Dette med innstilling og holdning er viktig. Det er viktig i forhold til hvordan du har det med deg selv, selvfølgelig. Og på den måten er det kanskje viktigst også. Men innstilling og holdning har også mye å si for hvordan andre ser på deg. Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av hvordan andre ser på meg. Det viktigste for meg, er at jeg har det godt med meg selv, og med de jeg er glad i. Jeg er ikke opptatt av å opptre på noen spesiell måte, for at folk skal synes det ene eller det andre om meg. Det blir altfor slitsomt og ofte er det ikke noe konstruktivt heller å ha for mye fokus på det. Jeg var nok mer opptatt av slike ting når jeg var yngre, men har lært meg til å ha fokuset mer utover på andre, på hvordan de har det og på hvordan jeg har det sammen med dem.
Men av og til er dette med innstillingen og hvilken holdning du viser ut, viktig for hvordan du blir tolket. I dag mener jeg “viktig” i en mer humoristisk variant, og ikke av den dype arten. Jeg kom bare på en artig historie hvor dette med hvordan du viser deg selv utad spiller inn for hvordan folk antagelig ser på deg. En litt motsatt “keiserens nye klær”- historie
Det var kanskje for et års tid siden. Jeg var på vei ut døra. Legger ofte fram klær på kvelden, for å slippe stresse med det på morgenkvisten, når jeg stuper ut døra med nesa mot jobb, etter en kaffekopp, Jeg hadde lagt fram en kort kjole, og en halvtykk/tynn strømpebukse, og tenkte ha støvletter til (lave hæler). Jeg pleier å gå med sånne ting på jobb også jeg, liker å halvpynte meg litt, og føle meg fresh og fin.. Strømpebuksene var sånn havltykke, og det ble etterhvert et lite problem for meg.. Med veska på halv tolv, og litt heseblesende på vei mot banen for ikke å komme for sent til skolen og elevene mine, ble jeg liksom PLUTSELIG litt klar over hva jeg hadde på meg og hvor gammel jeg er.. Den kjolen var kanskje egentlig ikke en kjole? Den er litt FOR kort til å kalles en kjole, er nok mer en tunika.. Og det er forsåvidt greit nok det, hvis man har en tights til, når du har rundet 45 år.. Men der lå problemet.. Den strømpbuksa var jo slett ingen tights, men egentlig en litt FOR tynn strømpebukse?. Og den strømpebuksa hadde også vært grei nok, om kjolen var litt lenger..Men det var den jo IKKE!
Men, her kommer dette med rett innstilling inn, hvis du “ser ut som du mener det”, hvis folk ser deg gå med hevet hodet,VELDIG blid,, strak rygg og rette bein, så kan du komme unna med hva som helst Jeg så ikke i bakken EN GANG den dagen, bare marsjet på, med all verdens selvtillit. Og jeg fikk mye komplimenter for fint antrekk :- ) Selv om kjolen var for kort, strømpene for tynne og jeg ikke kunne bøye meg hele dagen for da ville rumpa sees..
Det gjelder altså bare å se ut som man mener det
(Publisert 4. november 2012- men fortjener en respost )
Kristin: Koselig du likte den, synes den kunne få en repost, pga var så lenge siden jeg skrev den
Ja, å gå med rask rygg betyr alt
kommer unna med hva som helst 
Herlig, hihi


Jeg går jo nesten aldri i noe som ligner på kjole/skjørt, så jeg har ikke opplevd det samme, men det har jo hendt jeg har vært usikker på sammensetningen av klær o.l, og da er det som du sier, bare å virkelig “mene det”, og gå med rak rygg og lat som om alt er tipp topp
Det funker stort sett veldig bra
folkogdyriskogen: Neida, man blir ikke for gammel, men man KAN se for gammel ut, hvis man TROR det selv
It`s all about attitude
Koselig å høre du likte historien 
Vanja: Ja, er nok mange som gjør sånn i et intervju også, og det må man jo nesten for å FÅ jobb
Ja, håper det går seg til der for deg da
Ja, jeg går fortsatt med tunikaer jeg, som kanskje burde vært LITT lenger, men jeg bryr meg ikke, for de lager ikke SÅNNE som jeg vil ha
Så jeg tusler avgårde fornøyd jeg 
Kul story
Jeg trodde ikke man ble for gammel til å ha på seg ting..Kanskje du egentlig ikke er det? Det man tenker om seg selv, er ikke bestandig sannhet vettu
Likte budskapet i historien din! :-))
Det er helt rett.
Om man viser at dette er jeg stolt av. Eller går med hodet høyt hevet så tror ale på det.
Samme på et intervju. Jo da jeg kan alt når jeg lærer det?
Litt av en tabbe egentlig, men det går seg til.
Viser jo også at du uten problemer kan gå med litt korte kjoler..
Jeg liker det også, men sjelden jeg tør etter passerte 40..)
Tattavkvinnene: Ja, i dag er jeg utpå igjen, med en LITT for kort tunika…kanskje…og en LITT for tynn strømpebukse
Men bryr jeg meg
Neida
Går på med nesa sky
Så går det så fint så
Ha en flotters fredag, min blir HELT sikkert fin, og den ble ikke verst i går dagen heller
Klemmer <3
Morsom historie!
