Rart at man av og til kan klare å snakke om alt annet enn den DIGRE elefanten som går rundt omkring i rommet der..
Dette er et herlig uttrykk… : “Å ikke snakke om elefanten i rommet”, som kan gjelde i arbeidssituasjoner, venneforhold, familieforhold, parforhold osv… Man prater og prater… men ikke om det som helt OBVIOUSLY burde blitt pratet litt om.
Noen ganger BØR man prate om elefanten i rommet…Eller hva synes du?
Vel…noen ganger bør man IKKE prate om elefanten i rommet også, spør du meg. Noen ganger ser man selvfølgelig elefanten som tramper rundt der, i huset fullt av glass, ja glasshuset. Så man ser den jo. Og hører den. Det klirrer.
Men noen ganger er taushet gull spør du meg. Eller det lager i det minste litt mindre støy..
28 kommentarer
Har sikkert sagt noe jeg angrer på mange ganger. Mange ganger bør man ikke si noe som helst for et er alltid noen som kjenner noen osv.. Jeg lytter mest og legger merke til hvordan folk snakker så det er noe alleveit at et ord kan brukes på mange måter. Det var mange på dugnad i kveld flere enn på mange år. Nå venter senga mye noen timers søvn håper jeg. Søvn er viktig. Ha en fin kveld.
Ja, ord kan brukes og misbrukes. Ofte må man trå varsomt. Noen ganger bør man si fra om ting og tang. Andre ganger er det best å forholde seg taus.
Du sier noe. Noen ganger har jeg lyst til å hyle til den elefanten, men det kan såre det også. Dette er ikke lett…… Klemsiklem
Ja, helt enig. Jeg vil noen ganger jage den elefanten langt p…i vold. Men det blir ofte veldig mye “skrammel” av det…
Som regel blir det jo noe innmari kleint, trykkende, og/eller anspent stemning i rommet dersom det er et eller annet massivt issue, -og da gjerne forbundet med min. en av de tilstedeværende, som samtlige desperat forsøker å late som om dette her ikke er i deres tanker. – For meg, tilsier all erfaring at denne må adresseres, med noen særs sporadiske unntak. Men unntakene kan heller ikke ignoreres i så måte, for den elefanten som dundrer rundt i rommet er uansett nødt til å erkjennes, for så å deales med på ett eller annet vis..
– De sistnevnte tilfellene, har som regel sin grunn i at det dreier seg om elefanter som valser rundt i den hensikt å lage kvalm i en eller annen form. Da kan en velge om en vil gi elefanten klar tale om at en syntes den her ‘dansen’ rett og slett er tåpelig, barnslig eller rett og slett under ens verdighet å la seg dra inn i, eller en kan bare ignorere de fullstendig, for med det å nekte de den narsissistiske forsyningen de kater til å søke.. 😉
Du uttrykker deg på en helt herlig måte på slutten her. Jeg snakker nok mest om den elefanten som valser rundt og lager mest mulig kvalm i en eller annen form. Og den dansen gidder jeg ikke danse. Så da får den bare holde på med valsingen sin, jeg gir den minst mulig oppmerksomhet.
Det som måtte komme av oppgulp i eget kommentarfelt, pleier jeg som regel å sette på plass, og her må jeg ærlig innrømme en stor del av grunnen er at jeg rett og slett syntes det er artig å herje med de *hehe*. Men for at dette skal komme en til gode, bør en nok være blant de som ikke lar sånt gå inn på seg -Ikke minst da iallefall min erfaring tilsier at en ikke parkerer de ved å forsvare seg, men å gå i en helt annen retning enn forventet. Kort fortalt, er cluet her å være mer skrudd i hode enn de kan relatere til 😉
Hva andres blogger/kommentarfelt angår, må det imidlertid særskildte grunner til for at jeg velger å ta bladet fra munnen. Kommer jeg over noe som åpenbart er rettet mot meg, tar jeg det ev. på egen blogg. Andres anliggende, legger jeg meg, med få unntak, ikke opp i. Jeg har imidlertid tatt tak i folk som har vært plagsomme hos Aud-Marit ved et par anledninger + en håndfull andre der jeg har opplevd en uforholdsmessig styrkeforskjell. Men som regel forsøker jeg istedet å bistå de som utsettes for sjikane ved å gi de de ‘våpnene’ de trenger for å kunne ta seg av problemet selv. 🙂
taushet er gull, jeg lærer meg å bruke det uttrykket i livet
Ikke sant. Jeg tenker også det, i noen sammenhenger i alle fall 🙂
Jeg tenker at «elefanten» kanskje skal få være i fred en stund så blir den litt mindre og ufarligere å ta tak i…
Ja, den kan krympe…det er sant 😀
Det kommer helt an på hvem/hva elefanten er. Om man snakker med mennesker i sorg, så er mange som ikke vil nevne den som har gått bort i frykt for å såre, mens det er akkurat det den vil prate om. I andre sammenhenger kan det være best å la være for ikke å skape mer uro, men å snakke om det kan også føre til en løsning. 😊
Helt enig med deg som med folk i sorg. Der kan man nok gjerne snakke litt om den elefanten 🙂
Har ikke hørt om det utrykket:)
Jeg tror det brukes på engelsk også 🙂
Kommer vel an på intensjonen 😉
Elefantens intensjon? 😀
Elefanten har vel ikke stemmerett 😀
😀
Noen ganger må elefanten tas tak i, rett og slett….! Men det er stort sett alltid best å “glemme” den helt… 🙂
Ja, i noen sammenhenger bør den tas tak i, i andre sammenhenger overhode ikke 😀
Joda..noen ganger bør man absolutt prate om elefanten i rommet..mens andre ganger er det nok greiest å la være. Så med andre ord kommer det litt an på elefanten 🤔🤗
Ja, det kommer helt an på typen elefant 😀
Taushet lager minst støy, og desto mer en snakker om elefanten i rommet, jo mer ser vi den. Men enkelte ganger er det bare ikke mulig å ikke nevne den heller…om enn kanskje ikke helt direkte.
God søndag! Klem <3
Nei, enig. Noen ganger kan man snakke om elefanten uten å egentlig snakke om den 😀 Og noen ganger bør man kanskje snakke MED den? 😀 Men i noen sammenhenger er det best å la den i fred 😀
Hadde vært fint å kunne snakke med, det er jo det beste, (tror på kommunikasjon) men når det ikke er mulig, da får vi la elefanten være i fred ja 😀
Taushet er gull…gjelder faktisk mange ganger, hvis alternativet er å såre eller rakke ned på andre, ja😌
Ikke sant 🙂