Blogg-addict?

Hmmm.. Da jeg startet bloggen visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, og jeg beskrev min første bloggpost som min første skoledag.. Vel , jeg føler meg litt forbi det stadiet nå. Jeg har kommet til det stadie hvor jeg bruker en del tid på bloggingen, det er ikke bare-bare å ha en blogg liksom!! Er det sånn at jeg er blitt en blog-addict? Dere har vel kanskje kun hørt om drug-addict? Neida, de finnes, blogg-addictene også!! Det vet jeg.. Neida,blogg-addict, ikke JEG selvfølgelig 😉 

Man er vel ikke blogg-addict selv om man blir litt små-gneldrete når nettet plutselig er nede, og man småkjefter litt på samboeren om å få det ORDNET!! Det er ikke addiction.. Det er bare noe alle ville gjort..

Når jeg oppholdt meg et døgn i datafri sone hos mamma her om dagen, så tok jeg det HELT med ro.. med beina på borde t  , og det var ingen masing om at mamma bør skaffe datamaskin og internett, neida. Og man er vel ikke blogg-addict, selv om man sitter og snikleser bittesmå blogger på en bitteliten skjerm, på en dritt-telefon, for å få med seg LITT av hva som skjer. Det har vel ikke noe med avhengighet å gjøre Det er bare naturlig innteresse for andre folk. .Det er vel ikke blogg-addiction å i et ubevoktet øyeblikk klappe i hendene nærmest, fordi man har funnet ut hvordan man klarer å skrive et bitttelite innlegg på drittmobilen (ikke smartphone nei., når datan fremdeles mangler. Og heller kan det vel knapt kalles avhengig når man i det man skal POSTE det  innlegget på mobilen, nærmest får gnagsår på fingertuppen og svette nedover halsen, fordi det IKKE LAR SEG POSTE!! Det er ikke en blogg-addict. Det er MEG.. Og jeg er jo ikke en blogg-addict.  Jeg bare synes det er veldig moro å blogge jeg. Det er godt for meg, fordi jeg blir kreativ, og får tanker jeg ikke har hatt på lenge. Det er slett ingen blogg-addict. Det er det alle de andre som er 😉

Er du en av blogg-addictene? Eller er du facebook-addict kanskje?

 

Tv-Reklame- underholdende eller informativ?

 Noen tv- reklamer er rasende festlige, og blir ikke gråere og kjedeligere selv om dagene går og man ser dem ca 14 ganger pr kveld. Noen reklamer gleder jeg meg til kommer, og jeg ler høyt og hjertelig hver gang de ruller over skjermen. Når man skal se reklame så mange ganger pr dag, som det vi gjør, så spiller det mindre og mindre rolle for meg om filmen egentlig speiler produktet den er ment å reklamere for. Det er mer vikitg for meg at reklamen er underholdende.  Et eksempel på en reklame jeg liker, er reklamen for Jarlsberg- osten. Kjæresten som litt trassig har kjøpt bare en vanlig gul-ost, ikke Jarlsberg, og kommenterer: “hvitost er hvitost”. For han som forventet Jarlsberg, er den slett ikke god nok. Og neste dag, som dere kanskje har sett, har han dsom hevn derfor byttet ut den lille søte hunden hennes med en.stor grå ulvehund, og med et smil kommenterer han slik hun kommenterte dagen før: “hund er hund”.

 

 Et annet eksempel på en reklame jeg liker godt er denne for Tine yoghurt: 

Det er helt herlig å se hvordan de “eldre utgavene” fortelle seg selv, som unge, hvordan livet egentlig ble. Lun og fin stemning, og det gir vel seerene lyst til å kjøpe produktet muligens? Jeg liker ikke yoghurt.. men reklamen liker jeg kjempegodt 🙂

Mens et eksempel på det jeg synes er dårlig reklame er  (og jeg håper jeg ikke sårer noen som har en fetter som spiller i reklamen eller noe slikt):

Maria Bingo  og Vera og John-et morsommere casino. Det to er er helt like  helt sammer smørja, og er i mine øyne helt elendige. Ingen humor, skikkelig 80-talls skuespill(ere), og en som kommenterer som prøver å LE(fordi hun har det så fryktelig festlig på casino eller noe slikt)-  mens hun trøkker ut av seg:    “vera og john, et morsommere casino”. Jeg fant dessverre ingen bilder til denne.

