sko, og stort hatte-nummer”.. Vel, jeg kom meg gjennom en herlig russetid jeg, med det store hodet mitt, og etter den tid har jeg hatt mye moro med det hodet så det har ikke bydd på særlige problemer..Og ingen sirkus har meldt sin interesse for meg EGENTLIG.. VI er en artig familie, og på bursdager når mange av oss treffes har vi noen ganger  kanskje hatt noen (i andres øyne) litt snodige bursdagsleker. Ikke det at vi satte de opp som bursdagsleker i utgangspunktet, nei dette er aktiviteter som mer bare dukker opp helt ut av det blå: som å måle halslengden eller  hattestørrelsen til de som er  på bursdagen. Jeg har vunnet nesten hver gang….. Og det er mulig, når jeg tenker meg om, at det er jeg som foreslår disse aktivitetene… 

Vel,som sagt, har jeg hatt mest moro med dette hodet da… Og det er først nå i de siste månedene det har begynt å bli et problem.. Jeg får nemlig så fryktelig vond i hodet av brillene jeg må ha.. For det første vil jeg jo egentlig ikke ha briller i det hele tatt, jeg vokste opp som brille-slange, og er ikke helt fortrolig med å bli det igjen.. Men etter fylte 40 så bare MÅ man i enkelte sammenhenger.. Og disse “enkelte sammenhenger” blir bare flere og flere.. Så jeg har brillene MYE på i løpet av en dag… Og nå har jeg altså vondt i hodet nesten fast på slutten av dagen… Vondt bak på beinet bak ørene.. Og det blir så fysisk vondt at det til slutt blir spenningshodepine av det… Og det slo meg her om dagen, at de brillene er jo altfor trange, altfor små egentlig… Til hodet MITT altså… Jeg har bare ikke villet være ved det… De er altfor smale.. og trange… Eller er det mitt hode som er for stort??? Ikke f….!!! Er det sånn at jeg ikke skal få briller heller, som passer til hodet mitt?? Akkurat som jeg ikke får støvletter til beina mine heller…Er jeg nødt til å begynne med lorgnetter?? Slike som de hadde  DEN GANG DA…? Nei, det går jeg ikke med på… Jeg får heller skaffe meg en annen jobb og et annet liv, hvor man verken trenger støvletter eller briller, og bare kan sitte til utstilling som på sirkus

Har du problemer med  for vide eller for trange støvletter, vonde  frisør-vaskestoler eller for trange briller? 

Av og til lurer jeg på om jeg er mer eller mindre mentalt fraværende om morgenene… Jeg er egentlig en slags morgenfugl, spretter blid og glad opp når klokka ringer kl 6, og er helt klar for å ta fatt på en ny dag.. Jeg sitter og kvitrer (NEI- IKKE TVITRER) med Kjersti, og noen få andre innimellom om morgenene, før folk flest har fått søvnen ut av øynene

Men jeg tror likevel ikke jeg er helt VÅKEN , når jeg skal forlate huset… Jeg SER helt grei ut, ved første øyekast….. har klart å få på sminke noen dager til og med, uten for store flekker her og der med mascaraen.. Jeg får som regel med meg lunsj, steker og smører meg baguetter før jeg går. Dusjer, kler meg, pusser tenner, altså de fleste ting som vanlig folk gjør om morgenen før de forlater huset… Men jeg er allikeve helt LOST på et vis.. Jeg ser ALDRI ut vinduet før jeg går… Og det er rart jeg ikke har lært!…..for jeg treffer ALDRI med påkledning. Jeg har vårjakke,  tynne strømper  og ingen lue , i minusgrader, fordi måneden heter april. Når jeg så har forstått at det er ikke nødvendigvis vår selv om måneden skryter av det, så ikler jeg meg tjukk ull-kåpe og god lue, i det jeg farer avgårde ut døra… Blir slått i bakken av solskinnet og de 13 varmegradene som plutselig dukket opp den dagen… Og SÅ,  når jeg bare er fullforvirret og sverger at det ikke blir noen ende på all snøen, så haler jeg fram den stygge dunkåpa IGJEN,, farer ut døra i sist liten, som vanlig, må rekke trikken eller banen… Og DER ute i verden STRI-REGNER det… og der går jeg da med en våt gås rundt kroppen, som bare blir tyngre og våtere jo lenger jeg oppholder meg der ute.. Og det er ikke sånn som alle skal ha det til, at vannet preller av på gåsa… hvertfall ikke MIN gås… For jeg ser ut som en druknet gås, etter bare kort tid der ute…

