Både Karidansen og jeg er glade i å pynte oss “av og til”, og fyke rundt i byen å ta bilder hvor vi ser litt fine ut..
Men mest av alt gjør vi det fordi det er MORO! Det er en aktivitet, det er så. I tillegg blir det UTROLIG mye latter og fjas av dette. Kanskje akkurat fordi det “skal litt til” å få oss så LEKRE som vi ønsker oss… 😀
Jeg er også blitt oppmerksom i ferien på at jeg hører en del dårligere enn før…
“Hører du gresshoppene, Solfrid”
“Gresshopper? Ikke en eneste en!!” (spørsmålet kom ikke inni bøkeskogen da, men du skjønner greia?)
“Dekker jeg skoen min nå, Kari?”
“Ser jeg fin ut nå? Ikke?”….
“Enn nå da?”
“Kanskje dette blir fint? Kari?? Ser dopa ut? Hva mener du?”
“Ikke fint med denne dramatiske looken?? Sikker?”
“Unaturlig med armen ut sånn?? Jeg skjønner ikke! Hrmf…”
“Nei…nå går jeg bare…Gidder ikke mer!!”
He-he… Blir en del rart før vi får noen som gjør oss lekre nok 😉 Og himla mye latter og knising.
Nå er vi på vei hjemover igjen til den lille landsbyen snart. Stakkars Oslo!! 😀
Fine du altså! Og det er lov å gjøre seg litt til! Aldri har Bøkeskogen hatt så masse posering! Klem <3
Greit å ta mange bilder, NOE blir fint vet du 😀
Både nydelig og vakker på alle bildene, synes jeg! Som ei spennende og litt trolsk hulder i skogen 😉
Men mye rare munner og øyne 😀 Veldig bra vi tar mange bilder, for da blir NOE bra 😀
Prosessen er jo også artig 😉