En deilig dag :-)

I dag ble dagen akkurat sånn som jeg trengte den..Ikke sånn som jeg planla…Neida..jeg styra på jeg, prøvde å få tak i folk til både det ene og det andre.

Tanker om skogen, rødt løv som falt, få opp blodpumpa litt, trave i vei og knipse bilder av løvet som falt mens man skravlet i vei med en venn eller to..
Tanker om byen…Om shopping og fotosafari…Om kafebesøk med kake og skravling, og annet rart…
Men så ble det ikke sånn.. av forskjellige årsaker.

Så jeg stakk alene til byen… Trasket langs Akerselva…Tok en tur på Operataket..  Tok bilder av alt annet enn løvet som falt.. Snakket ikke med noen… Gikk sakte rundt og observerte, og fikk ikke opp blodpumpa overhode… Satt ikke på en eneste kafe og skravlet..
Og det var helt riktig.. Jeg trengte litt tid for meg selv jeg. Til å hente fram inni meg, den styrken jeg vanligvis har til å løse all verdens tullete problemer som måtte dukke opp..  For den finnes alltid der, selv om den skulle kjennes litt mindre kraftfull innimellom…  Sykdom, stress og litt humper i omgivelsene gjør at man kanskje må kjenne litt ekstra etter, for å finne igjen gløden, men kjenner man godt etter så er den der… 
Så en liten tur sånn for seg selv var slett ikke dumt..Jeg tok bilder, tittet på folk, snakket med meg selv på et vis… Og på vei hjem kjøpte jeg meg en bok med kloke ord…Selv om jeg egentlig ikke trenger det..Jeg er ganske klok i meg selv 😉
 


Har du hatt en bra dag?

 

 

#tanker #livet #endring #energi
 

Stillhet eller full fres…?

 

Jeg lurer på å ta meg en tur ut i stillheten i dag 🙂

Noen ganger er behovet for stillhet stort. Andre dager er det tvert om. Ønsket om futt og fart står høyt på listen. Jeg er ikke HELT sikker ennå for denne dagen. Her frister både shopping og frisørbesøk OG skogen og fotosafari…Så får vi se…hva Frodithen klarer å sparke i gang med denne daffe kroppen… 😉

 

Hva med deg? Hva er dine planer for lørdagen?
 

 

#lørdag #shopping #tur #skog #foto #stillhet

Hvilken vei skal man gå? Hvor skal man hen? Hvilke sko skal man gå i ?

Mitt inntrykk er at mange, faktisk helt fra det sekundet de kan uttrykke seg,  VET hva de skal bli… Altså hvor veien videre skal gå, og hvilke sko man skal fylle.  De spretter ut, sønn av en baker, datter av en frisør eller lege… De vokser  til, og fra det øyeblikket de har ordet i sin munn, så VET de hva de er ment til å skulle gjøre resten av livet.. Noe kommer kanskje naturlig:  far er lege, sønnen eller datteren vil også bli det… Man er vokst opp med samtalene om temaet, og det føles trrygt og greit å bli noe man ser har fungert i DEN familien..  Familien har GÅRD, det er naturlig at noen av barna TAR OVER…

 

Og sånn formes en del mennesker, fra de tøfler rundt i små barnestøvler, til å vite at disse støvlene skal traske på jordet her resten av livet… Eller at disse føttene er ment å tråkke i sykehuskorridorer…. Eller stå bak en frisørstol..

Andre igjen har drømmer som ikke i hele tatt henger sammen med sine foreldres,sine venners eller det som miljøet  ellers forventer.. Noen føler beina trippe, og at ballettskoene er de som må være mest egnet for dem.. Noen kjenner at veien blir tung å gå, med vernesko, om man ikke ønsker dette ekstra mye selv.. Og noen vet slett ikke i det hele tatt hvilke sko man bør velge,  hvilken vei man bør ta og hvilken sko som vil passe best..


 

Jeg tror ikke jeg hadde noen klare ønsker som jentunge, på AKKURAT hva jeg skulle bli.
Noen i klassen var klare på det, det var brannmann, politimann, lege osv. Om de BLE dette vet jeg ikke, men de hadde noen klare formeninger om dette hvert fall på et tidlig tidspunkt..

