Når sola titter fram altså… Ja, og ikke bare for sola i seg selv.. Men for alt som følger med… Humøret stiger, kroppen vil ut å gå, lufta er lettere, ansiktene blidere…men også fordi jeg får en HAUG med skygger igjen… å bry nesa mi med… For i fjor sommer var en eneste stor Peter Pan -feiring for mitt vedkommende… Hadde jo til om med Peter Pan utstilling i Galleri Frodith, med bare skygge-fotoer…
Og i dag ble jeg et eneste stort smil når jeg gikk av T-banen… For det vrimlet av folk som “ville” bli fotografert 😉 Vel….de sa ikke så mye..Men det er helt klart at de ville det… Det så jeg jo bare… Man må jo bare bli glad av sånne motiver, som står og byr seg fram 😉 Og i tillegg den kule grafittien…
Hvis man går meg litt nærmere etter i sømmene, så kan man vel skjønne at jeg ikke akkurat er noen verdensberømthet… 😉 men jeg er viktig nok likevel… Ting i mitt liv står ikke akkurat i verdenspressen…men de er store nok likevel for meg…
Jeg er ikke akkurat Marilin Monroe.… men det er allikevel pinlig nok, når kjolen blafrer hemningsløst rundt deg i det en T-bane-vogn dundrer forbi… Fordi du har altfor tynn strømpebukse, og alt for vid kjole… og har ikke lyst til å vise trusene dine til hele T-bane-gjengen som kommer bak deg for å gå på 😀
Det er ikke akkurat en Oscar-utdeling, og jeg er ikke akkurat Angelina Jolie…… men det er allikevel rimelig “rød-i-ansiktet- pinlig”…for MEG å møte noen i lik “kjole” /jakke. på KIWI… i kassakø… For man vil jo helst ikke se HELT lik ut som noen andre, uansett “tilstelning”… og spesielt ikke når man står rett etter henne i køen… 😉
Jeg er kanskje ikke akkurat Arne Næss…. OG….Det er ikke akkurat snakk om Mount Everest som du vet…. Men for meg er det jo som sagt en bragd, hver gang jeg kommer meg på toppen av en liten haug… og jeg er stolt som en hane av å få det til… For meg er det stort nok… Mount Everest eller Kolsåstoppen 😉
Må bare trene litt igjen først… 😉
Jeg er ikke akkurat Ussain Bolt liksom… men jeg gjør så godt jeg kan jeg, selv om rumpa føles kjempetung, tunga kjempelang og jeg svetter turkis sprut-svette…selv i nedoverbakker….. og bruker mine mange minutter på kilometeren… , om jeg må det… Og DET må jeg… 😉
Jeg er ikke akkurat Roald Øyen en gang, en landskjendis…men jeg er likevel en ganske habil Påskenøtt-vert… og nå kan du begynne å glede deg snart… 😉
Jeg er ikke akkurat verdensberømt kanskje...men vi kan ikke alle være det…helidgvis… 😉
Ja…. ikke en sånn drøm man har på natta altså…for jeg sover stille som en mus, ligger het stille som en pølse i brød nesten…. og har en HELT drømmeløs søvn… Nesten hver natt… Eller så er det bare det at jeg begynner å bli gammel, og glemmer alt som er av drømmer og sånt…
Nei…vi snakker ikke om sånne drømmer… Men jeg har en drøm….
Ja…det er heller ikke en så imponerende drøm som Martin Luther King hadde liksom…. ” I have a dream” ….om verden og folkene og likhet og samhørighet og at alle blir forent og sånt… Neida…ikke en sånn drøm…selv om det hadde vært fin det også så klart…. men…. drømmen min er nok på et litt annet plan den..Heller ikke er det på Jørn Hoel nivå…. : “Jeg har en drøm om å komme hjem….” osv… Neida..
Min lille drøm er stor nok den...men den gjelder bare meg… Og akkurat nå ser jeg INGEN mulighet for at det skal bli noen realitet… Jeg har nemlig en enorm respekt for og lyst til å bestige et fjell… Og da snakker jeg ikke om de små pinglete fjellene jeg har tuslet på foreløpig… Hvor man bestiger noen få høydemeter i løpet av en hel dag liksom…og kun er litt støl i beina når man kommer ned igjen etter en hel dag…. Neida, jeg snakker om litt STORE fjell….. Jeg får en enorm respekt når jeg står ved foten av et fjell…og skuer oppover…og får enorm lyst til å klatre i det…
Sånn ca rett opp, klatre som da jeg var barn…med bein og armer… dra meg oppover… som en edderkopp omtrent…klyve i vei… så lett som bare det… bruke sugekoppene jeg har under beina….og de gummi-lette føttene mine og sprette oppover fjellveggen….. til jeg til slutt står på toppen der… og skuer utover… Og kjenner følelsen av å ha TATT fjellet liksom…. slått det litt….Vunnet….
