Fra fullstendig inkompetent- til teknisk geni… ;-)

Det er ganske godt gjort vil jeg påstå!!
Å gå fra å ha nærmest angst for skrivemaskiner på 80-tallet..Spesielt de elektriske..
fra å være livredd tekniske framskritt og utvikling og alt det skumle DET ville føre med seg…

..til å bli lærer som underviser Fjernundervisning av døve elever. Det må du vel være enig er litt imponerende?

Det er kameraer i fleng, smarboarder å undervise på, og styringspaneler som gjør at jeg hopper fra et kamera til et annet.. Og jeg styrer dette selv NESTEN uten  å ha sommerfugler i magen til og med….Jeg sa NESTEN!!
Skravler i vei på tegnspråk, og bytter kameravinkler som om jeg skulle vært født i det rommet… 😉

Og tror du ikke jammen meg jeg har snakket med STEMME og lyd med en lærer på bostedskolen til eleven der inne også da! (selv om “henda gikk litt” i tillegg) Jeg har hatt møte på VK som det så fint heter ( Videokonferanse), i et virituelt rom MED lyd…Det var til og med ikke MEG som var mest redd dette tekniske møtet altså… Og hun var sikkert 20 år yngre enn meg til og med!!

Så jeg må jammen si at jeg er fornøyd med meg selv. 
Fra fullstendig inkompetent til tekniske geni…

(På ikke mindre enn 30 år…men det trenger vi ikke snakke så høyt om…;-)

 

 

 

Har du forresten ikke fått med deg siste nytt om modellkarrieren min: 

“så var det kanskje ikke slutt på modellkarrieren min likevel”

 

#data #teknikk #utvikling #angst #geni #undervisning

Så var det kanskje ikke slutt på modellkarrieren min likevel ;-)

 

Du som har hengt med her inne de siste månedene har kanskje fått med deg at jeg nærmest var på vei over “dammen” til en modellkarriere i Los Angeles…?? 😉

Ja, du skjønner ….Etter den uka med catwalk på bloggen og greier, så la jeg ut det bildet med den oransje parykken på Instagram …Da dukket det jo plutselig opp en motefotograf fra LA og begynte å FØLGE meg…
Vel…det varte EN dag, som du kanskje fikk med deg…Så “snudd han og gikk sin vei…”
Og så var det liksom ikke noe modellkarriere på meg likevel…. 😉

Men skulle du sett!!
Plutselig var han tilbake igjen gitt…
Vel…han vil visst ikke “FØLGE” meg , men “LIKE” meg kan han visst 😉
Han har nemlig funnet meg igjen..og LIKTE dette bildet også: 


Så hvem vet…Kanskje det ikke var helt slutt på modellkarrieren min likevel 😉

 

#modell #motefototgraf #instagram #foto #tullogtøys 

Stille- stille..


 

Stille…stille… sitter  hun der på benken…. titter utover havet hvor han hadde dratt….og blitt borte..

Hun sitter der… ganske ensom…mens tordenværet, som nettopp hadde vært der, farer av sted til nye trakter…

Hun fryser, og er våt… tenker på han som forlot henne…. Ikke fordi han sviktet…men fordi han døde.. 

Tåken kommer sigende, samtidig med tristheten… hun ønsker seg en varm  klem der hun sitter småhutrende…

Hun ser en jogger komme løpende… i det minste tror hun det er en jogger… Ser bare grønne, lysende øyne der i mørket… Kanskje det ikke er en jogger….?

Hun kvepper til, retter seg opp. i ryggen…. Ser mot de lysende grønne øynene… Får en følelse av at flere par øyne iakttar henne.. Tåken og det våte mørket sender signaler til hjernen om ting hun VET ikke finnes… Øynene sier troll og spøkelser…hjernen sier den VET det er feil…. Eller er det det?… Kan hun være helt sikker på det… Skyggene nede ved havet, det som beveger seg OPP fra havet… er det VIRKELIG…? Eller er det kun en skygge som farer forbi…? En tåkedott….? Som letter….Det er HELT stille. i området rundt benken… Hun svinger på hodet nedover mot stien som går på baksiden av benken… De grønne lysene øynene har forsvunnet…Joggeren er ikke å se… 

Var det bare noe hun hadde innbilt seg, der hun satt i all sin ensomhet?  Var det bare alle sansene i høyspenn som laget bilder som ikke fantes? 

