Hvordan klang gir dette i hodet ditt? Er det et positivt eller negativt ord? Forventninger kan jo være “magen full av sommerfugler”.. Eller det kan være “hodet fullt av solstråler”… Og tanker om det som skal komme… Enten om en liten time.. eller rett over sommeren.. Det kan være noe du selv har lagt opp til, eller noe som noen andre bidrar til… En tur… et ny jobb… Et treff med noen du ikke kjenner.. Det kan være “glede seg til ” blandet med litt HÅP, DET kan være forventningene… De du har til livet generelt… Forventninger med sukker på…
Så, på hvilket tidspunkt er det FORvENTNINGER får en litt annen farge,eller en litt annen lyd? Når er det forventningene plutselig går fra å være noe hyggelig inni en selv, til å plutselig være noe som kommer fra andre, fra folk utenfra?? Og når og hvordan er det disse forventningene forandrer seg fra å være usagte litt vage forventninger fra omgivelsene, til å bli noe litt mer FORVENTNINGS-press-aktige? Man BØR stille opp på en helge-middag… Skal man ikke feire jul på den tradisjonelle måten? Alle feirer da påske, 17. mai eller konfirmasjoner på DEN eller DEN måten?? Spørsmålet da er hvor flink du er til å være deg selv, fulltt og hetl, og stå for de valgene man tar.. At forventninger fra andre ikke nødvendigvis er noe som oppfylles. At man selv velger SITT liv..
Og hva med de forventningen du har til deg selv? Hvor høye er de forventningene du SELV stiller til deg selv? Er de krevende og tunge og “klump-i-magen-aktige”? Er de over det som er mulig oppfylle, slik at det ikke er nødvendig å prøve en gang eller har du forventinger som er akkurat passe? Som pusher deg akkurat et lite hakk videre, som gjør at du utvikler deg?
I mitt tilfelle tenker jeg at for meg er forventninger ofte av slaget: -“magen full av sommerfugler” , men jeg har også en del forventninger til meg selv som er av det mer krevende slaget… når det gjelder å få til ting.Som ikke lar meg ligge på latsiden, og slappe av, selv om jeg gjerne skulle gjort det innimellom… Om å gjøre ting HELT og fullstendig ferdig, når jeg begynner på noe… Om å engasjere meg, og gjøre ting skikkelig…. Forventningene til meg selv er sånn nesten akkurat passe store tror jeg, slik at jeg pusher meg AKKURAT det lille hakket videre som gjør at jeg utvikler meg vider og ikke står stille, både i forhold til jobb, sosialt og til kreative sider 🙂
Har du høye forventninger til deg selv? For høye, eller akkurat sånn passe? Følger du andres forventninger til deg? Eller er du tro mot deg selv og det DU tror på?
Og til sist kommer Freddy, bare koselig og uten forventninger om annet enn litt mat på boks: Og det får han.Han bor hos Bente eier av Stussli.blogg.no, og storkoser seg der blant strikkede høner, filleryer, påskeegg i hagen, turer i skogen og en familie som bryr som ikke bare HAN men andre dyr som måtte trenge litt ekstra omsorg. Bente vant foto-konkurransen hos meg i forrige uke, “Galleri Frodith”, og her er bildet hun vant med, Freddy himself 🙂
Ja, det har du rett i. Kan ofte bli litt for mye…
Min matgale verden: Jo, viktig å ha litt, det synes jeg også, fordi da pusher jeg meg litt.. Men av og til tenker jeg at om jeg bare hadde gjort halvparten, hatt halvparten forventninger, så ville det være over gjennomsnittet av det mange andre forventer av seg selv.. Altså litt VEL mye forventninger til meg selv, innimellom, og det gir ofte litt høye skuldre.. Men LITT er bra, så man kommer videre 🙂