 Så hvorfor går jeg ikke bare inn igjen og skifter…? Vel, poenget er at jeg ikke rekker det, jeg må rekke jobben.. Så burde jeg nok være mer forutseende, eller hvertfall oppegående nok til å huske gårsdagen… Og at kanskje CLUET er å se ut vinduet, kanskje til og med ÅPNE det litt, for å kjenne hvordan verden der ute er, ikke bare stole på hodet mitt og mine tanker om hvordan den BURDE være.. Men det virker som jeg må få hodet litt lenger ned i kaffekoppen, før hjernen våkner…For nå er jeg mest hun med hodet under armen.der jeg flakser avgårde til banen….

 Er du blid og ved dine ” fulle fem” umiddelbart om morgenen, eller er du litt gretten og  trenger lang tid på å få i gang hjernen?

Husker du jeg viste dere litt garn og noen andre greier, i et annet innleg her om dagen? Jeg forbereder våren, med blomster innendørs, for å si det sånn. Ikke med blomster i vinduskarmen, for jeg er ganske dårlig på den fronten… Nei, mine blomster blir nå strødd utover forskjellige vesker, og skal muntre opp dem litt.. Jeg har noe kreativt å holde på med i sofakroken, når været ikke tillater meg å holde på med det jeg nemlig ønsker mest av alt : Å TRENE…. Ha-ha.. Neida.. litt overdrevet der.. Kunne nok gjerne trene litt også, men ikke det jeg higer MEST etter akkurat.. Nei, jeg koser meg simpelthen veldig med veskestrikking, og nå har armene kommet seg til hektene igjen etter forrige økt med veskeproduksjon.. Veskene er litt kombinert kjøpt og laget, har ikke laget ALT selv nei.. Blomster og hanker er denne gangen kjøpt på Panduro. Og resultatet ble såpass fint synes jeg, at jeg skal en runde til å hamstre litt blomster og hanker.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Dette blir fronten, skal kanskje ha en knapp her også

Og slik ble den bak

Nå er jeg i gang med en turkis, fortsettelse følger  

Ja, dette er egentlig et helt alvorlig ment spørsmål..  Mange av oss vil nok si at NEI, det gjør vi altså ikke.. Vi har da funnet vår egen stil, vi som er så voksne, og lar oss ikke påvirke av trender og slikt. Jeg stilte det samme spørsmålet til noen elever jeg hadde for mange år siden på skolen. De var 15 år da, og jeg synes det var artig å gjøre de mer bevisst på om de lot seg påvirke av reklame, og om det fantes noe motepress blant elevene. De var veldig enige om at noe slikt PRESS fantes ikke, ikke på VÅR skole nei….. Der kunne alle gå med det de ville, og at de valgte selv hvordan klær de ville gå med. Mitt poeng den gangen var å bevisstgjøre de på at det er mange mekanismer som kan sette i gang en slik følelse av press. Ikke nødvendigvis at noen står med en pistol mot hodet ditt, eller verbalt krever at du går og skifter om du dukker opp i “feil” klær en dag.. Nei…. Jeg prøvde å gjøre de bevisst på at det er ofte deres holdninger, ansiktsuttrykk,, øyebruk og kroppsspråk  som kan sette  i gang mange følelser og slikt hos andre. Og at de selv  også kanskje både ble påvirket av andres himling med øyne hvis de hadde en litt “BAD DRESS” -day.. og at DE var de som med måling med øynene opp og ned på en annen person, var de som utviste noe negative vibber..

