I dag har jeg kost meg sammen med Kjersti. Mest på kafe. Men vi har nå trasket hit og dit for å komme til disse kafeene. Så jeg er rimelig sliten. Været har vært nydelig og selskapet supert.
Vi startet på Arv på Grønland. Den rare kafeen som er akkurat som bestemors stue. Kjersti hadde ikke vært der før, og hun ble mektig imponert 🙂
Doen er kjempemorsom 😀
Deilig sol og god temperatur. Det har vært savnet, og godt for kroppen å kjenne.
Vi prøvde oss på Farine, en fin kafe på Kampen. Men der var hele byen, så vi snudde og tuslet ned igjen til Grønland, og Dattera til Hagen.
Kake til lunsj på meg 🙂
Nå blir det sofa-sløving og mer opplading til jobb i morgen 🙂
Jeg er klar for noen timer ute i friluft! Med Kjersti, med mat, prat og koselige kafeer. Traske litt. Titte på folk. Se på livet. Skravle. Som jeg har savnet det! Men nå er jeg klar!
Langt i fra! Glede seg over er for meg noe som skjer i nåtid, så og si. Det jeg gleder meg over her og nå. Det jeg setter fokus på som er bra, i det som likner på et NÅ. For NÅ-tid finnes jo egentlig ikke. Det du kaller NÅ er fort og galt over i fortid, før du få sukk for deg.
Vi har nær framtid, og nær fortid. Men NÅ eksisterer kun i våre tanker… Eller?
Vel…ferdig med filosoferingen for denne gangen.
Jeg har saker som jeg gleder meg over, her og nå:
Jeg gleder meg over at jeg er nesten HELT frisk igjen
Jeg gleder meg over våren og varmegradene som kryper oppover gradestokken
Jeg gleder meg over å våkne hver dag, og kjenne at jeg er riktig så fornøyd med å våkne som akkurat den jeg er
Så hva er det å glede seg TIL da? Vel…siden jeg har slått fast at de ikke finnes noe NÅ nesten…så vil vel alt i fra de neste sekundene og framover til jeg dør være framtid, ikke sant? Og dermed kan neste kopp kaffe være noe å glede seg TIL…. Skjønner? Men…
Jeg har noen litt større saker å glede meg TIL også:
Jeg gleder meg til Kjersti kommer til Oslo! Vi skal tilbringe noen timer sammen i morgen og noen på fredag. Tidligere bloggvenn, nå Bergens-BFF-en: Kjersti- Minmatgaleverden
Jeg gleder meg ti å begynne på jobb igjen på torsdag
Jeg gleder meg til frisør på lørdag. Tror jeg skal spare undercuten, og få langt hår igjen under. Men frisørtime er deilig uansett
Jeg gleder meg til å møte Kari og Monica på lørdag. Kari er i byen. Og brått ble det tid for et lite Kinder-egg. 😀
Har du noe du gleder deg over, eller gleder deg til?
“Hvis vi ikke opplevde vinteren ville ikke våren ha vært så deilig. Hvis vi aldri møtte motgang, ville ikke velstanden vært så velkommen” ( Sitat: Anne Bradstreet)
Eller for å si det på en annen måte:
“Gleden hadde ikke vært så stor, om vi ikke gikk litt på trynet innimellom”
(Sitat: Frodith)
Så altså: Etter vinter kommer vår- ALLTID 🙂
Dette beskriver godt hvordan jeg kjenner det inni meg nå om dagen. Det HAR vært vinter. Så innmari også. NÅ er det vår! <3 På alle måter…
Er med i utfordring hos Utifriluft. Og helgens stikkord som skal tolkes er: “Enkelt og greit”. Og det vil jeg jo si dette er: Enkelt og greit. Litt by-dråper en regntung dag.
For meg som har vært sykmeldt nå i 2 uker, så var det fantastisk deilig å kunne dra med søsteren min en tur til Hvitsten. Sjø, sol, svaberg, bølgeskvulp, matpakke og søster. Jeg har stort sett ligget inne i de 14 dagene, så de å få litt påfyll med luft, solstråler og litt søsterkontakt var skikkelig godt.
Jeg er mye bedre av sykdommen. Og når jeg får de siste dagene på meg til etter 1. mai, så regner jeg med å være meg selv igjen. Det tok litt tid dette, men man skal ikke “leke” med hjernehinnebetennelse, så det er viktig å ta det på alvor. Jeg prøvde meg på jobb en dag, mandagen, men måtte bare kaste inn håndkleet igjen med en gang. Fikk skikkelig vond hodepine igjen. Så nå surrer jeg bare rundt og henter meg inn. Sover masse. Går korte turer.
Jenter skal gråte litt… Det ligger liksom til oss. Vi både har LOV å gråte, og det nærmest forventes at vi SKAL gråt litt innimellom. “Godt å få det ut.”
Jenter blir rørt, det være seg en vellaget film, vakker kunst, taler som blir holdt eller god musikk. Tårene renner lydløst og sjarmerende nedover kvinnelige kinn.
Jeg gråter nesten aldri. Grunnstemningen min er blid og harmonisk. Det skal derfor mye til før jeg gråter. Av og til føler jeg meg litt “rar” som er sånn. En jente som overhode ikke gråter når hun ser eller hører vakre ting. Som ikke gråter når det skjer ting som i andres øyne er ganske trist eller vanskelig.
Så når jeg faktisk gråter så er det som regel alvor. Jeg er enten syk, eller jeg har mistet noen. De siste ukene har jeg vært syk. Såpass syk at all verdens forsvarsverk er nede. Da renner tårene i strie strømmer enkelte dager. Og da vet jeg at jeg syk. For denne rare jenta gråter jo vanligvis ikke, selv om det er noe jenter skal gjøre…
Dette er et herlig uttrykk… : “Å ikke snakke om elefanten i rommet”, som kan gjelde i arbeidssituasjoner, venneforhold, familieforhold, parforhold osv… Man prater og prater… men ikke om det som helt OBVIOUSLY burde blitt pratet litt om.
Noen ganger BØR man prate om elefanten i rommet…Eller hva synes du?
Vel…noen ganger bør man IKKE prate om elefanten i rommet også, spør du meg. Noen ganger ser man selvfølgelig elefanten som tramper rundt der, i huset fullt av glass, ja glasshuset. Så man ser den jo. Og hører den. Det klirrer.
Men noen ganger er taushet gull spør du meg. Eller det lager i det minste litt mindre støy..
Jeg tror disse kanskje er det rareste jeg kjenner til. Så det blir dem som får stå for bidraget til helgens utfordring fra Utifriluft- Margrethe: Raringer
