Etter flere måneder med noe som likner på en hekle-tørke….eller hekle-sperre.. er jeg altså i gang igjen… Mange snakker om blogg-tørke… eller skrive-sperre…at de mangler ting å skrive om…forfattere, bloggere…you name it.. Det sitter låst fast mellom hjernen og tastaturet et sted og kommer ikke løs…. Ordene vil ikke nedpå papiret..
Vel, her er visst ikke det noe problem.. Men jeg har i månedsvis slitt med en ekkel hekle-krok…som bare har stirret stygt på meg når jeg har tittet ned i garn-kurven…Den har liksom villet OPP fra garn-kurven…Men hodet og hendene mine har IKKE sett noe fristende ved verken de farge-gladde nøstene eller den glitrende kroken… Vel, det var inntil i helga…
Nå har det løsnet, og jeg kan kjenne det ROPE fra garnbutikken til og med, i det jeg rusler forbi… Så nå har den proppfulle garn-kurven fått selskap…av enda flere nøster…Og de gleder seg til å danse SAMBA utover høsten….sammen med den stakkars KROKEN… 😉
Vel ble dette resultatet av en hekle-lue kanskje noe som passer bedre til sommeren, men så har jeg noe å glede meg til å bruke da også…Og får jeg en gul vinter-kjole, så kan det GODT hende jeg bruker denne som pynt 😉
Så altså: – HEKLE-SPERRE, finnes det? Jepp! Men nå er den over 😉
Ja, du som har kjent meg en stund…vet hva dette betyr 🙂 Det er på tide å starte litt flaksing og flagring igjen…
Når mørket senker seg tidligere og tidligere på utsiden av de regnstripede vinduene…Når treet som står og pisker mot vinduet ditt, er i ferd med å felle sine siste blader… Når du har funnet fram regnjakkene, i flertall, for å unngå å blir forkjøla for N`te gang i år….Når høstmonsteret febrilsk prøver å slå kloa i deg….
..DA er det på tide å dra fram god-våpenet og da snakker jeg ikke om bare den fargerike paraplyen min…. Nei….jeg snakker om litt real og ordentlig sommerfugl-flaksing… For du skjønner det at sommerfugl-flaksing kan vi gjøre året rundt…Ikke bare når det er sommeren eller når det er noe vi er SUPER -spent på…Som i full av nerver liksom…Neida..jeg snakker om de beste sommerfuglene…De som er fredelige….ikke det minste skumle og grå…men KUN fulle av farger…og som drar deg og dagen din oppover… De som får deg til å hoppe litt opp-og-ned…i ren glede…. Hvertfall på innsiden av “topplokket”
Jeg snakker om GLEDE-SEG-TIL-sommerfuglene…. 😉
Jeg er en enkel og lettvint sjel, og lever mitt liv som en sommerfugl. Flagrer i vei, uten å dvele for lenge ved de “feile” blomstene.. Så i min verden er det små og nære ting som gjør hverdagen og livet til en liten blomster-eng <3 Her er dagens GLEDER-MEG-TIL -liste:
-Jeg gleder meg til helgen, da jeg skal på parallell-klipp hos frisøren, sammen med søsteren min. Samme sted- samme tid- forskjellige frisører 😉 Etterpå blir det shopping og kanskje litt foto-safari
– Jeg gleder meg til uka som kommer, da jeg skal møte fine elever igjen. Nye for meg. Spennende og morsomt <3
– Jeg gleder meg til helgen om to uker- for da skal jeg på kose-helg og helsefarm hos venninnen min i Fredrisktad
– Jeg gleder meg til mange morsomme foto-safarier i ukene som kommer
– Jeg gleder meg til å hekle opp alt garnet med de fine fargene som ligger klart…
Har du noen ting du gleder deg til?
Har du begynt flagringen, for å jage høstmonstrene avgårde? 🙂
Ja du kjenner kanskje til historien om Pinnochio? Og det at han hadde en gressoppe som ” samvitthighet”. En grønn liten sak som satt på skulderen hans, eller vandret i nærheten og fikk Pinnochio til å ta de riktige valgene her i livet.. Det var Timmy Gresshoppe det! Han poket, og maste på Pinnochio..
