“Hemmeligspråket” og “moro-sakene” :-)

Hva i all veden er dette for noe da?? Er det noe DU kan skjønne noe av liksom??!

Jada… det er det skjønner du… 
“Hemmeligspråket” er til for alle men det må læres, som andre språk må. Og jeg var så lur at jeg lærte meg dette vakreste språket av alle, og fikk ta del i alle hemmelighetene 😉 

Tegnspråk er helt spesielt, fordi det er det eneste visuelle språket i verden. Alle andre språk i verden er for ørene. Tenk litt på det du!
Det har også gjort at tegnspråk er mer enn bare et språk- det er en hel verden full av vakre og morsomme ting. Det er et eget miljø, med døve og hørende tegnspråkbrukere. Det er en egen kultur, egne teatre, egen filmproduksjon, egen kunst, egne konferanser og kulturtreff og en hel haug andre morsomme greier. 

Men DU kan jo også få del i noe av “moro-sakene” skjønner du, selv om du ikke har lært deg tegnspråk. For DET lærer man ikke i en fei. Men å ta del i NOE, det kan du fint.
Før har du sett visuell musikk her hos meg (tegnspråktolkede sanger) og dans uten føtter. 

Nå er det tid for kreativt tegnspråk!!
Små snutter…Små “fortellinger”…Ikke direkte tegnspråk..Men akkurat:
Kreativt tegnspråk..

Mannen  på skjemen er Ian Sanborn- amerikansk, døv, og en fantastisk forteller.
Historien heter Rooster- (altså Hane.)  Enjoy!

 

 

#tegnspråk #kreativt #hane #video #fortelling 

 

14 kommentarer
    1. Tale uten kroppspråk er vanskelig,, men ”kropps språk¨¨ uten tale er fullt mulig. Det forteller vel egentlig det meste 🙂 Ha en fingerferdig fredag aften 🙂

    2. syns det er fasinerande.Og det at alle land har sitt eige…som vanlege språk-….Burde lært meg litt men har det ikkje:-)

    3. Toril sin hverdag med musikken:Det er ikke for sent å lære mer, hvis du vil 🙂 Det er spennende 🙂 Jeg blir aldri lei 🙂 Og det sier jeg etter 20 år i yrket, tenk det da 🙂

    4. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes tegnspråk er et nydelig språk. Kan ikke skryte på meg at jeg kan så mye. Jeg kan hele alfabetet og tegnene for Trondheim, navnet mitt, få besøk, dra på besøk, hjem, hus, konge, mor, far, mormor, morfar, unge, stor, kanskje, ja, nei og liten.
      Da venninnen min og jeg var i Rimini på ferie i 1985 ble vi kjent med en jente som var døv. Barnehagen hun gikk i som unge hadde en merkelig pedagogikk at de ikke ville lære ungene å lese på munnen. Hun kunne ikke lese på munnen. Vi brukte penn og papir for å skrive det vi ville si. Hun lærte oss alfabetet slik at vi kunne prate litt med henne ved å stave oss frem.
      Etter dette hadde jeg kjempelyst til å lære mer tegnspråk, men dessverre ble det ikke noe av. Angrer litt på det i dag.
      Ønsker deg en kjempefin fredagskveld, og ei kjempefin og god helg 🙂
      Purr, purr, fra Toril og kattene

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg