"Du må gå de sjøl"...

Armene hang slapt ned langs kroppen der han forsiktig prøvde noen små skritt alene. Luen var trukket godt ned over de store ørene. Det var HENNES lue.. men det visste han ikke. Nesen var kald og rød, og en dråpe hang ytterst på tippen og blinket. Han merket det ikke, så den fikk henge i fred. 
Han trippet avgårde, som om underlaget var laget av glass. Med hodet lett fremskutt og øynene naglet i bakken, kom han seg steg for steg nærmere henne som sto der borte i snøskavlen og ventet. Frostrøyken spratt ut som små tåkedotter, hver gang han slapp et lite gisp i sin anstrengelse for å nå henne..


Hun sang lavt, som for å gi han støtten og omsorgen han trengte: "Du må gå de sjøl.... men eg kan gå de med deg".
Ordene fra Bjørn Eidsvågs sang hadde festet seg godt i hodet hennes, og ga HENNE like mye støtte som det ga han som kom der med nervøse, små  skritt bare meter i fra henne..Hun sang ordene tydelig, men lavt, slik at bare HAN kunne høre dem..

 

Det var de to... Det hadde alltid vært det..De to.. mot resten av verden.. Det hadde vært vennskap.. Det hadde vært kjærlighet... Og begge deler samtidig. Et helt liv.. De hadde alltid vært soulmates. 

En våt snute dyttet lett borti hånden hans. Hånden hans. Han hadde hanskene hennes...Han visste ikke at det var hennes. Men de kjentes varme og gode.. Den våte snuten smatt på andre siden av ham, og dyttet nå lett borti den andre hånden. Snuten hoppet og spratt og hele kroppen logret ivrig selv etter bare minutter borte fra hans side. 
Øynene hans beveget seg engstelig, fra det snø-belagte underlaget og opp på hunden som spratt ellevill omkring. Han sto som forstenet, lette med øynene etter henne, og med lav stemme hikstet han til:
"Hjelp! Den lausbikkja angriper vel ikke?"

Da var hun med raske steg borte hos han. Tok et godt tak rundt livet på han, slik at varmen og styrken fra henne nådde inn til han umiddelbart. Hun tittet opp på han med varme og kjærlighet, så inn i de engstelige øynene og sa for fjerde gang på denne turen: "Neida,  Nico vil ikke angripe. Han er så snill så. Han skal til og med være med oss hjem. Så kan du gi han god-mat, slik som du pleier, når vi kommer hjem". Da så hun engstelsen slapp..Han ble myk i armene hennes..Kroppen hvilte mot henne, og han så ned på henne med tindrende øyne. Fylte av kjærlighet..Fylte av trygghet.. Det såre draget.. som for noen sekunder siden hadde sveipet over ansiktet hans...det draget han fikk hver gang han FORSTO og HUSKET at noe var galt... var nå borte... Igjen var kun kjærligheten. 


Det var de to... Det hadde alltid vært det..De to.. mot resten av verden.

 

 

(Denne lille novellen ble laget og publisert førse gang i oktober,  på bakgrunn av ordene/stikkordene/assosiasjonene jeg fikk av leserne mine, da jeg la ut bildet over. Mange av ordene er direkte fra leserne. Noen av ordene er mer som en DEL av innholdet, eller stemningen. Det er fint å lage sånne små samproduksjoner. Og jeg følte det passest med en liten reprise nå )

 

 

#novelle #foto #samarbeid #tekstskaping #assosiasjoner

23 kommentarer

Helge

27.12.2016 kl.08:19

Bra skrevet...

frodith

27.12.2016 kl.08:22

Helge: Takk for det Helge :-) Håper du nyter fridagene :-)

Rriittaa

27.12.2016 kl.08:35

Husker denne fra okt. ♥ Veldig bra tekst og bilde !! ♥♥ Ønsker deg en riktig finfin tirsdag søta ☺♥

