Jeg er klar som et egg! Har massevis av kjoler i skapet, som er klare for lufting. De nærmest banker på skapdørene, for å få komme ut…. Alle slags farger roper og ber om å få slippes ut i det fri, for å ta seg en liten dans nedover gatene.
Jeg har jo også blitt dronningen av gjenbruk, og kjøpte i går en topp på Lindex. Den roper VÅR, med høy og klar stemme 😀 Jeg kjenner ingen andre nesten, som kan bli SÅ glad av å omgi seg med farger. Denne toppen var også veldig myk og deilig. Sval på en måte. Sikkert perfekt en varm sommerdag også.
Buksene er fra Desigual, og sikkert 6-7 år gamle. Så midt i all interessen min for klær, så har jeg i alle fall blitt mer miljøbevisst. Gammelt eget, og “gammelt nytt”.
De passer fremdeles. DET er jeg fornøyd med, så mye sjokolade som jeg spiser 😛
He-he… Utfordringen kommer fra Utifriluft. Hun gir oss her i blogg-blokka en utfordring hver helg. Vi har fotografert dråper, speilinger, fargerklatter, vår og annen moro. I dag var det altså et tre som skulle i fokus..
Så jeg har prøvd jeg. Vært innom flere trær. Jeg er nok ikke sånn som tror at jeg får så mye energi eller annet av denne klemminga. Jeg gjør det mest for moro, fordi Margrethe ber oss om det :-). Det er gøy å ha utfordringer på blogg. Jeg har hatt mange. Og det er ekstra gøy hvis det er mange som lar seg rive med. Så jeg stiller så klart opp når noen andre setter i gang noe, så sant jeg har tid og mulighet. Og det hadde jeg nå 🙂
Det er alltid noe å glede seg over og glede seg til.. Selv når snøen laver ned, og legger seg som et teppe over alle de usynlige hestehovene.. Man må lage seg små planer. Små ting som gjør at det ikke spiller særlig rolle om man fremdeles blir våt på beina og spoler rundt på glatta på vei til jobb. Lete litt rundt de velfylte sølepyttene, for å finne godsakene. I dagene og ukene som kommer er det noen småtterier å glede seg over og glede seg til:
At jeg har verdens morsomste jobb
Vissheten om at våren ER på vei
Møte med Mammaen til Lille Supermann på fredag
Frisøren på lørdag
Tur med Mammaen til Lille Supermann i påsken
Påsken som er rett rundt hjørnet
Har du noen ting du ser fram til? Eller noe du gleder deg over i hverdagen?
Ja…jeg ser rimelig opplagt ut! Gjør jeg ikke?! Etter to rimelige hektiske uker som “heks” og “prinsesse” landet jeg i går hjemme i sofaen. Jeg dyttet innpå med sjokolade, og la meg langflat til lading.
Har sovet sikkert 10 timer i natt, og det har jeg ikke gjort siden jeg var 8 år tror jeg… Så jeg er opplagt som en vilter skoleunge i dag! Så nå kan kollegene mine bare vente seg på mandag. For ikke før har vi fått sendt sprellende og spinnville småttiser ut dørene, så er det JEG som inntar rollen som gira 8-åring! De kan bare glede seg 😀
Har vært på Cousins med syrran i dag. Det er en kafe jeg ikke visste om. Tenk så mange steder vi ikke vet om. Men takket være Lysløypa, som jeg fikk av Mammaen til Lille Supermann til jul, så har jeg nå muligheten til å finne mange nye kafeer. Og det aller smarteste er jo at det er billig.
Smart for kafeene, de drar jo kunder som kanskje ikke hadde besøkt dem ellers. Og smart for meg, som får billig kaffe med noe attåt..
Fine farger på interiøret. Lyst og fargerikt, med mye grønne planter. Noen ekte og noen kunstige så det ut til.
Man fikk 2 kaffe og 2 desserter (kaker) til prisen for 1. Så med 2 kaffe og 2 kanelsnurrer betalte jeg 109 kroner. Det synes jeg er en veldig grei pris 🙂
Lysløypa-boka inneholder maaaange kafe-turer og kulturelle aktiviteter som man får fine rabatter på. Et utrolig smart konsept.
Og helt på tampen stakk vi innom noen butikker, og jeg fikk kjøpt meg en lys og lett sommerbluse. Så sval og myk som en mild junikveld. Så jeg gir blaffen i om snøen og vinden hamrer på vinduene akkurat nå. For SNART er det vår!!!
Strømmer av ord Som en elv siger de mot deg Noen ganger en stille flyt Massiv men rolig
Andre ganger med bølger som lager liv og røre og etterlater små, frådene skumtopper Ved enden av elven bryter en liten foss Under der står av og til jeg Får kaskader av ord i hodet
Mine egne blir sittende fast på innsiden Fordi jeg ikke er så sikker på om de bør ut
Ordene kan være de samme Men kommer de fra den ene kanten
ser de ut til å være “feil” og ondskapsfulle Kommer de fra den andre kanten
blir de sett på som “riktige” og velmente
Noen tror de har funnet fasiten for alle Og sender fasiten nedover elven Blåser i om noen står under fossefallet og får en Donald-kul Så lenge de har “rett”…
(Har hatt mange tanker om dette temaet en stund. Fikk inspirasjon til dagens dikt hos Mettejosteinsdatter, som har et liknende tema i dag. )
For noen høres det skikkelig trasig ut. Med bylivet. “Takke meg til lyden av bølgeskvulp og fuglesang, lukten av mose og furutrær. Takke meg til rådyr på besøk i hagen, ekorn på fuglebrettet og elgespor i snøen utafor vinduet. Takke meg til stillhet, ro og folketomme landeveier.”
Jeg kan skjønne det på noen måter. En gang hvert skuddår så tenker kanskje jeg også det samme. Jammen hadde det vært greit med litt elgespor på trappa, og en liten dompap i vinduskarmen..
Men….Stort sett er jeg strålende fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er fornøyd med byliv-sjarmen de resterende dagene som ikke er den skuddårsdagen…
Jeg liker lyden av de søvnige trikkene og summingen fra folk på galleri-besøk… Jeg liker lukten av kanelsnurrer og kaffe latte som smyger seg ut gjennom dørene på byens kafeer.. Jeg liker synet av de søndagsåpne butikkene med mat og klær og folk i farta.. Jeg liker smaken av ferdigkjøpt chia-pudding som jeg får tak i selv før kirkeklokkene har ringt fra seg.. Jeg liker spor av folk på trappene, og i vinduskarmene…
Selv om det høres litt mindre eksotisk ut en elg og dompap…
Den lille gåsungen hadde stukket hodet ut Og kvitret forsiktig på sin gren Litt for fort så det ut til I morgenlyset lå et tynt hvitt teppe Etter nattens vinter-party
Den skalv lett Små kuldegys og et nys Truet med å riste den ned av grenen
Forvirret trakk den knoppene inn igjen For å vente på bedre dager..