Men som du vet….jeg som nå får magemuskler av å sitte i feilstilling vedt laptop-tastaturet…. jeg er jo ikke laget for slik spretting… Det sier jo litt om formen min…når jeg får magekramper etter litt for mye blogging i framoverbøyd positur…
Jeg vil jo ALDRI klare så mye som å få på meg fjell-støvlene enn gang akkurat nå….. langt mindre sprette som en fjellgeit… 😉 Det sier litt om formen min, når jeg høres ut som jeg har astma bare jeg snakker litt for lenge i telefonen…., så noen gummilette føtter i fullt firsprang oppover fjellsiden blir det vel neppe av DET….?
Så foreløpig får det være en drøm…. og jeg får ta meg en rusletur langs den flate skogsveien i Nordmarka… 😉
Men EN GANG….kanskje… i alletfall har jeg en drøm….
Har du noen drømmer?
Er det drømmer som er realistiske å gjennomføre eller er det en høytflygende drøm?
Tenkte bare jeg skulle tipse deg… om du trengte noen tips da… til noe å foreta deg på en god søndag i finværet. Det finnes nemlig en aldri så liten topp du kan bestige. Den ligger i Oslo, og du kan fra toppen se utover hele Oslo og Bærum, og Oslo-fjorden… Det er en kort tur, 8 km, men litt stigning da, for å komme seg til den lille toppen, så man bruker en times tild eller mer 🙂 Mens noen jogger opp dit hver kveld, og bruker 25 minutter sikkert ;-D
Jeg gikk der en gang i fjor, og det er et tips til en fine treningstur om du ikke er SÅ vant… men har lyst på en bittteliten utfordirng 🙂 Her fra turen i fjor vår, og bildene som vi tok da 🙂 Denne turen tar jeg gjerne igjen 🙂
Stigning på vei opp..
underveis…nevø og hans kjæreste også..
Utsiktt og skummel utstikker… Mange som klatrer rett opp her.. 😉
Vel, har du litt ekstra tid i morgen, så ta deg en tur 🙂 Det er KOLSÅSTOPPEN du må bestige 😉
Mens jeg venter på våren for alvor….venter på at det skal bli så varmt at jeg kan gå med bare legger og litt for korte skjørter….vel så bruker jeg strømpebukser i mellomtida.. Kanskje ikke så fryktelig sexye plagg egentlig…men så er jeg ikke så fryktelig opptatt av å være så himla sexy til enhver tid heller.. Men jeg liker å sette litt farge på tilværelsen…eller av og til litt MØNSTER på tilvæelsene også.. Det deiligste i verden er å gå i kjole eller tunika…med strømpebukse eller tights… Gjerne en tights til tunikaen da…Men av og til som du vet, så ender jeg opp, nesten helt uten å ha noen styring på det virker det som… med litt for korte kjoler…gjerne en tunika…og allikevel en strømpebukse…Da er det veldig praktisk å ha et uttall mønstrete strømpbukser….for de kan nemlig LETT passere som en tights…om man bare har den rette kroppsholdningen…og det rette blikket… 😉
Så her er altså de siste nyanskaffelsene som skal redde meg…mens jeg går og venter på den SKIKKELIGE våren…
Ja..da jeg dro på landet i går til mamma, var det selvfølgelig to som klarte å snike seg med i sekken…. De så sin store sjanse til å få øvd litt til påskeferien, som de jo skal ha hos forskjellige bloggere. Det de ikke visste er jo at det er HELT tomt for snø der ute.. men…det stoppet ikke DEM nei.. Full fart på gressplenen, og rimfrosten på mårran 😉
Noen ganger gikk det til og med litt fort, og Høne-Pøne landet i en busk, så ski og staver spratt
Når Vaniljeogpepper skulle sette utfor gelenderet hos mamma som på hoppski, da måtte jeg si stopp.. Ville jo ikke ha noen beinbrudd før påsken 😉
Ha en strålende lørdag så lenge 🙂 Jeg tar deler av min på landet <3
Jeg har heklet utrolig mange luer i vinter, i alle farger og fasonger. De fleste forsvant under julelkalenderen i desember. Og noen har jeg gitt bort i andre sammenhenger. Men jeg har ikke hatt mer enn EN lue hjemme til meg selv, og når sant skal sies, har jeg egentlig siklet kraftig på den ene fargen som Odin-garnet har tryllet rrem.. så nå på slutten av vinteren bestemte jeg meg for at JEG også ville ha en pluto -lue 🙂 Plutonavnet kommer av “ørene” som henger ned, slik pluto-hunden har 🙂
Så denne blir min
1)
Elsker fargene som er i dette garnet 🙂
2)
Denne har søsteren min fått…uten ører som du ser… men samme garn..
