Ingenting i verden er bare svart eller hvitt sier vi… Er det nå så helt sikkert…? Livet har mange nyanser.. Som regnbuen, er livet fullt av farger, sier vi… Joda livet har mange farger, og de skifter i perioder.. Og  VI har mange ulike sider, og det gjør vel at vi kan sees på som et helt lite fargeskrin hver og en av oss. Og det skal vi ikke glemme.. Det er en viktig del av det å kunne se hverandre, ingen er enten BARE svart eller BARE hvit, og her snakker jeg i overført betydning og dette handler ikke om hudfarge eller noen sånt.. Nei, viktig dette med at man har mange sider, og at man har flere naynser enn folk ser etter bare et kort førsteinntrykk.. Men er det ikke sånn OGSÅ, at noen har litt mer av den ene eller den andre egenskapen? At noen er roligere og mer kontrollerte, der andre spretter hit og dit og er ganske så impulsive? At noen har et litt lysere sinn enn andre, på grunn av arv / gener og miljø, der andre er litt mer MØRKE av nettopp samme grunn? Er det ikke sånn at noen er utadvendte, kjempesosiale på grensen til det maniske, der andre trives best alene og i sitt eget selskap? Og at det er disse motsetningene som gjør at man trives sammen, blir venner eller kjærster også? At mosetninger ikke bare tiltrekkes hverandre, men kanskje også MÅ TIL noen ganger, for å få ting til å fungere..? Både på jobb og i privaten, både som venner og som partnere.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Hva med dager som i dag, full av motsetninger.. Sola dukket opp, gradestokken krøp opp mot  pluss en liten stund.. Fuglene kvitret som GALE inni en busk, skulle minst tro de hadde fest inni der.. Det var ikke en forsiktig piping fra en enkelt spurv, men et helt lurveleven fra en gjeng på sikkert 10-15 stykker, som merket varmen og lyset! De trodde det var vår, helt garantert.. Og som et nydelig kor til disse skrikhalsene, var lyden av dryppende takrenner.. Og DET VAR VÅR noen korte timer, den deilige lyse delen av våren..

Først noen enkle skviik, som fanget interessen min, kvirrevirrevitt…

Og inni her var det full fart- 10-15 småspurv som holdt et “lurveleven” , som vi sier der jeg har vokst opp 😉

Men “den lille våren” som jeg opplevde, besto også i å bli KLISSVÅT… av biler som i ren glede og vårkåthet, sprutet meg ned med sørpe… De gasset på. De så jo at jeg trippet forsiktig i den stygge, og plutselig alt for varme dunkåpa mi, LANGT oppå fortauet, og så tok de sats… Durte på så spruten sto langt oppover både legger og lår, og den stygge dunjakka..  Og det gjaldt ikke bare den ene bilen, men nesten alle som kom forbi.. Men HVA hadde våren vært med BARE kvitrende fugler? Ikke sikkert jeg hadde hørt dem en gang, hvis jeg ikke også hadde fått meg en real sprut av sørpe nedover  kroppen.. Trenger vi kanskje det ene, for må merke gleden ved det andre?

Sildrende små bekker blir til.. lyden er deilig men ikke spruten… 😉
 

Og hva hadde vel avslapning på sofaen vært, hvis man ikke først var møkksliten? Veldig mange merker at kun sofasliting, eller sofa-avslapning om du vil, ikke gir helt den samme følelsen hvis det er ALT man gjør..

Hva hadde dagen vært uten natten? Eller sommeren og lyset- hva hadde den vært uten vinteren og mørket?Hadde vi da merket hvor lyst det var blitt,?  Kunne vi ledd høyt og hysterisk  til krampa nesten tar oss, hvis vi aldri hadde opplevd litt sorg og  tungsinn?

Alle vet vi at etter å ha spist en salt og god middag, gjerne vil ha noe søtt. Ville smaken av sjokoladen vært så himmelsk hvis vi fikke den til hvert måltid? 

Det er noe med disse motsetningene, nesten som kinesernes yin og yan: Man trenger det ene for å kjenne det andre, man trenger det fordi det gjør at det smaker mer av  livet. Som et krydder, får disse motsetningene fram en tydeligere” smak” i  livene våre.  Og i noen sammenhenger trenger man sukker sammen med salt.. Fordi to saltbøsser bare  slett ikke er sunt 😉

Har du mest tro på at like barn leker best? Eller at motsetninger er en nødvendighet? Tror du motsetninger krydrer livet? Eller liker du best EN smaik?