Jeg hadde bare et klart bilde litt opp igjennom, at jeg kunne underholde.. Folk lo litt, når jeg parodierte kjente folk eller annet. Og jeg hadde et ønske etterhvert om å bli skuespiller.. Om å la føttene spinne rundt på en scene.. Nå ble jeg ikke DET, ikke ENNÅ i hvertfall…. Og noe av grunnen er kanskje at jeg ikke var god nok, men også at jeg ikke ville det mye NOK. Var litt for preget av jeg synes det var LITT for skummelt på mange måter.. FOR mange sommerfugler… FOR ofte… Så jeg ble noe annet: lærer for døve barn,  og JESS hvor glad jeg er for det!! Det er det riktigste valget jeg har gjort noen gang! Selv om det kanskje nesten var litt tilfeldig også… men sånn kan det gå også 🙂

Og HVEM sier at man er FERDIG med å BLI, når man har blitt voksen….? Jeg mener at livet er der, helt til man er ferdig… Man slutter da ikke “å bli”… Man kan endre seg, endre yrkesvalg, endre vei, endre sko…. HELE LIVET… Til man blir sliten i føttene og ikke orker tråkke rundt mer..

 
 

Har du BLITT det du tenkte da du var barn? Eller ble/ blir du noe HELT annet?

Har du VALGT hva du skal bli for resten av livet? 

 

 

 

(En liten reprise på et tema jeg tenker en del på 🙂  )

 

#valg #tanker #livet

Noen ganger..

Noen ganger blir ikke ting helt som planlagt..

Dagen tar en helt annen vending enn man trodde..

Da gjelder det bare å henge med, så godt man kan..

Blir nok litt stille fra denne kanten i kveld. 

 

#livet #hverdagen 

Synsvinkler..

Mange ting i livet handler om hvordan vinkel man velger å se ting fra…Altså synsvinkel og måten vi velger å TA ting på..


Et glass kan være halvfullt..

 

..eller halvtomt.. utifra hvordan du velger å se på det..

Man kan velge å se på spaden som et verktøy for å grave seg et hull, hvor man kan forsvinne …

 

Eller spaden kan være et verktøy for å spa en liten haug man kan klatre opp på, for å få oversikt. Det er ofte en selv som bestemmer..

I min verden og i mitt liv er det hvertfall sånn at jeg kan bestemme det, og det er jeg glad for!

 

 

(Jeg fant ut at denne lille betraktningen fortjente en reprise.. )

 

 

Ha en strålende kveld, med god oversikt og halvfulle glass 🙂 

 

 

#refleksjoner #tanker #holdning #livet #synsvinkler

VIPS- så var jeg klar for HVA det skulle være ;-)

Med farger kommer liksom gleden boblende… Hvertfall hos meg.. Og nå var det klart for å få litt fres på “pelsen” igjen 😀 Jeg skal jo til Bergen om et par uker, og må jo være klar til å matche “tvillingen” min der borte (Kjersti 😉 )
Jeg er klar for HVA som helst, når håret kom på plass igjen!!

 

Høst-blek med knallrødt hår…Det er sånn det skal være!!

 

Fikk meg en tur utafor døra i dag også. 
Nå begynne ting å flaske seg: Har sovet flere netter på rad, forkjølelse og andre tullet sykdommer har gitt opp og dratt sin vei, jeg har farget håret,  tegnet, strikket og kost meg i dag. Og i natt så bestilte jeg og Mammaen til Lille Supermann ny tur til Gøteborg. Jule-tur!!

 Kan man ha det bedre? 🙂 

Har du hatt en fin søndag så langt? 

 

#hår #rødt #bergen #tur #gøteborg 

Pus uten støvler…

Pus uten støvler…
Noen likhetstrekk med Katten med støvlene nå i de sene kveldstimer

Øynene store og oppspilte etter en lang dag, og mangel på søvn..
Kroer meg sammen i sofaen etter en dag på farten
Maler nesten…
eller snorker kanskje det kalles i noen kretser.. 😉

Pus snart klar for natten
Pus uten støvler..
 

(google)

God natt <3

 

#natt #trøtt

 

 

Da tussmørket forsvant..

Hun satt der…. helt musestille… Gjemte seg… Satt bak busken og den tunge, tunge porten…

Hun hadde sittet der i tussmørket….i det begynnende morgenlyset, med beina tett oppunder seg…. nattkjolen godt tredd over knærne for liksom å holde varmen litt i det fremdeles morgen-duggete gresset… Hun hadde tittet utover elven, og sett en trestokk bevege seg…. Hadde sittet og  speidet utover der så lenge, med beina slik, at beina hadde dovnet bort og den store, digre stokken ikke lenger var noen stokk men en alligator som gled fram i det stille morgenmørket….

