Jeg er ikke lik!

 

 

Kravet om likhet, at man skal være LIK, lever i beste velgående. 
Mange prøver å hevde at de er FOR forskjelligheter, FOR et fargerikt fellesskap, FOR individualistisk tankegang.
Men når man ser litt bedre etter er det ofte sånn at disse forskjellighetene er satt pris på, så lenge man er lik NOEN, og aller helst dem selv. Man kan ikke rett og slett bare være HELT ulik! NOEN skal man likne. ET sted skal man passe inn. 

 

 

Passer man ikke inn i de gruppene man BØR passe inn i, så kommer det reaksjoner. På en eller annen måte.
Tror du at du er bedre enn andre? Eller tvert om:
Har du ikke valgt hvor du vil høre til ennå?

 

 

For det å bare være seg selv holder tydeligvis ikke! Man bør helst høre til et sted. Og du bør helst gjøre et klart valg, hvis ikke plasserer noen andre deg. Ut fra hvor de selv mener.
Det blir i mange sammenhenger lettere både for en selv, og for folk rundt en, hvis man kan defineres INN i en eller annen “boks” og ut av en annen. Mange blir “tryggere” av det. De vet hvor de hører til. Andre tror de forstår bedre hvem du er… Hvis du er lik NOEN..

 

Vel- jeg er ikke LIK! 
Jeg er bare MEG!
Og jeg vil veldig gjerne bare være det, om det betyr at jeg ikke passer inn verken HER eller DER.

 

 

 

30 kommentarer
    1. eg syns det nesten er blitt som man ekskluderer folk som ikkje er veldig spesiell eller *utenfor normen* og om du er litt *vanilje* så er du kjedelig fordi du ikkje har måtte sloss for å være deg- eg var meg hele tiden….ikkje sloss så veldig for det, men vært litt misforstått og folk har trodde andre ting osv , men eg er bare meg eg…helt i egenskap av å være sær og merkelig på min måte uten bås 🙂 <3

    2. Jeg er så enig!👏 Jeg har alltid vært meg selv, og gjort/ikke gjort ting fordi jeg ville/ikke ville. Det var ikke lett i ungdomsårene, men jeg sto på mitt.😎Heldigvis har det blitt enklere med årene synes jeg. Jeg jobber ikke med så mange folk rundt meg, så mulig det hjelper på også.😅

    3. Det er dessverre en sannhet i det du sier her – vi heier på ulikheter og folk som tørr å være seg selv, helt til noen faktisk tørr det, da heier vi ikke så mye, bortsett fra hvis de kan plasseres ved siden av noen andre, da er det litt greit likevel. Trist, egentlig. Så lenge man trives med seg selv så bør man egentlig bare drite i hva alle andre måtte mene <3

      1. Ja, det burde man. Og man burde få lov å være akkurat som man er, uten at noe skal “definere en”. Du er sånn eller sånn, fordi du likner på den eller den. Vi er oss selv som enkeltmennesker, så enkelt burde det være. Men er tydeligvis ikke det alltid.

    4. Man bør være seg selv hele tiden. Det er nok av de som prøver og være andre enn seg selv. Dørvakter, reklamen og alle andre vurderer deg og vil ha deg i en type. Men jeg tror at jeg har nok med meg selv for tiden. Ha en fin dag.

      1. Av og til har man nok med seg selv. Det er greit også. Bare det ikke blir for lenge. Det tror jeg ikke er sunt 🙂 Ønsker deg en fin dag Helge 🙂

    5. Flott innlegg.
      Jeg føler ofte stempler, at folk dytter meg inn i bokser.
      Men jeg har alltid vært meg selv, aldri forsøkt å passe inn og aldri passet helt inn i noen bestemt boks.

      1. Jeg har nok passet inn i noen bokser innimellom, men jeg vil ikke være i boks. Sette i bås. Jeg vil bli tatt for meg som MEG, fordi jeg ER ikke som andre, selv om jeg kan likne litt innimellom…

    6. Etter 59 år, passer jeg ikke inn noe sted..
      Jeg er bare meg selv!
      Herlig skrevet dette, sånn er det for mange vil jeg tro – innerst inne! Klem og fin dag 🙂

    7. Jeg har ikje helt skjønt det der med «likhet». Var samlet fire generasjoner på Skedsmokorset nettopp, du verden så mange herlige personligheter. 🤗

      1. Nei, jeg skjønner heller ikke det helt. Jeg bare blir litt oppgitt innimellom. Kjenner fremdeles på det innimellom i voksen alder også, at noen vil PLASSERE meg innimellom. Og at det er enten DEM eller VI liksom. At man må blir plassert et sted. Rart. Synes jeg ser dere 🙂

    8. Veldig godt innlegg, Frodith, og til ettertanke 😊 Jeg får stadig høre at jeg er lik den og den… Føler sjelden at det er et kompliment 🤣

      1. Tusen takk 🙂 Jeg får stort sett være meg selv. Men merker daglig også at folk gjerne vil “plassere” meg et sted. Du tilhører enten DER eller DER. Det kunne nok gjort det lettere innimellom, og “la seg plassere”, men jeg nekter 😀

    9. Det er godt å bare være seg selv lik 🙂 “Du er deg selv lik du” har jeg hørt noen ganger… og det betyr at jeg ikke er lik andre enn meg selv 😀
      Selv om jeg ligner på maaaange andre med blondt/striper i håret og bla bla – så er jeg meg 🙂 klem

      1. Ja, jeg vil bare være MEG, vil ikke bli plassert av verken meg selv eller andre, til å være HER eller DER. Jeg vil ta valgene mine ut fra MEG og ikke ut fra hva andre synes jeg burde være eller den de mener jeg er…

    10. Så utrulig bra skrevet.. og det der presset med å MÅTTE ligne NOEN og bli satt i bås enten man vil eller ikke for at andre skal prøve å forstå deg er sykt slitsomt og er én av de tingene jeg sliter enormt med å klare å forholde meg til. Men det er vel sånn at folk blir skremt av det de ikke forstår…. 🤔

      1. Ja, jeg er rimelig lei den båssettingen jeg også. Kan man ikke bli “tolket” bare ut fra den man er som SEG. Jeg tenker at man burde behandle hver og en for seg, og ikke alltid skulle presse noen andre egenskaper “på deg” som ikke hører hjemme der, fordi man vil båssette folk.. 🙁

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg