Jepp…jeg er helt sikker på at det er denne karen jeg hørte igjen…. Og nå er det ikke for å mase om våren og sånn…Jeg vet det er februar bare, og at det er mange måneder igjen før gåsungene kommer… MEN:
….DENNE fuglungen, som slett ikke er noen gås…er jeg SIKKER på jeg har hørt!!…I dag blant annet..Mulig han hadde litt snø rundt føttene …og at han frøs bittelitt…Men ikke mer enn at han kvitret de vakreste triller, for å lade opp mot våren…
Jeg var på shopping i går, og fikk kjøpt en t-skjorte. Fin å ha til jeans på våren…ELLER i morgen ;-D
På den står det skrevet: Believe in yourself. Feel good today. You look nice today.
Og sånt blir man jo glad av. Jeg liker fargene,og symbolene. Bak er den v-utringet med en stropp over..
OG jeg har planlagt en bukse-sak som jeg skal ha til skikkelige gode sommerdager:
Den er ikke kjøpt ennå, men skal bestille den. Tenk å sprette rundt i denne på en varm sommerdag med bare en jeans-jakke over skuldrene f eks. Mmmmmm, drømmer meg LITT bort her ja..
Ellers har jeg vært ute og nytt isen og snøen i dag jeg altså…med vårfuglene kvitrende i øret 😉
Jeg sto og “minded-my-own-buisness”…stille og rolig…. og ventet..Og så egentlig helt ut som en vanlig dame vil jeg tro… Det var et par pakistanske jenter som sto litt foran meg og holdt på med en pakke, litt ute på venstre siden… Inn fra høyre kommer en skummel dame… Kraftig, så sterk ut, shorts(!) og jeg er ganske sikker på hun hadde ring i nesa…
Hun småsniker seg litt foran meg..og mumler et eller annet.
PLUTSELIG vrenger hun ut av seg ganske så høyt, noe som slett ikke er greit å si. Om de som jobbet der, om hudfargen deres..på et vis..
Når folk er ufine, slemme eller urettferdige…så kan den ellers så sindige Frodith faktisk bli ganske så olm!! Jeg er konfliktsky til vanlig, og tåler mye …Men om det er rasisme på gang, eller annet som er ondsinnet, vel da våkner OKSE- Frodith!!! Om hun har ligget aldri så lenge i dvale..
Jeg kjente det begynne å ryke av topplokket…. Og jeg snudde meg til den kraftige og sterke damen og sa HØYT og tydelig, som om jeg snakket til en unge:
“Nå må du slutte da…sånn kan du faktisk ikke snakke til folk!!”
Jeg kjente meg KJEMPESINT!! De som jobbet der er bare søte og snille og jobber fletta av seg!! Ingen andre sa noe, for de torde sikkert ikke…Og de bak disken ville nok IKKE si noe…det var jo DE hun snakket om…
Den kraftige og onde damen, slengte noen kommentarer tilbake til meg og gikk før meg i køen….Hun sa INGENTING til de bak disken, da det var sin tur.. Hun oppførte seg faktisk noen minutter, muligens litt overrumplet…… men i det hun snudde seg til meg da hun skulle gå…. lurte hun på hva for slag BITCH jeg var, som skulle bestemme hva HUN kunne si og ikke…
Hun så SKIKKELIG skummel, sint og slem ut da hun sa det…, og jeg kjente jeg ble bittelitt mindre….Litt småskjelven på innsiden… For hun så da ganske så kraftig og sterk ut… Men jeg var fremdeles sint…
Så selv om jeg lurte litt på om hun ville vente på meg på utsiden, for å gi meg juling, så MÅTTE jeg bare si i fra…OG møter jeg henne igjen, så gjør jeg det igjen!!
For det er vi vanlige folk i gata, vi små Okse-Frodithene som må ta et oppgjør med hverdags-rasismen. Selv om den som slenger med leppa ser ALDRI SÅ STERK UT!!
Sier du fra, om folk du ikke kjenner oppfører seg dårlig?
Ja, da sitter jeg her igjen….Og fniser for meg selv…. Og er kjempelur… 😉
For de som har kjent meg en liten stund her inne vet… at når dette fjasefjeset kommer dukkende opp på bloggen….DA er det som regel noe moro i vente… I hvertfall er det moro i MINE øyne da 😀
Så nå kan du bare sette i gang å gjette… for foreløpig er det en liten hemmelighet…
Jeg avslører det snart… Kanskje allerede i morgen tidlig, men hemmeligheter må man ha MINST en liten natt for seg selv…
Og som du vet bor jo vi i et palass….Frodiths Palass…Vel , for oss er det palass nok hvertfall, og vi flyttet hit i juni. Etter måneder med en gal nabo over hodet på oss, på gamle stedet, så jeg ut som “hun med hårrullene”, som sikkert mange husker…
Vel, her i nye leiligheten er vi så fornøyde , og “hårrullene” ligger nedpakket på innsiden av skallen og truer IKKE med å komme ut igjen. 😉
Nå tenkte jeg bare å vise deg noen av bildene vi har på veggene. Mange har nok sett bildene før, i gamle leiligheten, men de tar seg liksom annerledes ut på disse nye veggene føler jeg. Vi har en liten leilighet, og små leiligheter er fine med SMÅ bilder, synes jeg. Så her er hvordan det ser ut i stua:
Glassbildene er laget av Åshild Karevoll og er egentlig nesten som små fat, med oppheng.
