Verden kan noen ganger overraske. Både på godt og vondt.
Heldigvis vet vi ikke alt som livet har i vente for oss. Og det gjelder både de gode tingene så vel som de litt mer dårlige.
For siden det er sånn så kan vi få litt overraskelser. Og det er jo et lite krydder i livet, når det gjelder de gode tingene i alle fall
Som den dagen jeg fikk cookies av Kjersti. Det er SÅÅÅ koselig <3
Samme dag gikk vi ned på Grønland for å se om “lompa” fremdeles levde… Eller “pølsa?” som Kjersti prøvde seg…Hun husket ikke helt navnet.. 😀 Vel… jeg har jo bodd i byen i mange år og skjønte at det gamle, spesielle stedet hun snakket om var “lompa” og ikke “pølsa”.
Overraskelsen kom her også. For “Lompa” (på folkemunne), Gamle Olympen, (og Pigalle)levde fremdeles. Jeg var sikker på det gikk dukken i Coronaen. Alt annet gikk jo dukken da… Men Lompa lever altså i beste velgående. Stedet ble etablert i 1899. Sist gang JEG var der var kanskje på 80-tallet. Jeg bodde i kollektiv, og vi hadde hørt rykter om dette rare stedet, og måtte jo prøve det. Jeg dro med meg Kjersti inn, for dette måtte hun jo se.
Innenfor dørene sto en veldig så pratsom daglig leder, og han holdt nærmest en forelesning om stedets historie for en dame som var innom. Vi sa fra at vi bare ville titte litt. Det så ut som det nettopp var åpnet for dagen.
Jeg fikk tak i han ganske fort igjen for å spørre om de velkjente telefonene som jeg husket. Han ble ganske så ivrig, og forlot den andre damen for å ta oss med opp i Pigalle-avdelingen. Nattklubben i 2. etasjen som ble opprettet i 1965, og som var byens første nattklubb faktisk.
Heis opp og der sto vi.
I denne etasjen er det nå burleske-show og annet på kveldene 🙂 Må nesten dit en gang igjen også. Og ved bordene sto de velkjente telefonene.
Disse sto ved alle båsene i “gamle dager”. (fra 60-70 -tallet da). Intern-telefoner. Sånn at folk kunne ringe mellom bordene. Ta kontakt med folk de kanskje ikke turte å kontakte direkte. Lettere fordi det var en morsom måte å gjøre det på.
“Det har blitt mange unger av disse”, sa han 😀
Det gikk ikke an å bruke de lenger, men de hadde tatt vare på dem. Men daglig leder hadde et lite mål om å få de opp å gå igjen på en eller annen måte.
En overraskende hyggelig daglig leder også. Noen tar seg tid, er engasjerte og gir litt av seg selv. Herlig!
Har du vært på “Lompa” før?
Ikke? Da burde du ta deg en tur 🙂