Den er så dårlig at jeg lurer på om det er noe jeg har gått glipp av i den, at det er jeg som ikke forstår ironi, eller har mistet noe essensielt…  Egentlig litt rart at den kan være så dårlig, fordi i Norge har vi gode trradisjoner for å lage god og morsom reklame. Ikke pompøs og digert, fryktelig romantisk eller forførende PENT men dritt-kjedelig, som ofte de amerikanske er.. Nei, vår nisje har liksom vært morsomme reklamer, så det forundrer meg litt at denne har sett dagens lys. Og jeg tror den er norsk.. Men det er kanskje her jeg har tatt feil.. At den er tsjekkisk eller amerikasnk med norsk dubbing 😀

Canal Digital- grunnpakke har også en elendig reklame, etter min mening. En dame med overfølsomme eggstokker, som føder unger som bananfluer, og blir gravid bare en mann tar på henne, helt bokstavellig..  Og at det derfor er greit med denne grunnpakka, så alle hundre ungene kan velge hver sin kanal etc..Jeg skjønner det ligger en slags humor her, men den er visst ikke min 😀

For meg skal tv-reklame være underholdende først og fremst, og jeg er ikke så nøye med fakta og info.

Hvordan ser du på tv-reklame, skal det være inforamtivt eller underholdende? Eller helst begge deler? 

Frodiths blogg-leilighet- ny sammenkomst..

 

 

Ja, som du ser henger det lapp på døra mi, og hvis du titter litt inn i gangen, vil du se alle skoparene som ligger hulter-til-bulter. Nei, det er ikke mine sko alle sammen, og samboeren har rømt huset for dagen, siden det ble nytt kaffeslabbeeras igjen. Så de skoene, tilhører de som allerede har kommet. På veggen der henger det noen bilder av folk som du kanskje drar kjensel på og andre som det kanskje er første gang du ser. Det er noen av vennene og naboene i områdeet her 😉


Den første til venstre på veggen her er whatwouldnemido.blogg.no. Hun har en underfundig og fin humor. Hun treffer meg midt i både hjertet og hjernen, og av og til føles det litt som vi må ha vokst opp sammen. Har mye av de samme opplevelsene av ting fra barne og ungdomsårene. Og vi har også en del like opplevelser i hverdagen da vi begge er lærere. Jeg ler som regel høyt, hjertelig og hysterisk av det hun skriver, og MÅ kommentere, fordi det trigger noe i meg, det hun skriver. Hun sier selv å ha et humoristisk, optimistisk eller noe laid-back syn på livet, og det vises i innleggene hennes. Noe jeg liker godt og kjenner meg igjen i. Hun krydrer med fine tegneserier som oftest. Man gleder seg liksom til hun legger ut noe på siden sin 🙂 og skulle ønske det var ENDA oftere. Ta deg en tur innom henne.

Og under her på veggen henger bildet av   kjerstisandnes.blogg.no. Hun virker å være en sprudlende bergenser. Hvertfall er hun bosatt der borte. Hun gjør morgenene mine lyse og fine. Jeg ligger nærmest og gleder meg til å våkne, der i søvnen. For når jeg står opp, er kjersti der, klar med nye ablegøyer på bloggen sin. Jeg gapskratter og setter nesten kaffe i halsen daglig, pga av henne. Hun skriver morsomme, skumle, spennende morgenskriblerier. Etter EN gang inne på hennes side var det ingen tvil hos meg, jeg måtte tilbake. