Hmmm.. Da jeg startet bloggen visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og jeg beskrev min første bloggpost som min første skoledag.. Vel , jeg føler meg litt forbi det stadiet nå. Jeg har kommet til det stadie hvor jeg bruker en del tid på bloggingen, det er ikke bare-bare å ha en blogg liksom!! Er det sånn at jeg er blitt en blog-addict? Dere har vel kanskje kun hørt om drug-addict? Neida, de finnes, blogg-addictene også!! Det vet jeg.. Neida,blogg-addict, ikke JEG selvfølgelig 😉
Man er vel ikke blogg-addict selv om man blir litt små-gneldrete når nettet plutselig er nede, og man småkjefter litt på samboeren om å få det ORDNET!! Det er ikke addiction.. Det er bare noe alle ville gjort..
Når jeg oppholdt meg et døgn i datafri sone hos mamma her om dagen, så tok jeg det HELT med ro.. med beina på borde t , og det var ingen masing om at mamma bør skaffe datamaskin og internett, neida. Og man er vel ikke blogg-addict, selv om man sitter og snikleser bittesmå blogger på en bitteliten skjerm, på en dritt-telefon, for å få med seg LITT av hva som skjer. Det har vel ikke noe med avhengighet å gjøre Det er bare naturlig innteresse for andre folk. .Det er vel ikke blogg-addiction å i et ubevoktet øyeblikk klappe i hendene nærmest, fordi man har funnet ut hvordan man klarer å skrive et bitttelite innlegg på drittmobilen (ikke smartphone nei., når datan fremdeles mangler. Og heller kan det vel knapt kalles avhengig når man i det man skal POSTE det innlegget på mobilen, nærmest får gnagsår på fingertuppen og svette nedover halsen, fordi det IKKE LAR SEG POSTE!! Det er ikke en blogg-addict. Det er MEG.. Og jeg er jo ikke en blogg-addict. Jeg bare synes det er veldig moro å blogge jeg. Det er godt for meg, fordi jeg blir kreativ, og får tanker jeg ikke har hatt på lenge. Det er slett ingen blogg-addict. Det er det alle de andre som er 😉
Er du en av blogg-addictene? Eller er du facebook-addict kanskje?