(Min.mote.no)

“Prosjekt MOTE” ble lansert, og jeg hadde en herlig og tøff jenteklasse, som var villige til å gjennomføre prosjektet. Jeg ga de på en måte en utfordring: -” Hvis dere ikke lar dere påvirke av reklame, ikke blir presset på noen som helst måte av venner, men er stolte og tøffe og bare selvstendige, så tør dere vel å stille opp i ganske  umoderne klær på skolen?? Gå i det i 3 dager, og uten å fortelle noen at dette er et prosjekt eller tull??”  Dette var på den tiden hvor det var veldig moderne med korte, korte topper, de skulle gå ovenfor navelen, dvs rett under puppene.. Buksene skulle være veldig trange og lave i livet, og kunne gjerne gå så lavt at rumpesprekk og sånt vistes bak. Altså det skulle vises MYE hud.. Min utfordring til dem var at de måtte stille på skolen dagen etter i ola-skjorter, som de skulle ha utenpå et par vide bukser, gjerne kordfløyel. De skulle se LITT umoderne ut, men ikke SÅ RARE at folk så at de hadde “kledd seg ut” liksom.. Og de fikk IKKE lov å si noe om hva dette var.. Men måtte bare si at de likte denne typen klær.. Jentene tok det på strak arm, og gjennomførte to dager, og fikk en liten erfaring. Og ble hvertfall klar over at de faktisk lot seg presse, at de ikke var helt upåvirket av verken reklame eller venner i valg av klesplagg..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Så er vi tilbake til oss voksne da. VI lar oss da ikke påvirke av reklame eller andre voksne damer..? Jeg vil påstå at så lenge vi ikke syr alt av klær selv, og designer underveis selv, så er vi vel alle LITT påvirket av en eller annet moteretning som er i tiden..  Det som selges nå, er jo påvirket av en slags TREND, og det påvirker vel alle designere, industri og butikker LITT, og det er rett og slett ikke lett å få tak i noe som er HELT annerledes  enn det andre har.. Og vi voksne også går vel og titer litt i vinduer, i blader, på hverandre for å finne noe vi synes er fint, og tror kan passe oss også?? Og velger man noe gammeldags nå, så er det retro, og ergo litt moderne uansett..

Det jeg faktisk har blitt litt bevisst på er at: JO, jeg lar meg nok påvirke av moten, av trender og av å ville se ut som den beste utgaven av meg selv.. Man har imidlertid noen viktige fallgruber man må passe seg for når man har rundet 40, etter min oppfatning.. Ikke ALT blir den beste utgaven av deg selv, selv om du skulle ønske det.. (Jeg har skrevet et innlegg om det tidligere også, den gangen var det mennene det gikk verst utover, Les HER)

Noen ting blir patetisk når man har rundet 40, i mitt hode..  F eks moten som er på vei nå, som var grunnen til at jeg satte i gang dette innlegget. Nå kommer nemlig toppene som går ovenfor navlene igjen. De er muligens fine på 15-16 år gamle jenter, til og med mange langt opp i 20-årene.. Når du har rundet 40 så skal du imidlertid  være flink å balansere, for ikke å havne på feil side. Det er en hårfin balansegang mellom å være LITT ungdommelig og å være HELT patetisk… 

Mener du at en type mote og klær er forbeholdt enkelte aldersgrupper? Eller er det fritt fram for alle til å gå i alt?