Tja…jeg forventer vel litt av hvert av meg selv…Og lar vel omverdenen påvirke meg og… Vanskelig å la være. Men viktig med LITT forventninger da:)
Livsrom: Hei 🙂 så hyggelig med en ny inn på siden her. Jeg ser fort om det er noen jeg ikke “pleier” å være her inne, for jeg kjenner de som vanligvis er inne ganske godt etterhvet. OG jeg synes det er så hyggelig når det dukker opp nye folk her, sånn sakte men sikkert, så man blir litt kjent 🙂 Ja, jeg var innom raskt og tittet på siden din og ser at du er dame 🙂 Og det er litt av det som er felles med oss damer tror jeg nemlig. Veldig mange av oss har dette med å ha litt VEL høye forventninger til oss selv, vi lider litt under flink-pike-syndromet, vi skal klare alt, mestre alt og helst til terningkast 6 liksom, på alle område. Og ja, jeg er enig i at det er forventninger som ikke andre stiller til oss, vi lager oss de forventningene selv, inni hodet vårt.. Men det slo meg her i stad at selv om det ikke kommer utenfra disse forventningene, gjør vi det litt ALLIKEVEL pga andre… Jeg mener, hadde vi hatt de samme forventningene til oss selv, om vi bodde alene på en øde øy? 😀 Jeg vet jeg drar det litt langt nå, og er nok VEL filosofisk i dag 😉 Jeg gir også mer og mer blaffen i andres forventninger om hvordan man BØR leve livet sitt. Vi velger VÅRT liv, og sånn må det være… Andre får ordne SITT liv, som DE liker det. Jeg tror du ha rett i at det er lettere når man er litt eldre, spesielt i forhold til andres forventninger. Og jeg tror unge faktisk får MER forventninger stilt til seg, fra venner,foreldre, skole osv.. og de er LITT mer uvant med å sile hvor man kan si nei etc, så ungdomstiden er ingen enkel periode..Takk for fin og lang kommentar 🙂 Ha en fin kveld :-).
Jeg tenkte da jeg begynte å lest; forventninger er vel noe positivt? Men nei, det er jo nødvendigvis ikke det……eller…. Som du så riktig kommer til i din “diskusjon”. Jeg vli vel gjerne kalle det forventningspress når det blir ubehagelig…. Jeg har en tendens til å legge lista litt for høyt for meg selv. Mens andres forventninger til meg, har jeg blitt flinkere til å gi blaffen i med årene. Unntaket er mine barns forventninger (til meg), de tar jeg seriøst. Kanskje vel seriøst til tider. Jeg tror nok at forventninger som oppleves negativt, er lettere å sile ut ettersom årene går. Man blir tryggere på seg selv og sine egne valg.
Paddeguri: Det er en god forventing 🙂 Det kjenner jeg, bare masse sommerfugler der 😀
Lithanna: Ja, man kan ha litt for høye forventninger til seg selv av og til, og det kan vel i enkelte sammenhenger slå ut i å bli nervøs ja. MEn som du sier , viktig å være tro mot seg selv, og ta livet med ro, at folk får ta en som man er 🙂 Det er det beste 🙂
Jeg har enorme forventninger til sommeren!
Åh, har forventinger til alt. Litt for mye egentlig. Og setter for høye forventinger.
På ting som skal presteres så er det ikke forventing. Men nervøsistet, magen vrenger seg i smerter og jeg skjelver på armer og bein.
Dette er spessielt på ”stevner” når jeg trente svømming eller taekwondo. Nå er det spessielt på hundeustillinger.
