Fantastisk nydelige Søtmonsen har satt i gang en challenge, som gjelder MAT.
Og mat er jeg jo glad i, det skal være sikkert og visst… så lenge jeg ikke trenger å gjøre stort for at den skal ligge på tallerkenen. Jeg er flink å gå i butikken, og flink å lage ferdigmat. Det er ikke for ingenting at jeg selv har gitt meg titelen:
Så når Søtmonsen inviterer til challenge, og jeg så KLART vil være med, så må det STJÆLES bilder, for mat av de bildene JEG lager selv….DET vil jeg ikke vise fram!! Man knipser ikke bilder av Uncle Bens og legger på bloggen. JEG gjør ikke det hvertfall…En viss stolthet har jeg… he-he…
Klikk deg inn til Søtmonsen og si du vil være med, og hent listen hennes. Jeg vet hun blir kjempeglad om flere blir med. Og søtere Søtmons skal du lete lenge etter, bare gå inn og titt..
Da var jeg på plass hos mamsen igjen. Og siden HUN er vakker, og en som imponerer meg og gjør inntrykk på meg gang på gang, så blir HUN dagens svar på Missmommys: “utgjøre-en -forskjell”-challenge:
Jeg er en sta person, og gir meg ikke så lett…Spesielt når jeg har bestemt meg for noe, så fullfører jeg som oftest.. Jeg hater å gi meg MIDT i noe…
Og når Missmommy.blogg.no hadde en så fin challenge gående her i forrige uke, (om å utgjøre en forskjell), så ville jeg så klart være med. Jeg begynte….og så tok hverdagen meg med et BRAK…For det var full fart forrige uke, på jobb, og i tillegg taler som skulle skrives og annet som skulle gjøres… Men NÅ er jeg i gang igjen, med dag 3,
Vel, skulle jeg hjelpe en fremmed, så måtte jeg FINNE en fremmed. Og jeg vet om mange fremmede jeg, som trenger litt hjelp. Spesielt tiggerne i byen.
Så jeg raste innom en butikk på morningen i dag, og kjøpte 2 bananer, skaffet meg noen mynter og peilet meg mot t-banen. Der sitter det alltid en dame med skålen sin.
Bananene ble gitt, hun smilte veldig, og jeg ga henne noen tiere i tillegg. Hun ble glad, og jeg hadde hjulpt en fremmed, fordi noen hadde minnet meg på at DET bør vi gjøre nå midt i snøslapse og hverdagsmaset…
For i går la jeg ut en liten gjettekonkurranse… Om du kunne gjette hva jeg skulle hekle av dette…
Og så la jeg ut et lite hint til under, for liksom RIKTIG få deg på glid…. Her tenkte jeg at nå blir det FOR lett..
For hva er det ikke som stikker ut i overkanten av bildet?? Om ikke halene til et par kjenninger…
Og når alt kommer til alt: Det er snart påske, det er gult garn, det er haler på bildet… Det måtte så klart bli ny genser til Pepper…Og Salt skal nok også få.
Gjett om Pepper var fornøyd med å få posere litt da? 😉
Og selv om det ikke kom fram helt FØRST i kommentaren til Flaggermusvinger, så var det ETT av forslagene hennes:
Jeg tror du skal hekle deg en liten veske til brillene dine. Og hvis du får en rest til overs så lager du nok noen påskeklær til rottegjengen. 😀
Så:
Lillian/Flaggermusvinger- det kommer en liten premie i posten for det må jammen sies at du kjenner meg litt 😉
OG til deg som var med og gjettet: Takk for at du var med, moro når folk deltar. Og de nye bloggvennene mine skjønner nok etter en runde med påskenøtter og senere adventstid, at mye av høytidene handler om tøyrotter og galskap 😉
Livet med briller kan ha sine positive og negative side..
Jeg har et synsproblem, men det er lite, så i alle år har det gått fint uten briller…. Hvertfall mente jeg det, da jeg som 15-åring var lei av å være “brilleslange” og bare sluttet..
Har ikke hatt store problemer før jeg fikk dette såkalte “gammelmannssynet”.. Hvor armene blir lenger og lenger, skal man klare å lese noe som helst uten briller..
Men det å bruke briller igjen i voksen alder satt “langt inne”….etter årene som “brilleslange”….og jammen hadde det noen fordeler å se dårlig også…
For der jeg før trodde at jeg fremdels så ung og fager ut enda jeg var godt over 40 år…
…så er den bitre sannhet (med nye briller og riktig styrke) at jeg visstnok både har litt rynker og noen går hår…
Og det er vel DETTE du har sett i alle år, mens jeg har levd i fornektelse 😉
Bruker du briller?