Et år har mange dager. En måned har forsåvidt også mange dager.. En uke har ikke SÅ mange dager, men det har kommet snikende over meg i det siste at en uke har akkurat EN dag for mye, og den dagen er tirsdag!! De som har kjent meg en stund, vet at jeg lovpriser fredagen. Den er sjefen over alle dagene liksom… Den lyser opp i mørket. Gjennom hele vinteren, når det til tider kan virke litt tungt og tregt rundt omkring, så har fredagen ligget der som en skinnende stjerne… Dagen har ligget der med alle løftene sine… Den er håpets og gledens dag… for meg hvertfall. Det er dagen da jeg pynter meg om morgenen når jeg skal på jobb. Til og med høyhælte sko har vært prøvd ut en fredag morgen, for å gjøre pyntingen fulkommen.. Fredagen er morsom helt fra morgenen av, selv om jeg skal gjennom en hel arbeidsdag. Med fin, litt for kort kjole, litt for tynne tights og i ny og ne noen høyhælte sko jeg ikke klarer å gå på, feirer jeg fredagen. På fredagen ligger HELE helgen der hvit og fin foran oss, ubrukt, og avslappende, uten stress, derfor er FREDAGEN best, fordi da er ingenting påbegynt, den bare lover oss dette gode.. fredagen er sjefen..

Men hva er det med denne tirsdagen da?? Hvordan har den klart å bli en så tvers igjennom ond og dårlig dag?? Mandagen kommer bare, som en begynnelse.. Mandagen er helt grei den. Vi må i gang igjen liksom, etter alle disse utskeielsene av ymse slag,  i helga… Etter den søte kløe, kommer den sure svie… eller noe sånn…. Mandagen må bare på plass. Og for meg er den ikke spesielt “blå”, som alle skal ha det til…Jeg må opp i otta, etter å ha klart å sove til kl 8-9 et par dager i helga… men det er også nesten det verste med mandagen.. Ellers så behandler den meg ganske bra: få timer undervisning, litt halvslappe elever som er motiverte nok, etter et par dager fri, ting ramler litt på plass igjen.. Men så etter en god natts søvn så får man tirsdagen rett i trynet!! Med et smell..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

 Hva i all verden er det som skjer liksom?? Jeg våkner som regel FØR klokka ringer disse tirsdagene..  Ofte klokka 5. Hele kroppen bare ligger der og VET… at  NÅ er det helvetes- dagen… Nå er den snart i gang.. Og jeg LIGGER allerede med skuldrene høyt oppe under ørene, godt opptrukket, slik at armene nesten henger ut fra ørehøyde.. Og INGENTING blir bedre av å stå opp.. Du kan være sikker på at kaffeglasset er tomt…. At det ikke er melk igjen i kjøleskapet,  til å ha i kaffen… Det er som regel på tirsdag jeg må løpe til trikken,, og at jeg heseblesende når fram til døra, nesten får stukket nesa inn, og SÅ smeller t-baneføreren igjen døra… Så står jeg der da.. og banner inni meg.. som vanlig.. får jeg klarer jo for h…… ikke å bli sint med lyd… Men det øver jeg på…  

Det er på tirsdagene, det plutselig viser seg at flere av lærerene er syke,… Og jeg som har en dag som i utgangspunktet ikke” likner grisen” hver tirsdag, kan bare regne med litt ekstra å gjøre… Da begynner kniven i ryggen å gjøre litt vondt… den som sitter midt mellom “vingene” bak der.. Den sitter bare mer og mer fast, og det føles som noen vrir litt ekstra rundt..

Det er på tirsdagen, det alltid i tillegg er teite møter som plutselig dukker opp ETTER den årelange undervisningsdagen… Det er på tirsdager jeg mister t-banen hjem fra jobb, IGJEN, selv om jeg løper og løper, og til og med FAKTISK har klart å få til et skrik MED LYD!!

