Tunge..
Slepende…
Sko med sand i… gnisset på foten..
Vasstrukne …etter regndråpene som aldri ga seg…
Føttene …såre …etter sand mot huden…
Trappetrinnene…uoverkommelige…
Føttene tunge som bly…
Målet der framme….i det fjerne…
En solstråle traff kinnet hennes…
Det blinket i dråpen som var på vei ned kinnet…
I det hun løftet føttene ut av de vasstrukne skoene..
Og løp barbent opp trappen…
(En liten reprise på et dikt jeg laget i fjor høst, omtrent akkurat et år siden)
#dikt #foto
8 kommentarer
Veldig fint dikt <3 🙂
Fortsatt fint dikt og koselig bilde. Kjekt med repriser, og jeg tenkte først “er det et helt år siden?” tiden går jammen fort. Klemmer <3
Helt herlig dikt og bilde ♥♥ Jeg følte trappetrinna der.. men man kommer seg opp til slutt.. ♥
Helt nydelig! Du er god med ord……. klem <3
Husker diktet fra i fjor. Det tåler en reprise! Plutselig ble alt lettere for henne – og hun fant en bedre måte å forsere trappa på! Sånn er det i livet også – det finnes som regel flere muligheter enn de vi ser for oss når alt kjennes litt tungt! 🙂
Rørende dikt <3 <3
Flott dikt! og nydelig bildet!! 🙂
Nydelig!