Jenter skal gråte litt…
Det ligger liksom til oss. Vi både har LOV å gråte, og det nærmest forventes at vi SKAL gråt litt innimellom. “Godt å få det ut.”
Jenter blir rørt, det være seg en vellaget film, vakker kunst, taler som blir holdt eller god musikk. Tårene renner lydløst og sjarmerende nedover kvinnelige kinn.
Jeg gråter nesten aldri. Grunnstemningen min er blid og harmonisk. Det skal derfor mye til før jeg gråter. Av og til føler jeg meg litt “rar” som er sånn. En jente som overhode ikke gråter når hun ser eller hører vakre ting. Som ikke gråter når det skjer ting som i andres øyne er ganske trist eller vanskelig.
Så når jeg faktisk gråter så er det som regel alvor. Jeg er enten syk, eller jeg har mistet noen.
De siste ukene har jeg vært syk. Såpass syk at all verdens forsvarsverk er nede. Da renner tårene i strie strømmer enkelte dager. Og da vet jeg at jeg syk. For denne rare jenta gråter jo vanligvis ikke, selv om det er noe jenter skal gjøre…