For det er nemlig her problemet ligger.. Trening..
Jeg har liksom kommet dit igjen at jeg leder overlegent når det gjelder å produsere unnskyldninger som HOLDER når det gjelder hvorfor IKKE trene:
Jeg har nettopp vært syk, og kroppen tåler det ikke
Jeg har det for travelt, mange avtaler denne uken
Det er så fint vær, kan ikke bruke tiden INNE i dette finværet
Jeg trente vel litt i går…Gikk tur. Er ikke bra med for MYE trening heller….
Jeg har litt vondt i en finger
Det er ikke noe rent treningstøy i skapet
Det er bedre å begynne til neste uke, så jeg kan telle opp flere treninger på en uke…
Vel, som du skjønner ville jeg garantert vunnet VM i denne grenen… Uten å trene til og med.
Men når det er sagt: Nå skal jeg faktisk ta på meg treningstøy, og rusle ned på Sats. Selv om jeg har alle disse unnskyldningene over her klare. Jeg må nemlig bare overvinne meg selv. Det er HUN jeg må vinne over… 😉
Livet er det vi lever. Livet er det vi gjør det til.
For noen av oss er livet det vi lever – der ute…i verden. Ikke her inne, blant bokstavene. Noen ganger er livet med bokstavene et sted jeg får energi. Ikke nå om dagen. Men jeg får masse energi der ute, i vind, regn, grønne blader, snirklete stier, vann som sildrer, sol, humler som surrer.
Turen gikk langs Alna-elva opp til en kafe som heter Kruttverket. Spennende sted. Konsertlokalet, kafe, badstubading rett rundt hjørnet, lokaler til leie osv. Jeg og Karidansen fant stedet da vi fulgte “Lysløypa Oslo”-boka.
Livet er det vi lever. Livet er det vi gjør det til.
For noen av oss er livet det vi lever – der ute…i verden. Ikke her inne, blant bokstavene. Noen ganger er livet med bokstavene et sted jeg får energi. Ikke nå om dagen. Men jeg får masse energi der ute, i vind, regn, grønne blader, snirklete stier, vann som sildrer, sol, humler som surrer.
Turen torsdag gikk til Rundvann og Østmarkskapellet. Med søsters. Regn, blomster, vann, sitteunderlag, frukt og gode samtaler. Sånn som gir livet mening <3
“Selv om jeg ser dette synet fra en LITT annen vinkel enn deg, betyr det ikke at jeg har mer RETT. Den dagen vi skjønner at det er samme himmelen vi ser, slutter vi kanskje å krangle…”
Sitat: Frodith
Med ønsker om en fredelig dag til deg <3
Dette “ordtaket” laget jeg i 2018, og dette innlegget er en repost fra juli 2018. Jeg synes det passet inn i Utifriluft sin lille utfordring for helgen: Himmelsk. Jeg kommer nok til å lage et mer oppdatert innlegg også, med det stikkordet. For her skinner sola, og jeg skal besøke stedet jeg vokste opp, for å plante på graven. Det blir en fin og fredlig dag for meg <3
Sånn er det. Bylivet. Liker det veldig godt som du vet. Pulserende. Ikke bråkete i mine ører. Bare pulserende.
Markedsdager. Kafeer. Steder hvor jeg kan føle meg hjemme. Uten å kjenne en sjel. I dag har jeg hatt en sånn dag. Alene. Blant mange. På steder jeg liker. En deilig dag ♥️
Alt virker kanskje som selvfølgeligheter for deg…?
Alt du omgir deg med. Trikker som går hvert 10. minutt, telefoner som gir deg hele verden inn i løpet av sekunder. For ikke å snakke om at DU, selv, kan nå hvor langt du måtte ønske….bare med et par tastetrykk.. Facebook, Tik-tok, Snap, blogg.. Kontakt, rått og brutalt… Eller med stjerner og hjerter…
Men det er ikke SÅ lenge siden det ikke var sånn… Er ikke DET rart?
Du tenker at du er gammel, 25-30 år, og dette har jo alltid eksistert i DIN verden. Vel.. i den store sammenhengen er du ikke annet enn en liten baby 😀
Er det ikke rart at når jeg vokste opp, gikk på videregående, så hadde vi ikke en gang “fasttelefon” hjemme. Jeg gikk til naboen, hvis vi MÅTTE bruke telefon. I enkelte tilfeller som når jeg ville gjøre en avtale med kjæresten min som bodde et annet sted i kommunen, en togtur unna, så gikk jeg til nærmeste telefonkiosk…Jepp, de røde telefonkioskene… og ringte han derfra. Fikk litt mer privatliv liksom 😀
Og jeg er ikke gammel vel!!! Bare ungfolen, spør du meg…
Er det ikke rart at når jeg gikk på lærerhøyskolen, nesten 10 år etterpå, så hadde vi fremdeles ikke mobiltelefoner. Og da var jeg i midten av 20-årene liksom. Hadde du gjort en avtale med noen, en date eller noe annet, så dukket du opp på avtalt sted.Eller gikk slukøret hjem, fordi noen ikke kom… Du hadde ikke noe sted å få beskjed. Jeg bodde på studenthybel, der eneste tilgang på telefon var nede i gangen. En felles telefon. Som folk sjelden tok hvis den ringte…
Er det rart hvor mye som er forandret?…På egentlig ganske kort tid…
Verden kan noen ganger overraske. Både på godt og vondt. Heldigvis vet vi ikke alt som livet har i vente for oss. Og det gjelder både de gode tingene så vel som de litt mer dårlige.