Men nå skal det ikke hekles en lue til, får nå er det VÅÅÅR !! 😉
Har noen beskyldt det for å være en hønsehjerne? Eller fortalt deg at du er LITT AV EI RYPE? ….. Vel, vi kan vel bli kalt det ene eller andre, både damer og menn, og damer har visst en tendens til å bli sammenliknet med fugler… 😉 Både med litt positiv og litt negativt fortegn 🙂
Vel, jeg har ikke fått så mye skjellsord slengt etter meg knyttet til fugler…men jeg har visst en tendens SELV om å ta opp temaet FUGLER… Og som veldig fugle-glad deltar jeg gjerne på tilstelninger som har noe fritt og flaksende over seg. Noen har kanskje fått med seg at jeg har deltatt i en marsj i fjellet som heter Trysil-RYPA, også i år, og jeg og min venninne (mammaen til lille Supermann) ble fotografert i fjellhemimen selvfølgelig..
og i spa-avdelingen…dvs bassenget…(fuglebassenget)
Og på restaurant så klart..
Jeg og min søster var sammen med Mammaen til lille Supermann og en jente til, på en selvlaget MARSJ i Nordmarka, i 2011. Tuen gikk til Kikut, for overnatting, avslappning og koselig samvær. Og som kjent: Man får ikke mer moro enn man lager selv, så vi laget selvfølgelig t-skjorter til HØNENE: “Frittgående høner ON TOUR” . EN stor suksess ble både turen og t-skjortene 😉
Og i går traff jeg søsteren min på kafe, og nå planlegger vi en ny tur i marka, med et par venninner. Lurer på hva navnet blir denne gangen…?
-“En fjær blir til FIRE høner.” ?
-“Å skjære eller ikke skjære” ?
Noen forslag??
Nå er jeg på vei ut på landet for en liten overnatting… der ute hvor humla suser om sommeren og gresset gror fortere enn jeg ønsker…og NÅ er det lovet sol der, så hvem vet… Kanskje jeg får se skjæra fra i fjor…som var ute etter markjordbærene til mamma 😀
Skal du gjøre noe hyggelig på denne fine fredagen?
Dette med innstilling og holdning er viktig. Det er viktig i forhold til hvordan du har det med deg selv, selvfølgelig. Og på den måten er det kanskje viktigst også. Men innstilling og holdning har også mye å si for hvordan andre ser på deg. Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av hvordan andre ser på meg. Det viktigste for meg, er at jeg har det godt med meg selv, og med de jeg er glad i. Jeg er ikke opptatt av å opptre på noen spesiell måte, for at folk skal synes det ene eller det andre om meg. Det blir altfor slitsomt og ofte er det ikke noe konstruktivt heller å ha for mye fokus på det. Jeg var nok mer opptatt av slike ting når jeg var yngre, men har lært meg til å ha fokuset mer utover på andre, på hvordan de har det og på hvordan jeg har det sammen med dem.
Men av og til er dette med innstillingen og hvilken holdning du viser ut, viktig for hvordan du blir tolket. I dag mener jeg “viktig” i en mer humoristisk variant, og ikke av den dype arten. Jeg kom bare på en artig historie hvor dette med hvordan du viser deg selv utad spiller inn for hvordan folk antagelig ser på deg. En litt motsatt “keiserens nye klær”- historie 😉
Det var kanskje for et års tid siden. Jeg var på vei ut døra. Legger ofte fram klær på kvelden, for å slippe stresse med det på morgenkvisten, når jeg stuper ut døra med nesa mot jobb, etter en kaffekopp, Jeg hadde lagt fram en kort kjole, og en halvtykk/tynn strømpebukse, og tenkte ha støvletter til (lave hæler). Jeg pleier å gå med sånne ting på jobb også jeg, liker å halvpynte meg litt, og føle meg fresh og fin.. Strømpebuksene var sånn havltykke, og det ble etterhvert et lite problem for meg.. Med veska på halv tolv, og litt heseblesende på vei mot banen for ikke å komme for sent til skolen og elevene mine, ble jeg liksom PLUTSELIG litt klar over hva jeg hadde på meg og hvor gammel jeg er.. Den kjolen var kanskje egentlig ikke en kjole? Den er litt FOR kort til å kalles en kjole, er nok mer en tunika.. Og det er forsåvidt greit nok det, hvis man har en tights til, når du har rundet 45 år.. Men der lå problemet.. Den strømpbuksa var jo slett ingen tights, men egentlig en litt FOR tynn strømpebukse?. Og den strømpebuksa hadde også vært grei nok, om kjolen var litt lenger..Men det var den jo IKKE!
Men, her kommer dette med rett innstilling inn, hvis du “ser ut som du mener det”, hvis folk ser deg gå med hevet hodet,VELDIG blid,, strak rygg og rette bein, så kan du komme unna med hva som helst 😉 Jeg så ikke i bakken EN GANG den dagen, bare marsjet på, med all verdens selvtillit. Og jeg fikk mye komplimenter for fint antrekk :- ) Selv om kjolen var for kort, strømpene for tynne og jeg ikke kunne bøye meg hele dagen for da ville rumpa sees..
Det gjelder altså bare å se ut som man mener det 😉
(Publisert 4. november 2012- men fortjener en respost 😉 )