Klem ☺☻

frodith

27.12.2016 kl.08:42

Rriittaa: Takk Rita, liker å skrive sånne tekster. Samproduksjon er gøy :-) Må få noen flere bilder klare til tekstskriving. Kos deg med dagen Rita <3 klemmer <3

dvergpinschere i mitt hjerte

27.12.2016 kl.08:56

Så koselig!! og ja, jeg husker den..for den sangen er litt spesiell for meg..:-) Ha en god ny dag!

frodith

27.12.2016 kl.08:59

dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det var litt spesielt å skrive den også, man får mange varierte ord av leserne som skal sys sammen :-) og du etablering hvor det ender, før jeg plutselig er ferdig. Ha en flott dag :-) Klemmer <3

Siv Svanem

27.12.2016 kl.09:26

Nydelig var det.

frodith

27.12.2016 kl.09:45

Siv Svanem: Takk :-)

charlotte79

27.12.2016 kl.12:21

Den sangen e veldig spesiell for meg og! Veldig flink å skrive du! :)

frodith

27.12.2016 kl.13:03

charlotte79: Tusen takk for det :-) Ja, den er fin- og det var en av leserne mine som ga meg det som stikk-ord, før jeg skrev :-) Koselig å se deg her igjen Charlotte <3

Mia - Alt annet enn A4

27.12.2016 kl.14:28

Like vakkert og rørende som sist man leste <3

frodith

27.12.2016 kl.18:01

Mia: Ååå, tusen takk :-) Er så koselig å høre når folk liker tekstene mine :-) Klem <3

Vera Lynn

27.12.2016 kl.15:15

Jeg fikk helt klump i halsen når jeg leste novellen... Man blir rørt, litt trist og tenker at drar jo kjensel på teksten, for man har jo sett dette paret når man har vært ute og gått :o))

frodith

27.12.2016 kl.18:02

Vera Lynn: Så koselig å høre at du ble rørt. Jeg liker å skrive disse novellene, men det er jo noe av MEG, så det er koselig når folk liker det :-) Klem <3

sølvi waage

27.12.2016 kl.18:13

Så koselig lesing. Veldig rørende og levende.

frodith

27.12.2016 kl.18:25

sølvi waage: Tusen takk for det :-) Vet ikke om du leste det som sto i parantesen nederst? For den er litt skrevet på inspirasjon av leserne mine. Jeg har gjort det mye, nesten alt av noveller, i novelle-kategorien min :-) Jeg legger ut et bilde, ber om assosiasjoner , stikkord fra leserne. Og så kommer novellene flytende i hodet mitt :-) Moro å skrive sånn :-)

Silje

27.12.2016 kl.18:31

Ble litt blaut i øynene nå jeg. Kan ikke huske å ha lest akkurat den før...

frodith

27.12.2016 kl.18:35

Silje: Nei, sikkert ikke, jeg skrev den i oktober i år. Og da var du lite PÅ :-) Så koselig at du likte den <3 God klem til deg og småtassene, håper du koser deg med dem i jula :-)

spisogspar

27.12.2016 kl.18:43

Så fint skrevet <3

frodith

27.12.2016 kl.18:48

spisogspar: Takk :-)

Margrethe

27.12.2016 kl.21:38

Den er nydelig - treffer i hjertet, nå som første gang <3

frodith

28.12.2016 kl.08:02

Margrethe: Ååå, takk <3
Husker denne :-)

En fin reprise nå i romjula <3

frodith

28.12.2016 kl.17:20

Etdiktomdagen: Takk :-)

Skriv en ny kommentar

frodith

frodith

50, Oslo

Jeg er 50 år, samboer, har stort sett et optimistisk syn på livet, er snill og blid, og over middels engasjert, når det er noe som opptar meg. Jeg underviser på en skole for døve, og synes tegnspråk er det vakreste språk som finnes. Når jeg ikke jobber liker jeg å trene, reise på turer eller slite meg opp mot vakre fjelltopper.

Kategorier

Arkiv

hits