Vel, nå var ikke Oslo City fylt med gresshopper i går…Men det var EN som gikk derfra i går, med allverdens dårlige samvittighet, som om JEG skulle være verdens største samvittighetsfulle gresshoppe selv liksom…
Altså. hvertfall har vi Frodith MED Timmy Gresshoppe på fri flukt fra Oslo City….Noen ganger lurer jeg på om andre tenker SÅ mye på rare ting… Om andre baler med så små og teite funderinger innimellom…. 😉
Jeg var nemlig ferdig med dagens innsats på jobb… Skulle ha en enkel løsning til middag….som vanlig….Så jeg svingte innom kjelleren på Oslo City hvor de har butikk med kjøttdisk, med varm mat og greier.. Rasket med meg båtpoteter, oppvarmede spicy-burgere og en del annet i en kurv. og satte nesen mot kassa…
DA….med ett….startet BRANN-ALARMEN…En mekanisk stemme sa at det var brutt ut brann, og ba alle forlate bygget….så fort råd var…og mot nærmeste utgang… Jeg gikk avgårde…satte fra meg kurven med alt av håndplukkede varer, og GIKK lydig mot døren passe fort, flink og rolig som jeg har lært….Altså uten å trampe ned noen på veien…. 😉
Jeg var ikke før ute av bygningen, før jeg hørte den mekaniske stemmen på utsiden….Den sa at de hadde fått brannen under kontroll…og beklaget forstyrrelsene…
Hm…Man går da ikke INN gijen…??? Eller gjør man det??…
Begynner å lete etter riktig handle-kurv der inne i kaoset igjen…? For å fortsette handlingen der inne?…Gjør man det?….
Jeg sprintet avgårde, som om jeg liksom ALDRI hadde vært der inne jeg, og prøvde riste av meg den lille ekle på skulderen……
Skulle jeg kanskje gått inn og ryddet opp igjen etter meg…Lagt varene på plass igjen i de ulike hyllene…hvis jeg ikke ville handle der lenger…?
Eller skulle jeg gå avgårde med verdens beste samvittighet….? Og la de stakkars butikk-ansatte stå og rydde varme spicy-burgere fra både den ene og den andre, til det ble sent på kveld??
Vel, jeg gikk avgårde jeg…Jeg gikk ikke tilbake igjen…men jeg hadde verdesn største gresshoppe på skuldrene et par minutter… 😉
Ville du gått tilbake igjen og ryddet opp etter deg?
Eller tenker du at det er så klart de ansattes jobb etter en brannalarm?
Jepp…endelig har jeg fått skiftet av meg den svette høstutstillings-kjolen… Nå skal den få henge i skapet der, og lokke til seg møll…til neste år..
Så nå står jeg her i arbeidsantrekket igjen, og sveiper gulvet tomt etter festen i går…For det ble en fest da, denne Høstutstillingen! Men som på andre fester…NOEN må rydde etter festen…Og denne NOEN ser ut til å være MEG hvert år…HRMF:… tenke seg til 😀
Ja-ja…jeg synes jo det er kos jeg da…rydde litt flasker og sope vekk ting fra krokene…
Og du har nok fått med deg hvem som vant?? Hvis ikke finner du det HER
Men hva fikk vinneren i premie?? Jo det var denne her, som jeg har heklet selv… En liten hekle-veske til å ha noen småtterier i
“kremt .. *tapp-tapp-tapp*….. Kan jeg få litt ro her!!
Ja her er jeg igjen….Jeg går fremdeles og slenger rundt i den samme kjolen…Og du vet nok hvorfor? Vel…. har jo vært nedi Galleri Frodith her i hele natt jeg vettu… 😉
Jeg har pratet med folk, drukket champagen, pusset og gnidd på bildene…og tellet stemmer så klart… Har ikke hatt tid til å bry meg om nye out-fits og sånt…..
Det har kommet stemmer i kommentarfeltet, i meldingsboksen og på mail….. Og jeg har svettet og telt stemmer og skrevet tale… Jeg står her med konvolutten med de opptalte stemmene, og jeg skal SNART fortelle dere hvem vinneren ble..
Jeg bruker denne scenen når det er noe spesielt, når det er utstilling eller når det er noe annet høytidelig på gang. Og nå er det jo noe slikt høytidelig på gang igjen, for:
Det er en veldig glad og rørt Galleridirektør Frodith som står her på scenen i dag……Jeg er veldig glad for at så mange kunstnere ble med i år. Hele 28 stykker. Og jeg er veldig glad for at det var så stort besøk her på galleriet i går. Det er moro å se at folk blir engasjerte, og synes dette er litt gøy . Da gjør Galleridirektør Frodith sitt ytterste for at dette skal bli en hyggelig opplevelse. Så TUSEN TAKK til alle som har stilt opp på en eller annen måte, med bilde, med stemme, med muntre tilrop underveis 🙂
Men nå ser jeg jo at dere er spente på hvem som har vunnet. Og nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lenger, for jeg ser at du med det gule håret er skikkelig spent der du står og biter negler…Det kan du slutte med, for nå åpner jeg konvolutten med vinner -navnet…
Hører du trommene…? *tam-tam-tam* -*pisker opp stemningen* …
” Mine damer og herrer….. vinneren av årets HØST-utstilling…. er :
“Nå drar jeg snoren i konvolutten”: * ritsj-ratsj* ….*flerre*…. “…og uten noe mer snikk-snakk, men med brask og bram, 1.plassen og mer champagne går til:
