Tenk så mye vi tar som selvfølgeligheter..

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Livet
Det surrer og går. Av og til i skilpaddefart…Av og til som en virvelvind. Man blir kastet hit og dit. Rekker ikke å få med seg hva som skjer. Ting farer forbi. Du henger bare med. Så godt du kan. Selvfølgelig…

Eller er det det? Selvfølgelig?
Livet liksom?

Det vi har levd er bak oss, og det er muligens selvfølgelig. 
Men ulevd liv? Er det selvfølgelig? Det som ligger foran oss?
Det er jo ikke det…
Vi vet aldri hvor lenge.
Dagene kommer… DET er selvfølgelig.
Men om vi er med inni dem…se det er en annen ting.

Hvis man er glad i livet, som meg, så bør man ta vare på dagene. Tenke litt på dem. 
Man er ikke nødt til å fylle de med karuseller eller høye fjelltopper. De kan av og til være vel så bra på sofaen. Men man bør være obs på dem. Dagene. At de er der. Og er en del av livet.

I dag har jeg snabla vondt i kneet, etter turen over vidden i Bergen. Sliter med meniskene på begge bein. Nå er de hovne. Jeg regner med det går over. Sofaen er nå best. Men det er livet. Alt sammen. Og jeg må tenke litt: Jeg har bein jeg kan gå på, og få vondt i. Det er ingen selvfølgelighet. 
Som regel blir de bra igjen, etter litt hvile. Det er ingen selvfølgelighet. 
Jeg møter dager, som kommer:
Jeg møter dager, som går igjen. 
Men det er ingen selvfølgelighet.

Det er livet mitt, på godt og vondt. Og jeg velger å gjøre det beste jeg kan ut av dem. 
Forhåpentligvis er jeg med å gjøre det litt bra for noen andre også 🙂
Men det er ingen selvfølgelighet.
Så man bør stoppe opp å tenke etter litt. På hva man gjør. Og hvordan det også påvirker andre. 

Livet er ingen selvfølgelighet.