Disse bildene fikk jeg av Marianne Gudem, som så at jeg hadde skrevet så pent om kunsten hennes etter et besøk på et galleri. Og siden jeg hadde gjort det , så GA hun meg faktisk to bilder, etter å ha kontaktet meg i kommentarfeltet 🙂
I denne leiligheten har vi en liten “utstikker” mellom vinduene i stua, og den er ypperlig til små fine bilder 🙂 Vi har mange i keramikk hengende her. Og ser du sommerfuglen oppe på gardinen der? DEN fikk jeg av Inneuteferdig.blogg.no. 🙂
Og til sist, bildene som henger litt mer i kjøkkenavdelingen av stua. Vi har stue og kjøkken i ett.
Er det sånn at vi alle går og gjemmer oss litt?… At vi setter på oss masker og spiller en annen en de vi er? Jeg snakker ikke her om teater, hvor de fysiske maskene er noe man tar på seg, man øver inn en rolle og så ER man en karakter for en liten stund… Ei heller er det snakk om karneval, hvor man gjemmer seg litt, og får mulighet til å leke litt, uten at noen ser rart på en fordi man er voksen..
Hvis man snakker om masker, som en metafor, så kan jeg vel si at jeg tror alle i NOEN grad har et SNEV av maske.. At ingen står HELT åpen og sårbar, avkledd, uten noen form for “beskyttelse”. Om man skal kalle det MASKE eller noe annet, kan vel diskuteres. Men vi har alle noe vi ønsker å skjule kanskje.. Vi har alle en side vi ikke liker så godt, som vi ikke har lyst å sette fram i lyset.. Eller vi har en anne side, som vi liker noe bedre, som er litt greiere å ta fram i dagslys,for å representere enn selv.. Og det kan vel ikke være noe galt i det? At man har en form for beskyttelse, fordi erfaring etter å ha levd en stund tilsier at man skal ikke stå HELT “naken” der.. Man kan allikevel være ærlig, og på en måte forsøke å bli det beste av seg selv..
Jeg ble her om dagen litt mer bevisst den mer FYSISKE siden av dette med å “skjule seg”. I en artikkel på nett beskrev en dame, sikkert en Hollywood-dame, at hun ikke kunne gå ut uten sminke… ALDRI!! Omtrent ikke utenfor soverommet. Hun var en fantastisk flott dame, med DEN kroppen, og selvfølgelig et fantastisk ytre sånn ellers også.. MED sminke da… så klart. Hun mente at det var kun folk under 20 som kunne gå uten sminke, og samtidig se bra ut. Hun var selv rundet 40, og sminken måtte altså på, så fort øynene spratt, for å tore å gå utendørs…
Så da lurer jeg…er dette også en form for maske? Er det virkelig sånn at vi ikke kan bevege oss ut i verden, uten kunstige tilføringer i ansiktet, for å klare å føle oss vel? Er vi avhengig av å se anderledes ut enn det alderen har gjort oss til? Er vi så vant til dette andre ansiktet, at det må til for at vi skal føle oss HELE, også på innsiden? Det er skumle spørsmål, og kanskje ikke noe vi verken VIL eller KAN svare på, sånn med en gang..
Jeg synes imidlertid det er litt trist, hvis det er sånn at mange kjenner på at de ikke KAN gå en tur i butikken eller på en tur i skogen, uten å ta på masse sminke. At man ikke er bra nok, naturlig… En ting er at man LIKER BEST å ha litt sminke, jeg synes også det er fint, men jeg KAN gå ut uten… 😉
Kan du gå HELT uten sminke ute i verden?
(dette innlegget skrev jeg for lang tid tilbake, men synes det er et innlegg med et viktig tema, så jeg kjører en liten reprise)
Overnatting og greier. Det blir stille og rolig, for søsters er ikke i form. Så vi holder huset og slapper av der. Søsters er verdens beste. Det er ikke alle forunt å ha en søster som en av sine beste venner. Men det har altså jeg 🙂 Her er bare noen bilde-” bevis” fra noen av turene vi har kost oss på 😉
Og nå er altså den skjelvende Frodith-klumpen HELT byttet ut..med en som er trygg på det hun gjør… Jeg LIKER det jeg holder på med, og jobbdagen SMILER for tiden.. Så nå er hverdagen nesten BARE som på bildet under.
Det gjelder å ikke GI seg når ting blir vanskelig…
Siden jeg terroriserte deg så veldig med de Grusomme Valgene på tirsdag her, så er tiden inne for de SNILLE valgene.. Eller en omvendt spørsmålsrunde om du vil…Jeg spør og du svarer…Og kanskje svarer jeg selv også til slutt..Så får vi vite litt mer om hverandre..
