Du fikk jo et innlegg i fjor, og jeg er slett ikke sikker på hvor mye du er innom her om dagen, men jeg husker på deg så klart 🙂 Og vet du har bursdag i dag. Og på bursdager skal man få kort og spise litt kake. Så siden du fikk innlegg i fjor, er det KORT i år 🙂 En diger hestehov til deg <3
Og det er faktisk litt igjen av kaken din fra i fjor 🙂 Så nå tar vi resten av den, ikke sant ? Den er nemlig like fin, og smaker nesten det samme.
Ha en strålende bursdag kjære Mimmimor!! Håper dagen blir som du ønsker!
Det er vel ingen tvil om at vi mennsker er forskjellige… Vi starter forsåvidt ganske likt, med et HYL ut i verden, og så er det bare full fart etterpå… Og den full-farten skjer på forskjellige måter….Vi vokser opp i foskjellige kår, og dette gjør at vi drar med oss forskjellige erfaringer og forskjellig bagasje senere i livet..
Alt dette er nok med å påvirke vårt syn på livet generelt og farger vår oppfatning av ting, og vi kan derfor få veldig forskjellig oppfatning av hva som er vakkert, stygt, skummelt, koselig, morsomt osv..
Du tror kanskjeg at en skummel bjrøn ER en skummel bjørn liksom? For alle? Men det er nemlig ikke sånn… For fordi erfraingene våre med bjørner er så forskjellig, så vil svarene også bli forskjellig..
Jeg testet nemlig nettop dette ut er på bloggen min i går, med dette bildet. Jeg spurte etter de første assosiasjonene folk fikk når det så dette bildet.
Og jeg hadde vel en formening om hva JEG asssosierer med dette bildet.. Og tenkte nok de fleste ville mene det samme som meg…men NEIDA… Bildet ga mange forskjellige assosiasjoner det og det var mange som bidro med sine tanker, 18 forskjellige meninger 😉
Er det ikke rart at denne porten kan oppfattes som
-veien inn til noe skummelt,
-at det muligens er zombier der inne
-at det har vært liv der inne som har blitt avsluttet
– at det muligens var en kirkegård der inne
– bildet ga inntrykk av noe forlatt
– Stemningen var Hans og Grete-aktig
– porten var veien til noe spennende, gammelt, fraflyttet og trist,
– følelser som fanget, forlatt, øde, fare, enshomhet ble også nevnt…
Men mange nevnte koselige ting også, altså noe helt forskjellig fra ordene over… Noen mente porten var:
– veien til en tursti
– porten til en gammeldags lekplass, med slitte lekeapparater
– dette kunne være porten inn eller velkommenn til Hundremeterskogen,-type sted
– det kunne ha vært en port i England
– ord som “Den hemmelige hagen” kom opp
– det kunne være porten til frihet
– det var porten til en Magisk eventyrverden- Alice i eventyrland,
– eller det var en port som kunne være en del av en Laiv (rollespill)
Tenk at så mange ulike meninger, tanker og assosiasjoner kunne dukke opp på dette ene bildet .
Jeg kan fortelle deg som måtte lure at bildet er tatt i Homsbu i høst. Og porten gikk bare rett inn til en liten skog, som igjen endte opp nede ved fjorden… Jeg tror det var en hyggelig liten skog, men jeg også får litt skummel/spennende/ forlatt -følelse av denne porten… uansett hva jeg vet… Fantasien er en rar greie 😉
Man kan ikke diskutere hva som er vakkert egentlig… Eller det vil si…man kan sikkert diskutere det…men ENIG det blir man ikke… Og vakkert kan være så mangt… Noe er vakkert for NOEN, noe HELT annet kan være vakkert for noen andre.. For hvem er det egentlig som bestemmer hva som er vakkert? FInnes det noen RAMMER, noen normer og regler for hva som regnes som vakkert? Noen prøver å hevde det, i forskning gjort på visuelle inntrykk… at vi velger å like ting som er symmetrisk eller som inneholder sånne og sånne former…
Men er det ikke sånn at VAKKERT er noe vi ser med sjelen på et slags vis? At ting vi ser eller hører gir gjenklang, eller finner et slags punkt inne i oss, som gjør at vi oppfatter det som vakkert?