Det er på tirsdagen køene er kjempelange i butikken med de skumle selvbetjenings-kassene… Det er på tirsdager det er folk som sniker i køen, at noen dytter til meg på trikken og at oppvasken står høy som et hus i oppvaskkummen når jeg kommer hjem… Det et på tirsdagen, det er kjedelige programmer på tv, at klærne burde vært vasket, og at det nærmest er folketomt i “bloggosfæren”. Nesten så det er en smitte som skjer denne dagen.. At folk og fe, både på nett, blogg og også folk på sms har blitt smittet av noe paralyserende støv…

så jeg har funnet ut:  “hva i all verden skal vi med de hersens tirsdagene?” Er de bare der for å få oss over i onsdagen liksom?… Er det noe annet poeng med å ha den i uka vår..? Hvis noen har noe godt å si om tirsdaen, så vil jeg gjerne høre om det.. For nå har jeg tenkt å sende inn en søknad om å avskaffe tirsdagene.. Vi kunne eventuelt erstatte dem med en fredag til? Som jo har mye mer for seg.. Eller vi kan gå for en 6-dagers uke..

 Søknaden er skrevet, og nå gjelder det bare å få riktige folka til å se på den… så nå sitter jeg bare her og venter  at noen skal gå gjennom den søknadene min.. Og i dag er det heldigvis onsdag

Hva synes du om å anskaffe tirsdagen?

Har du en favorittdag i uka? Har du en dag du absolutt ikke liker særlig godt?

Det er ikke til å komme bort fra at det streves litt på utsiden av veggene om dagen.. Det er akkurat som det ikke blir noe fart over det vi ble lovet rundt påksetider.. Vi har nå innbilt oss helt siden januar faktisk på at det skulle bli  vår.. Vi har mast og klaget her inne i månedsvis, om at vi er stygt redd for at det faktisk ikke BLIR vår i år… Det som er en kjennsgjerning her i Norge er jo faktisk at januar og februar tilhører vintermånedene, så vi har nok vært LITT tidlig ute med sytinga vår i år… OG misforstå meg rett, jeg har vært blandt de verste jeg.. Det er akkurat som jeg har vært igjennom en to år lang vinter, fordi årene som har passert har manglet noen årstider.. Selv sommeren har vært vinter, og da føles det som en endeløs venting også.. Vi venter på noe godt… og vi vil helst ha det NÅ.. Vi er LITT slitne av de tunge drømmeboblene, som ligger tungt på hodene våre.. For jeg synes vi er FLINKE til å tenke positivt, drømme, piffe hverandre opp, og lage oss fine drømmer.. Men akkurat NÅ er den drømmeboblen litt i tyngste laget.. den føler LITT som den er i ferd med å KVÆLE meg…

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

 For den boblen bare ER DER og ER DER, men utenfor døra ser det NESTEN likedan ut som det gjorde i januar.. Det PRØVES iherdig på utsiden der, og forandre landskapet til det vi drømmer om.. Noen små tapre sjeler, (hestehover) har gjort ALT de kan for å muntre oss litt, og de har boret seg opp gjennom det hvite teppet og står og skriker med sine grønne halser og sine gule hoder:  “Hei, her er vi, – bi litt- det kommer flere snart!” Men det er jaggu ikke lett å være disse tapre sjelene, når det dagen etter laver ned med dette hvite stoffet, IGJEN og IGJEN … Jeg tror verden DER UTE trenger litt hjelp. Jeg har før bedt om at alle kunne stille opp med fønerne sine, kjempedigre, så kunne vi sammen ta en kjempedugnad, og få all snøen vekk. Vi kunne reise rundt, forflytte oss, og føne oss gjennom Norge, slik at det EN GANG BLE SLUTT PÅ DENNE ÅRELANGE VINTEREN!!! Men jeg fikk ikke store responsen på DEN ideen

Så mens det streves på utsiden, så sitter vi der da, inne i husene våre… Radiatorovnen som styres fra sentralt hold  for oss som bor i blokk, er SKRUDD av… Fordi de trodde det var vår… Raggsokkene er hentet fram, etter å ha blitt pakket ned hvertfall 3 ganger… Litt kald på fingrene har jeg tatt fatt på et strikkeprosjekt igjen, i ull. I stedet for en heklet bomullstopp, har jeg tatt fatt på en tovet veske igjen… DET er vinter det! Men det fantastisk moro å lage noe da, uansett, så her er det jeg er i gang med nå. Har “jukset” litt og kjøpt hanker og noen småting til påsyning, men tror det kan bli litt fint. Spennende å prøve på en ny måte..