Håret hadde hengt stivt nedover siden av ansiktet hennes, ikke et hårstrå hadde beveget seg….hun hadde knapt pustet… ikke en bevegelse….Var det ikke noen elefanter hun så borti skogbrynet der også?…. Fantasien løp mens hun satt der og knuget om knærne… Det lille heklejakken hun hadde tatt på i farten var ikke på langt nær varm nok, når de skumle tankene kom… Hun hadde bare grepet den i all hast da hun oppdaget at DE TO var borte…. og at hun var alene i huset…Det store, digre huset… Den lille sengen ved vinduet hadde føltes altfor stor da hun våknet og oppdaget at DERES seng var tom… Hun hadde bare revet tak i bamsen, kastet på seg den lille heklejakken og stormet ned de store steinete, flate trappetrinnene… Løpt ned mot elven, og plassen sin…. passet seg for å ikke plumpe uti elven….der hvor plassen hennes ble litt smalere….Hennes hemmelige plass…

Og nå satt hun her…litt oppskaket og forsøkte å holde varmen… Litt skjult bak den frodige busken, og den tunge smijernsporten… tittet mellom det kalde jernet og bladene på grenene som hang over elven.. og prøvde å skjelne mellom stokker og alligatorer…

Solen steg  sakte opp bak løvverket der, og i det begynnende lyset kunne hun se en båt komme sigende…Stille ..stille… Den fløt nesten umerkelig framover i det blikkstille vannet, kun avbrutt av små plask når årene traff vannet…. Kun avbrutt av de hviskende stemmene som nådde henne.. I båten satt de to…Han ved årene…hun lett foroverlent på det nærmeste setet… Han i tøfler og slåbrok, hun i sin lange morgenkåpe, med føttene stikkende ut på nedsiden… barbeinte føtter…  Og selv om det var langt unna, kunne hun se blikkene de sendte hverandre…Milde, ømme…Fulle av kjærlighet… Solen nådde over toppen på de lave trærne som sto langs elven, og strålene fant henne som satt der gjemt i buskene… Hun kjente varmen fra solen…. og fra innsiden….Kunne ta av den lille jakken… Satt der i nattkjolen og i all spenningen og gleden…. Og ventet på at de skulle komme fram til plassen HENNES…

Gledet seg  til at de fikk øye på henne, at de milde øynene ville treffe HENNES… Da skulle hun hoppe ombord, og stille ,stille sige avgårde sammen med dem….

 

 (Dette er en historie jeg laget  første gang i 2014…. Den ble laget på innspill fra leserne mine, små stikkord/assosiasjoner jeg fikk fra dem når jeg la ut bildet over og spurte: Hva tenkte du da du så dette bildet?  Så fikk jeg inspirasjon av stikkordene og laget den lille teksten. Det er ikke så lenge siden jeg la den ut sist, men da jeg har kommet meg på Facebook og det er en del nye lesere, så blir det litt repriser)

 

#novelle #assosiasjoner #morgen #glede

Jeg gjør så godt jeg kan… ;-)

Noen ganger må jeg bare sette opp et skikkelig “god-fjes”…

…for når man ser så sliten ut som jeg gjør om dagen… så er det bedre med litt galskap iblandet..
Jeg har sett møkk-sliten ut nå i 4 uker, etter først hjernehinnebetennelse og så RETT på forkjølelse..

Så etter noen lange dager, korte netter og veldig mye snyting var det strake veien til mamsen som har et lite sykehus/helsehus-opphold.
Ingen skal si at jeg ikke PRØVER å se litt våken ut hvertfall…. 😉 Jeg gjør så godt jeg kan…

I området rundt helsehuset var det noen flotte statuer som var plassert midt i naturen, det var en løsning jeg likte godt

 

De så flotte ut både FØR regnet og …

..ETTER regnet de…

Og til slutt, bare for at dette innlegget skal virkelig være spekket med alt mulig tull : 

Her er de siste håndklærne/klutene jeg har strikket 😉

 

 

 

 

 

 

 

#håndarbeid #jobb #slitsomt #besøk #sykehus #statuer 

Han..

 


 

Han..

som før flakket med blikket, 

så i taket,.. 

stirret tomt ut i lufta…

ikke forsto meningen med å dele ord..

Søkte i dag øynene mine…

Med et forsiktig smil..

.. et nysgjerrig blikk..

Og hender som løftet seg ..

For å dele ord…


 

Jeg er heldig som fikk være en del av det hele.. 

 

Hver uke opplever jeg slike øyeblikk, med litt forskjellige “han”-er og “hun”-er 🙂

 

 

#tanker #hverdager #jobb #glede #øyeblikk #dikt