For vakkert kan være noe vi ser eller noe vi hører- altså noe visuelt eller noe auditivt. Og når alt kommer til alt så er det ikke ØYNENE eller ØRENE som gjør tingene vakkert, men det stedet inne i oss som oppfatter disse tingene 🙂
Når sola titter fram altså… Ja, og ikke bare for sola i seg selv.. Men for alt som følger med… Humøret stiger, kroppen vil ut å gå, lufta er lettere, ansiktene blidere…men også fordi jeg får en HAUG med skygger igjen… å bry nesa mi med… For i fjor sommer var en eneste stor Peter Pan -feiring for mitt vedkommende… Hadde jo til om med Peter Pan utstilling i Galleri Frodith, med bare skygge-fotoer…
Og i dag ble jeg et eneste stort smil når jeg gikk av T-banen… For det vrimlet av folk som “ville” bli fotografert 😉 Vel….de sa ikke så mye..Men det er helt klart at de ville det… Det så jeg jo bare… Man må jo bare bli glad av sånne motiver, som står og byr seg fram 😉 Og i tillegg den kule grafittien…
Hvis man går meg litt nærmere etter i sømmene, så kan man vel skjønne at jeg ikke akkurat er noen verdensberømthet… 😉 men jeg er viktig nok likevel… Ting i mitt liv står ikke akkurat i verdenspressen…men de er store nok likevel for meg…
Jeg er ikke akkurat Marilin Monroe.… men det er allikevel pinlig nok, når kjolen blafrer hemningsløst rundt deg i det en T-bane-vogn dundrer forbi… Fordi du har altfor tynn strømpebukse, og alt for vid kjole… og har ikke lyst til å vise trusene dine til hele T-bane-gjengen som kommer bak deg for å gå på 😀
Det er ikke akkurat en Oscar-utdeling, og jeg er ikke akkurat Angelina Jolie…… men det er allikevel rimelig “rød-i-ansiktet- pinlig”…for MEG å møte noen i lik “kjole” /jakke. på KIWI… i kassakø… For man vil jo helst ikke se HELT lik ut som noen andre, uansett “tilstelning”… og spesielt ikke når man står rett etter henne i køen… 😉
Jeg er kanskje ikke akkurat Arne Næss…. OG….Det er ikke akkurat snakk om Mount Everest som du vet…. Men for meg er det jo som sagt en bragd, hver gang jeg kommer meg på toppen av en liten haug… og jeg er stolt som en hane av å få det til… For meg er det stort nok… Mount Everest eller Kolsåstoppen 😉
Må bare trene litt igjen først… 😉
Jeg er ikke akkurat Ussain Bolt liksom… men jeg gjør så godt jeg kan jeg, selv om rumpa føles kjempetung, tunga kjempelang og jeg svetter turkis sprut-svette…selv i nedoverbakker….. og bruker mine mange minutter på kilometeren… , om jeg må det… Og DET må jeg… 😉
Jeg er ikke akkurat Roald Øyen en gang, en landskjendis…men jeg er likevel en ganske habil Påskenøtt-vert… og nå kan du begynne å glede deg snart… 😉
Jeg er ikke akkurat verdensberømt kanskje...men vi kan ikke alle være det…helidgvis… 😉
Ja…. ikke en sånn drøm man har på natta altså…for jeg sover stille som en mus, ligger het stille som en pølse i brød nesten…. og har en HELT drømmeløs søvn… Nesten hver natt… Eller så er det bare det at jeg begynner å bli gammel, og glemmer alt som er av drømmer og sånt…
Nei…vi snakker ikke om sånne drømmer… Men jeg har en drøm….
Ja…det er heller ikke en så imponerende drøm som Martin Luther King hadde liksom…. ” I have a dream” ….om verden og folkene og likhet og samhørighet og at alle blir forent og sånt… Neida…ikke en sånn drøm…selv om det hadde vært fin det også så klart…. men…. drømmen min er nok på et litt annet plan den..Heller ikke er det på Jørn Hoel nivå…. : “Jeg har en drøm om å komme hjem….” osv… Neida..