Skyene driver vekk…. og  månen titter fram.. Hun smiler…

Området ved benken endrer seg…Det legger seg en ro over stedet…en nesten magisk stemning…

Hun strekker hånden ned i den lille sekken sin, tar opp den lille termosen… Heller litt varm drikke i den lille koppen som tilhører termosen, sipper lett i seg noen slurker og kjenner varmen bre seg i hele kroppen… Hun finner fram de varme tørre  sokkene fra nederst i sekken, tar de på, stikker føttene nedi de våte støvlene igjen…

Sitter der som så mange ganger før, samler tankene… finner roen… Tenker på han som reiste ut…. og forsvant…

 

 

 

(En reprise på en av de første novellene jeg skrev på metoden: Gi stikkord/assosiasjoner til bildet mitt. Leserne ga meg mange stikkord, og jeg fikk mange tanker som ble denne lille novellen 🙂  Snart blir det et par nye noveller, av stikkordene jeg fikk i går og forgårs)

 

#novelle #samarbeid #assosiasjoner #stikkord 

Ladyen, Englebassen og Frodith

Du som har kjent meg en stund her inne vet at jeg har en adoptiv-søster…Og hva er så det? Jo en søster jeg har har adoptert på egenhånd, etter å ha fått en søknad om søsterskap. 
Og en lillesøster hadde jeg jo ikke, så da søknaden kom, og jeg og LadyAugust hadde funnet tonen så “det sang” første gang vi treftes i 2013, så ble vi så klart blogg-søstre på livstid.

Når Ladyen og jeg treffes pleier vi å bli sittende på rumpa i 6-7 timer, mens kjeften går, latteren sitter løst, verdensproblemer blir ordnet opp i og kloke ord utvekslet. Noen ganger rekker vi ikke å komme oss inn på en kafe en gang…


I dag fikk vi mulighet til å treffes igjen, og nå var det jammen meg på tide. Sikkert nesten et år siden sist minst… Vi kom oss til og med på kafe, Mini-Ladyen var også med  (datteren) eller Englebassen som Ladyen kaller henne, så det var kjempekos. 



Englebassen fikk kanskje “hull i ørene”, men hun er en tøffing så hun tåler det nok …

Det ble en liten Snap-selfie, for da blir vi så veldig lekre vettu 🙂 


Ferdig sminket og greier.. Jeg får til og med blå øyne..

Supre timer, med super-søs Lady August og Englebassen. Skal snart treffes igjen 🙂

Har du truffet noen fra blogg-blokka som har blitt gode venner i ettertid ?

 

 

Fikk du ikke med deg novellen min: 
Varme

Eller fikk du ikke bidratt til:
Hva tenkte du nå da?

Bare trykk på linkene, så kommer du dit 🙂


 

#bloggsøster #laydaugust #venner #vennskap #kaffetreff 

 

Hva tenkte du nå da?

Jeg er litt i siget med disse bildene om dagen. Har planer som sikkert mange vet, når det dukker opp et bilde med denne overskriften. 
Jeg sier ikke for mye rundt dette “opplegget”, bare spør deg om litt HJELP:

 

-Kan du gi meg to-tre stikkord, på hva det første var du tenkte, når du så dette bildet. 
Dine første tanker og assosiasjoner?

 

 

#assosiasjoner #tanker #refleksjoner #livet #stikkord 

Bakom skyene…

Her er to viktige ting å tenke på, når ting ikke kjennes så greit: 

“Bakom skyene er himmelen alltid blå…”

 


“Det gjelder bare å komme seg på baksiden…”

Er du flink til å finne igjen den blå himmelen når det kan virke litt “skyet”? 😉

 

 

#glad #humør #leiseg #optimisme #ordtak 
 

Hva tenkte du da?

Da spør jeg igjen, som jeg har gjort mange ganger før:
-Kan du hjelpe meg litt? Kan du gi meg noen stikkord, de første assosiasjoner du fikk da du så dette bildet?
Et par-tre stikkord er god hjelp 🙂

Ellers- ha en fin lørdag <3

 



Hvis du ikke fikk med deg gårsdagens innlegg, så finner du de her: 
“Ikke akkurat fobi kanskje”
“På vei gjennom byen med halve rumpa bar”

 

 

#assosiasjoner #foto #tanker #refleksjoner #refleksjoner

På vei gjennom byen med halve rumpa bar….