Den blir enten sånn, med disse blomstene…

Eller med disse blomstene… Og DE er jo litt sommerlige, så veska kan jeg nok ha til sommeren den, så det jeg gjør nå, er egentlig bare å forberde meg litt, mens det streves på utsiden

Hva gjør du mens du venter på våren og sommeren?

Lite visste du vel at jeg jeg vokst opp rett i nærheten av der Christiania-bohemen trådde sine kunstner-føtter på slutten av 1800-tallet.. Jeg var voldsomt opptatt av Christiania-bohemen da jeg var rundt 20 år, etter å ha lest en bok av Kjetil Bjørnstad, om Oda Kforgh. Maleren Christian Kroghs kone. Oda var en kvinne forut for sin tid, nytenkende, tøff og med et bittelite opprør mot det som var gjeldende for kvinner på den tiden. En aldri så liten rebell, slik man på 1800-tallet kunne være rebell.. Hele Christiania-bohemen var jo rebeller, som talte det besteborgelige samfunnet midt i mot, stilte folk til veggs, og tok opp farlige temaer.. En datidens “punkere”….. som vill enedre verden… og når du i tillegg var kvinne oppi det hele: DET står det respekt av .. Jeg leste alt jeg kom over om disse kunstnersjelene:  Hans Jæger, Oda og Christian Krogh, og  Edward Munch lurte i kulissene samt en haug andre … Og jeg malte litt selv en periode. Jeg har vært i Skagen, og kikket på området bohemen reiste på sine sommerturer, og hadde sine fester, sine staffelier og hvor de flineste lyset i verden  var og er.. Da jeg trålte disse bøkene fant jeg også ut, at jeg hadde  jo badet, lekt og vokst opp rett i nærheten av der de holdt hus her i Norge mang en sommer: I Hvitsten,   hvor de festet løssluppent med absinth og annet rart…. Her er altså Hvitsten, hvor deres ville liv fant sted… Og her var jeg på et lite besøk igjen i går.. Hadde ikke vært her på en stund, og det er koselig, nesten litt sørlandsidyll, med sine trange gater og hvite trehus. Så selv UTEN historien om Chrisitania-bohemen her, så er stedet en perle.. Og jeg har stått livredd på bryggekanten her, og vært redd for å bli slengt i vannet av  rebeller jeg også da jeg vokste opp..

 Flytter vi fokuset litt nærmer i tid, er vel Hvitsten mest forbundet med reder Fred Olsen, som har sin digre kåk rett oppe i bakkene her.. Og stedet er nå preget av gallionsfigurer som han har samlet sammen opp igjennom årene… De lå rundt omkring da jeg vokste opp, og de var alltid artige å se på etter å ha sylklet lange veier for å komme til badestranda..Sykle, sykle,, plaster på kneet, markjordbær i grøftekanten, vind i håret nedover bakkene, stoppe litt, spise markjordbær fra strå som vi hadde lært av foreldrene våre, drikket litt saft, sykle, sykle og så endelig framme ved fjorden, og Hvitsten.. Og der lå gallionsfigurene, både her og der på det lille stedet.. I går lå de samlet i “sentrum”..

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

En fugl som skuer utover havet…

Kan det være Neptun, sjøens gud i romersk myteologi?? Som står og passer på?

 Og til sist en skummel fisk, som har hoppet på land

 Fred Olsen har samlet mange, mange flere som står og ligger i parken hans, vakre damer med langt,vått hår men jeg synes dette var et artig lite utvalg.. Og de er mest vist for å vise at dette lille stedet er et sted fullt av historie, på mange forskjellige måter.. Både for alle som kunne tenke seg å lære litt mer om romersk myteologi, lit om Chirstiania-bohemen, litt om Fred Olsen, men det er OGSÅ spekket av historier og minner for MEG på det helt private plan

Har du vært i Hvitsten noen gang?