Har du FÅTT mer rynker etter brillene kom på plass? 😉
Så da kan du bare gjette på hvor dumme alle har vært….
Når man er sur, og verden er litt dum…da fortjener man å muntre seg litt opp… Hva er vel bedre da enn litt shopping? Kunne ikke dy meg da jeg så denne herlige bolero-jakken i favorittfargen…
Passer fint til jeans og en singlett.. Eller en kjole om sommeren.
Åååå, så glad jeg ble av dette. Jeg vet hvordan å snu en dårlig dag til en god en 😉
Da jeg var liten Frodith var verden ganske skummel…
Jeg var redd for det meste av nye ting, og alt satte seg i magen… Det flakset vilt om hemningsløst der nede, og det ble til tider så ille at jeg måtte ha med spy-pose. For med mammas varme hånd som støtte, så dro vi avgårde..Man kan ikke GI SEG, som mamma alltid sa…Så avgårde med oss… Med mamma iden ene hånda og spyposen i den andre ankom vi dit vi skulle…Og det gikk jo alltid bra!!! Og var jo slett ikke så skummelt som man hadde tenkt…
Som voksen Frodith kan fremdeles sommerfuglene ta litt overhånd… Noen ting endrer seg aldri…
Man skal f eks få noen nye arbeidsoppgaver på jobb….Og slike ting er jo “mat for de grå sommerfuglene”…..de sommerfuglene med litt mer EKKEL flagring enn de snille og fargerike…Da er det hakking og stamming og blekt nebb, og noen sommerfugler som IKKE vil gi meg fred uansett hva jeg gjør..
Men jeg gjennomfører jo….som den gangen jeg var liten Frodith…Og som regel så går det jo veldig bra…
Neste gang det er en potensiell “grue-seg”-situasjon…så skulle man jo tro at NÅ har jeg lært at: “Det skal gå bra”!!
Men noen ting endrer seg aldri som sagt…Så er det PÅN IGJEN da!! Som når man skal holde tale i en fest-sammenheng…som jeg skulle i helgen.. Jeg hadde bestemt meg for LENGE SIDEN…at på 50-års-dagen til bestis…da skulle jeg holde tale… Jeg forberedte meg godt, var kreativ, laget plakater som skulle brukes, skrev talen på forhånd, hadde dikt som form…Og virkelig laget noe UT av det…
Og så kom lørdagen, og jeg startet med gruinga….allerde fra jeg våknet kl 09:00!!!…Festen var ikke før kl 19:00.
Er det MULIG ?? Grue seg en hel dag??
Kan man ikke få dressert disse sommerfuglene??
Kan man ikke lære dem at det GÅR BRA?? Jeg brukte hele formiddagen jeg på å fortelle dem det jeg.. uten at det hjalp det spøtt… De flakset like fullt fram til det var min tur å tale…
Og jeg gjennoførte jeg, som jeg alltid gjør…Og det gikk så bra atte? Masse gode tilbakemeldinger…Folk lo og klappet…Så hvorfor lærer jeg ikke da?? At det GÅR bra!!
For jeg VET at neste gang det er snakk om noen litt uvant så angriper sikkert sommerfuglene med FULL styrke…
Mulig at jeg er litt rar… eller heldig..For jeg er vokst opp i et hjem blottet for Jantelov. Heller motsatt. Vi fikk alltid høre hvor mye vi var verdt, og at vi skulle LIKE de vi var. Derfor har jeg egentlig IKKE noe problem med å si noe pent om meg selv.
Å si noe fint om seg selv, like den man er, ha god selvtillit og tenke at det er fint å se de gode sidene hos seg selv, betyr ikke at man tror man er BEDRE enn andre… Man bare setter pris på den man SELV er.
Når noen ber deg om å være snill både mot deg selv og alle andre en hel uke, DA vil jeg så klart være med. Miss Mommy er damen som ønsker å sette fokus på hvordan vi kan utgjøre en forskjell for noen. Og da må man så klart være snill både den ene og den andre veien, og ikke minst seg selv. Fokuset er å være POSITIV.
Jeg har feiret DE BLOGGLØSE BLOGGERNE- Helge, Hanne Beate og Oslopadda på bloggen min i dag.
Det er vel å gi et kompliment tenker jeg. Og Helge; Hanne Beate og Oslopadda har vært innom og sagt det var veldig hyggelig, så reaksjonen var bare positiv. Viktig å rose de som ikke selv har blogg også, når de gjør hverdagen ens litt hyggeligere her på blogg.