For siden det er sånn så kan vi få litt overraskelser. Og det er jo et lite krydder i livet, når det gjelder de gode tingene i alle fall
Som den dagen jeg fikk cookies av Kjersti. Det er SÅÅÅ koselig <3
Samme dag gikk vi ned på Grønland for å se om “lompa” fremdeles levde… Eller “pølsa?” som Kjersti prøvde seg…Hun husket ikke helt navnet.. 😀 Vel… jeg har jo bodd i byen i mange år og skjønte at det gamle, spesielle stedet hun snakket om var “lompa” og ikke “pølsa”.
Overraskelsen kom her også. For “Lompa” (på folkemunne), Gamle Olympen, (og Pigalle)levde fremdeles. Jeg var sikker på det gikk dukken i Coronaen. Alt annet gikk jo dukken da… Men Lompa lever altså i beste velgående. Stedet ble etablert i 1899. Sist gang JEG var der var kanskje på 80-tallet. Jeg bodde i kollektiv, og vi hadde hørt rykter om dette rare stedet, og måtte jo prøve det. Jeg dro med meg Kjersti inn, for dette måtte hun jo se.
Innenfor dørene sto en veldig så pratsom daglig leder, og han holdt nærmest en forelesning om stedets historie for en dame som var innom. Vi sa fra at vi bare ville titte litt. Det så ut som det nettopp var åpnet for dagen.
Jeg fikk tak i han ganske fort igjen for å spørre om de velkjente telefonene som jeg husket. Han ble ganske så ivrig, og forlot den andre damen for å ta oss med opp i Pigalle-avdelingen. Nattklubben i 2. etasjen som ble opprettet i 1965, og som var byens første nattklubb faktisk.
Heis opp og der sto vi.
I denne etasjen er det nå burleske-show og annet på kveldene 🙂 Må nesten dit en gang igjen også. Og ved bordene sto de velkjente telefonene.
Disse sto ved alle båsene i “gamle dager”. (fra 60-70 -tallet da). Intern-telefoner. Sånn at folk kunne ringe mellom bordene. Ta kontakt med folk de kanskje ikke turte å kontakte direkte. Lettere fordi det var en morsom måte å gjøre det på.
“Det har blitt mange unger av disse”, sa han 😀
Det gikk ikke an å bruke de lenger, men de hadde tatt vare på dem. Men daglig leder hadde et lite mål om å få de opp å gå igjen på en eller annen måte.
En overraskende hyggelig daglig leder også. Noen tar seg tid, er engasjerte og gir litt av seg selv. Herlig!
Har du vært på “Lompa” før? Ikke? Da burde du ta deg en tur 🙂
Stikkordet er RUND. Og da jeg var på vei gjennom gatene i dag viste det seg å være markedsdager på Grunerløkka. Masse salg ute i gatene. Butikkene flytter ut. Og i en bruktbutikk ute på gata fikk jeg en fantastisk søt topp til 180 kroner. Tynn, lett og i akkurat sånne farger som jeg liker for tiden. At den i tillegg var full av rundinger tenkte jeg ikke på før etterpå. Men jammen var det flaks, så kunne den jo brukes i utfordringen i dag 😀
Jeg tror ikke jeg har blitt bortskjemt i oppveksten. Ikke noe mer enn det som bare var BRA i alle fall. Ikke noe mer enn at jeg har blitt ganske snill av det. For det tror jeg at jeg er. Snill. Noe blir så bortskjemte at de tror de er de eneste som “teller”. Det tror overhode ikke jeg. Jeg teller mye, for meg, men i den store sammenhengen så teller jeg overhode ikke noe mer enn noen andre
Men å skjemme seg selv bort litt tror jeg er bra. For meg er det i alle fall det. Jeg er ikke noen “råtass” på det heller. Driver ikke uhemma med spabehandlinger, ansiktsbehandlinger, fotbehandlinger, kroppsmassasje eller andre luksusbehandlinger. Jeg er vel en av de få som kan gå ÅR mellom hver gang jeg klipper meg også. Men innimellom, noen perioder i livet, så bestemmer jeg meg for å være skikkelig snill med meg selv.
Et års tid nå har jeg gått til frisør og klippet KUL frisyre, undercut, og farget. Nesten HVER måned. Skikkelig luksus. Skikkelig skjemt bort meg selv.
Nå har jeg bestemt meg for å gå over til hjemmefarging igjen. Det er for dyrt med frisørfarging mange måneder og år på rad. Så da dropper jeg undercuten også. Skal spare alt håret under igjen også. MEN….det betyr ikke at jeg ikke kan la meg skjemme bort litt likevel sånn innimellom. Bryn og pannelugg og stussing må til. Fordi jeg fortjener det! 😀
Så etter en frisk morgen var det tid for frisøren i dag.
Jeg går til frisøren rett borti gata. Har holdt meg der en stund nå. PÅ HÅRET!
De har kule bilder på veggene, av alle frisørene som jobber der. Hun oppe til venstre er min frisør. Juliette. det er hun som skjemmer meg bort i ny og ne 😀
Ja du ser henne litt nærmere her…
Og under her er hun i EKTE versjon. Verdens triveligste frisør. Jeg får kaffe latte, vann og sjokolade, og vi har de hyggeligste samtaler mens hun holder på. For meg er det viktig med en frisør som kjenner meg.
Ikke den helt store forskjellen som du ser. Men det skulle det altså ikke bli heller. Fargingen tar jeg selv over helgen en gang 🙂
Nå skal jeg snart ut å nyte livet videre. Det er markedsdager på Grunerløkka. Og jeg skal møte Kari og Monica 🙂