Alt andre ”minor ting” tar jeg livet med ro egentlig. Folk får ta meg som jeg er, eller la vær :p
Blunck: Vi høres ganske like ut på dette 🙂 Jeg har også laget meg noen av disse “slitsomme” forventningene til meg selv.. Og har absolutt ikke de samme til andre. Prøver å sette ned foten litt til meg selv innimellom, men ikke alltid jeg er like “flink” til det… Jeg har stort sett et optimistisk og positivt syn på livet, så sånn sett er det mest glade sommerfugler og god spenning hos meg også.. men altså NOEN av disse litt mer krevende.. 😀 Ha en fin dag <3
Helge: Ja, jeg har også litt å jobbe med. Så jeg roer meg litt og sier til meg selv at NOK er NOK innimellom. Blir bedre hvis man tar tak i det, men er ikke lett alltid. Og viktig med positiv tankegang, da får man til mye :-)Ha en fin dag du 🙂
Forventninger vekker bare positive og glade tanker og følelser hos meg 🙂 det er noe jeg har til ting og opplevelser foran meg.. som jeg gleder meg til. Både små og store. Mens forpliktelser feks kan være tungt for min del, jeg har ekstremt høye krav til meg selv, at alt ved meg skal være helst litt over gjennomsnittet, skal jeg være som de “rundt meg” bør jeg i det minste overgå de…for å holde mål.. og dette er forventninger som er negative, jeg har “laget meg de selv”…og har ingen egentlig forklaring til hvorfor det er slik, jeg har absolutt ikke den slags forventninger til andres prestasjoner…kun egne…slitsomt og krevende. Men jeg er jo voksen nå..og er veldig bevisst på den biten…selv om jeg ikke klarer helt å forandre på det…. jeg er fornøyd med mye ved meg selv, men det er hva jeg skal orke, rekke, klare osv…som jeg har mine skyhøye forventninger til. Men forventningene jeg har for livet, morgendagen, en hyggelig sosial aktivitet, er stort sett bare positive og glade sommerfugler og en god spenning hos meg <3
I mange tilfeller man har lett for å sette forventningene altfor høyt. Det er noe med positivft tankegang når man snakker om forventninger. Av erfaring så vet jeg at det kanskje ikke er så lett og takle forventniger. Men når de er der så kan det hende at man tar tak i det så kan det skapes nye forventninger som man takler lett. For min egen del har jeg mye og jobbe med iså måte.
inneuteferdig: Ja, pass på deg selv 🙂 viktig 🙂
Bare hyggelig. jeg vet jo om det. Hadde vært værre om jeg var blind og døv for mine egne forventninger slik de er blitt.
Jeg vet at jeg ikke kan kreve like mye av andre, og av og til må jeg prøve å senke skuldrene mine..
inneuteferdig: JA, det er det som er faren, at forventningene blir til litt for store krav.. Jeg har litt av flinkpike-syndromet jeg også, i forhold til å stille krav til meg selv… at man skal gjøre ting så himla ORDENTLIG alltid, men jeg prøver å kjefte litt på meg selv å si at det er NOK nå, mer enn nok, kanskje mer enn mange ville gjort halvparten av til og med… spesielt i jobbsammenheng.. Så jeg blir litt bedre på å senke forventningene innimellom.. Takk for fin kommentar på et vanskelig spørsmål 🙂 KLem til deg <3
Forventninger…..
Bare ordet kan gi meg vondt i magen. jeg har sky høye forventinger til meg selv. Det å leve opp til sinen egne kan være like så tøft som andres. Har på følelsen av at andre ikke krever like mye som det jeg gjør selv.
Jo mere jeg lærer jo værre blir det.
Kunsten å si nei…. det er ikke lett bestandig, og jeg vet når det ikke går etter boken for å si det slik.
Jeg prøver å tenke at vi er alle forskjellige, men av og til rister jeg stille på hodet innvendig og gremmes. Min verste fiende er nok meg selv.
Forventninger blir lett til krav desverre.:)
Kos deg med sommerfuglene du… Jeg drømmer om de 🙂
Fru Stussli: Det med ytre forventninger et litt vanskelig av og til ja, fordi selv om man gjør sine valg og dtår for de, kan man kanskje i noen sammenhenger se skuffelse i ansikter til kolleger, venner eller familie fordi man velger slik. Men i de fleste tilfeller, har jeg erfart, så venner folk seg til at man gjør som man gjør, og ender til og med opp med å være stolte, pga at man har integritet. Jeg tror også det er viktig å hs litt forventninger til barn, eller venner og familie for den saks skyld. Det gjelder bare for de som “mottar” forventningene å klare å balansere hvordan og hva de ønsker å oppfylle 🙂 Takk for langt og klokt svar Bente. Stor klem <3
ladyaugust: Du sier det som jeg skulle sagt det srlv søs 🙂 Det er den grensa liksom. Finne den selv. Stå for de valgene, og anderledeshetene man eventuelt gjør, med et smil og stolthet om munnen. Men det tar litt tid å komme dit. Mange lever etter flink-pike-syndromet litt for mye kanskje, og jeg merker jo fella selv innimellom.. Da gjelder å dra seg selv i øra litt og si: Det er nok nå, dette er bra NOK i massevis 😉 Og som du sier, vi har forskjellige grenser. Gjelder å finne sine egne, så strikken ikke blir for stram, og ryker. God øving og stor skviseklem <3 Sees snart igjen 🙂 <3
Hei på deg
Jeg har vel blitt så voksen at jeg har justert mine forventninger litt. Kjenner mine grenser litt bedre. Tvinger meg selv til å utvikle meg nok men passer på at ikke forventningene skal gjøre meg skuffet og dra meg ned. Også voksen nok til å som regel leve opp til mine forventninger av meg selv og prøve å ikke bry meg om alle andres forventninger (ikke lett alltid). Så skal det sies at når det kommer til stykket prøver jeg å leve etter Pippiregelen. Det har jeg ikke gjort før så det kan jeg sikkert.. Dette fører jo til endel skuffelser, men også mange gleder 😀
Jeg prøver å ikke forvente for mye av mine barn, men samtidig nok til at de strekker seg. Det tror jeg er kjempeviktig. Jeg tror at de som har foreldre som forventer ting av seg gjør det bedre enn de som ikke har noen som stiller slike krav. Jeg belønner dem for å leve opp til mine forventninger av dem til og med. Det gjelder skolearbeid og lignende. Så gjelder det å balansere, slik at dette ikke fører til for store forventninger. Jeg straffer dem ALDRI hvis de ikke når mine/våre forventninger. De er ofte med på å sette disse målene for seg selv, slik at det også skal bli deres mål.
Forventninger er for meg først og fremst et positivt ladet ord 🙂
Ha en strålende dag flotte Frodith og tusen takk for alle gode ord. Og for at du viser alle min vakre pusekatt.
Hanne: Jeg tror det er mye i det du sier, med livsfaser, og hvor høye forventninger man ha r til seg selv. Man er kanskje strengere med seg selv når man er litt yngre. Samtidig som forventninger utenfra kanskje er enda større i den perioden man er yngre også. Jeg tror det er lurt å stoppe opp innimellom hvertfall, og spørre seg selv om man pusher srg selv for mye i forhold til omgivelser, ELLER i forhold til seg selv.. Ha en fin dag, uten forventninger 🙂 Klem <3
Mooornings 🙂 Det handler om å pushe grenser til det punktet hvor man vokser. Mange jeg kjenner pusher grensene så langt at det blir en nedtur fordi forventningene fra omgivelsene og/eller seg selv er for høye. Det gjelder å finne sin grense for hva som er sunt og man får en god følelse inne i seg. Vi er alle forskjellige og det som er rett for et menneske er ikke riktig for et annet. Ha en fiiin dag kjære søs, vi sees snart <3 skviiizeflat 😀
Hei på deg. Mine forventninger til meg sjøl er akkurat passe til meg og det livet jeg lever nå.
Tror vi har ulike forventninger til oss sjøl i forhold til livsfaser.
Je er ei “gammal” dame som setter tæring etter næring nå..på alle vis..hehe
Det røde Legohuset: Det er bra du er tro mot deg selv, og dine egne ønsker og tanker. Jeg tror mange føler de må stille opp i forhold til andres forventninger, og føler at det gjør ting “lettere”,men det tror jeg ikke det gjør i det lange løp. Mange blir bitre og lei seg i det lange løpe, fordi man ikke var tro mot seg selv. Fælt at noen kan uttrykke at de ikke tror at andre er flinke nok til å klare ting, godt at du ikke har hørt på det øret 🙂 Takk for fin kommentar. You go on and do it your way 🙂
Har opplevd at folk forventer store ting av meg, og når jeg først begynner på får jeg enten høre:
a) Du er ikke flink nok til å klare dette
b) Dette er ikke bra nok
5.juni skal jeg spille “My way” på full guffe. Cause I did it myyyyy waayyyyyy!
Malin: Uff, det er ikke bra, ikke FOR store.. Man bør ha forventninger man kan klare å oppfylle,sette seg SMÅ mål, tenker JEG, slit at man kan klare å oppfylle dem… Men det er nok mange som har for store froventninger til seg selv innimellom.. Uansett håper jeg du får en fin dag i dag 🙂
Forventningene mine er altfor store desverre 😐