I løpet av dagen…på full fart gjennom byen og menneskemylderet, på banen, på jobben, på mange møteplasser i løpet av dagen hvor det er mennesker….kommer man opp i litt rare situasjoner hvor man ikke vet helt hva som er best å gjøre..

I dag tidlig svinset en dame forbi meg på vei ut av bussen, og FOR avgårde bortover veien i skjørt og tynne strømpebukser…Litt pyntet anledning sommeren, sola, varmen og fredagen muligens…
Jeg måtte kikke to ganger etter henne… for kunne ikke TRO mine egne øyne:
Midt bak tok skjørtet en KRAFTIG sving opp, slik at halve rumpa synes nesten… Hvertfall store deler av låret..  Fordi hun hadde fått skjørtet OPPI strømpebuksa, uten å merke det selv… 

Og hva gjør man da egentlig??
Jeg kjente henne jo ikke…
Skulle jeg løpe etter henne for å si hva som hadde skjedd?
Ville hun bli glad, sint, fornærmet, om jeg kom og fortalte at hun gikk med rumpa bar??
 


Hva hadde du gjort i en slik situasjon?

 

Har du gått glipp av: Ikke akkurat fobi kanskje?
(fortvil ikke, bare trykk på linken :-D)

 

 

 

#skjørt #klær #flause #oppmerksomhet

 

Ikke akkurat fobi kanskje…. ;-)

Jeg vet ikke om det kalles fobi akkurat…Men litt skeptisk vil jeg vel kalle det…
I hvertfall så blir armene stive, øynene store og våte..og det brer seg en lett rødfarge over hele ansiktet….Når jeg ser en liten edderkopp komme spankulerende…

Når den løsner fra “trapesen” sin, og ikke rusler mer…men kommer i full fart mot meg for å angripe…så blir øynene bittelitte grann større…og  et lite hakk våtere…

Når den har kommet helt bort til meg, og ser ut som den planlegger å gå bananas oppover buksebeinet mitt, så er jeg LYNRASK og bestemt!! Foten farer fram, og med et tramp tilsvarende en elefants tyngde knuser jeg den ALT JEG MAKTER!!! Det skal ikke være tvil etterpå…

Når den er SKIKKELIG død, tar jeg alt edderkoppe-gørret i en DIGER pose…for å slippe å ta på det.. 

Jeg knyter en stram dobbelknute på posen, bare sånn for sikkerhets skyld…Man vet aldri…

Til slutt kaster jeg den gjenknytte posen på utsiden av døra, og låser…ELLER jeg går helt ned i søppelkassen UTE med den… For man VET aldri…

Men om det kan kalles FOBI…nei…det vet jeg ikke 😉

 

Er du redd edderkopper?
Hva gjør du hvis du får en i huset?

 

#edderkopper #fobier #redsel #irrasjonell #insekter 

 

Alene eller ensom..

Hvis man er alene, er man ensom da?

Hvis man er ensom er man alene da?

Er det å være alene ensbetydende med å være ensom?



Denne mannen satt alene …. Mulig han var ensom, langt fra sitt eget land og alt…

…langt fra sine egne…langt fra de han føler seg nær… Men det vet jeg egentlig ingenting om….


 

Ansiktet viser levd liv, og alder…Ansiktet, litt slitent…kroppen litt lut og kald…

Men ingen kan lese tankene…hvordan han har det der på innsiden. Er det noen han føler seg nær,

som venter ved neste hjørne? Er dette bare en liten pause fra det sosiale han har med de der borte…?

 

 

Noen føler seg ensomme alene. Andre omfavner aleneheten med begge armer, og kan aldri få nok.

Noen føler seg ensomme midt blant venner.

Ensomheten sitter på innsiden, i hodet, og styres ikke av antallet pustende kropper som sitter rundt…
 


Føler du deg ensom om du sitter alene?
Liker du å være alene av og til?

 

 

 

(En liten reprise over temaet Ensomhet, som jeg fikk inn på et fotooppdrag en gang.)

#enshomhet #alene #mange #vennskap #samhold #følelser