Og helt sant. Det hender jeg ikke føler meg helt vel når jeg er ute å tusler, kanskje jeg blir litt paranoid og føler at folk stirrer på meg. Men da er det faktisk bare å endre innstilling i eget hode. 
Morsom påminner! Håper favorittdagen din blir fin ^^
lulltove: Jeg skal lage et skikkelig BAD-ASS – outfit-innlegg en gang, hvor ALT ligger i øynene
Hi-hi
Luring! Du får sagt det du
lulltove: Nei,ikke sant
Og DET skulle de visst alle disse outfit-jentene, at det ligger jo ikke i KLÆRA egentlig, men i ØYNENE/BLIKKET og kroppsholdningen…mye billigere enn å kjøpe alle disse klærne
He-he..
Artig
Har prøvd det selv etter å ha bommet litt på antrekket, – og det funker
Ikke en kjeft tør å si et ord dersom du utstråler: DETTE har jeg greie på 
frustrertfrueihouston: Ja, ikke sant,og blir man gående usikker å DRA i skjørtekanten, så blir ting mye verre
Nei, vær fornøyd som man er, og så lenge man ikke viser HELE rumpa,så går det som regel veldig greit 
Så herlig historie! Det er sant at så lenge en går med hodet hevet, og ser ut til at alt er i sin skjønneste orden, så kan man kle seg som man vil. Tenker det gikk helt fint, og folk synes ofte å legge merke til om en kler seg litt annerledes enn til vanlig. Og så lenge du selv føler deg vel med det du går i, har alder ingen ting å si. Fortsett sånn
Moving On: Hi-hi, og det kan vi alt om
Ja, det er påkledning i halvsvime til tider:P
haha
ja, holdning er alt
Moving On: He-he, ja det går litt fort i svingene innimellom
Men holdningen gjør ALT 
Mariann Sæther Tokle: Ja, kanskje det var for å minne deg på det
Hi-hi. Min erfaring er hvertfall at så lenge man har selvtillit og riktig innstilling, er det ingen som merker NOE av hvordan man ser ut på et slags vis
Man kan komme unna med hva som helst 
Fru Stussli: Kan komme UNNA med hva som helst
Hi-hi… og jeg har gjort det mange ganger siden… For det ser ut som de ikke VIL lage kjoler i MIN lengde, eller tights som er tjukke NOK, så da får de bare tåle det, og så lenge jeg går med hodet hevet er det greit
Ingen ser det
Ha en fin-fin kveld du også min venn. Klemmer med mening <3
Ja, holdning og atitude har mye og si på hvordan folk møter deg tilbake!:)
Bruker også å legge frem klærne dagen før.. men pga av mye aktivitet som forgår på gulve er kjole aldri et alternativ:p men derav tights og tunika, veeldig lett og bevege seg i!=) haha
Er IKKE få ganger jeg har møtt opp på jobb og shiit, på vranga eller vei vei!! haha
cuskima: He-he…ja jeg fant ut den tålte en runde til nå, for det er lenge siden jeg skrev den og MAAAANGE nye lesere
Ja, en reprise for å minne meg på dette, jobber litt med temaet for tiden
Herlig innlegg og det der er kjempesant. Du kan redde MYE med å utstråle kontroll og selvtilitt. Dette funker på scenen og i hverdagslivet
Klart du kan ha på de klærne du ønsker uansett alder så lenge du føler deg er greit for DEG.
Ha en strålende kveld fine vennen
Stoor nattaklem
Walk like you mean biznizz yes:D
Kul historie som fortjente resposting
Anonym: Takk for det…
likte innlegget veldig godt! stå på!
miastorp: He-he, ja, det hele ligger i å SE komfertabel og fornøyd ut med det du har på, hvis du ikke gjør det,så catcher folk det umiddelbart
Jeg ble ikke avslørt i det hele tatt jeg
Jeg gikk nemlig rundt så overbevisende at ingen så noe undrende ut en gang
Hi-hi. Men han på din jobb var tydeligvis ikke komfertabel nok da
med dame-varianten
He-he
Helge: Ja, selv om ikke klær og utseende er så viktig, så er det likevel det som folk SER først, før de blir kjent med en. Så et inntrykk får de uansett
Ja, når våren kommer er det mer enkelt å kle seg, og man trenger ikke tenke stort heller, bare tunikaen er LANG nok:-D
Hehe, vi hadde en litt artig lignende historie på jobb for ikke lenge siden
inn på jobben kommer en småbarnsfar. Han hadde sykla til jobb og skulle skifte på jobb. Når han kommer tilbake viser det seg at han har tatt kona sin t-skjorte… Den var litt trang, kort og veldig utringet
vi lo godt den dagen! Han valgte å ta på seg t-skjorta han hadde brukt når han sykla til jobb..
Klær skaper folk – og folk er det mange typer av. Er ikke noe spesiellt flink i klesveien selv men må ta en runde i klesburikken snart. Vil ikke se ut som en uteligger heller. Men det går heldigvis mot varmere tider og da er det lettere og kle seg.