Min lille drøm er stor nok den...men den gjelder bare meg… Og akkurat nå ser jeg INGEN mulighet for at det skal bli noen realitet… Jeg har nemlig en enorm respekt for og lyst til å bestige et fjell… Og da snakker jeg ikke om de små pinglete fjellene jeg har tuslet på foreløpig… Hvor man bestiger noen få høydemeter i løpet av en hel dag liksom…og kun er litt støl i beina når man kommer ned igjen etter en hel dag…. Neida, jeg snakker om litt STORE fjell….. Jeg får en enorm respekt når jeg står ved foten av et fjell…og skuer oppover…og får enorm lyst til å klatre i det…
Sånn ca rett opp, klatre som da jeg var barn…med bein og armer… dra meg oppover… som en edderkopp omtrent…klyve i vei… så lett som bare det… bruke sugekoppene jeg har under beina….og de gummi-lette føttene mine og sprette oppover fjellveggen….. til jeg til slutt står på toppen der… og skuer utover… Og kjenner følelsen av å ha TATT fjellet liksom…. slått det litt….Vunnet….
Men som du vet….jeg som nå får magemuskler av å sitte i feilstilling vedt laptop-tastaturet…. jeg er jo ikke laget for slik spretting… Det sier jo litt om formen min…når jeg får magekramper etter litt for mye blogging i framoverbøyd positur…
Jeg vil jo ALDRI klare så mye som å få på meg fjell-støvlene enn gang akkurat nå….. langt mindre sprette som en fjellgeit… 😉 Det sier litt om formen min, når jeg høres ut som jeg har astma bare jeg snakker litt for lenge i telefonen…., så noen gummilette føtter i fullt firsprang oppover fjellsiden blir det vel neppe av DET….?
Så foreløpig får det være en drøm…. og jeg får ta meg en rusletur langs den flate skogsveien i Nordmarka… 😉
Men EN GANG….kanskje… i alletfall har jeg en drøm….
Har du noen drømmer?
Er det drømmer som er realistiske å gjennomføre eller er det en høytflygende drøm?
Tenkte bare jeg skulle tipse deg… om du trengte noen tips da… til noe å foreta deg på en god søndag i finværet. Det finnes nemlig en aldri så liten topp du kan bestige. Den ligger i Oslo, og du kan fra toppen se utover hele Oslo og Bærum, og Oslo-fjorden… Det er en kort tur, 8 km, men litt stigning da, for å komme seg til den lille toppen, så man bruker en times tild eller mer 🙂 Mens noen jogger opp dit hver kveld, og bruker 25 minutter sikkert ;-D
Jeg gikk der en gang i fjor, og det er et tips til en fine treningstur om du ikke er SÅ vant… men har lyst på en bittteliten utfordirng 🙂 Her fra turen i fjor vår, og bildene som vi tok da 🙂 Denne turen tar jeg gjerne igjen 🙂
Mens jeg venter på våren for alvor….venter på at det skal bli så varmt at jeg kan gå med bare legger og litt for korte skjørter….vel så bruker jeg strømpebukser i mellomtida.. Kanskje ikke så fryktelig sexye plagg egentlig…men så er jeg ikke så fryktelig opptatt av å være så himla sexy til enhver tid heller.. Men jeg liker å sette litt farge på tilværelsen…eller av og til litt MØNSTER på tilvæelsene også.. Det deiligste i verden er å gå i kjole eller tunika…med strømpebukse eller tights… Gjerne en tights til tunikaen da…Men av og til som du vet, så ender jeg opp, nesten helt uten å ha noen styring på det virker det som… med litt for korte kjoler…gjerne en tunika…og allikevel en strømpebukse…Da er det veldig praktisk å ha et uttall mønstrete strømpbukser….for de kan nemlig LETT passere som en tights…om man bare har den rette kroppsholdningen…og det rette blikket… 😉
Så her er altså de siste nyanskaffelsene som skal redde meg…mens jeg går og venter på den SKIKKELIGE våren…
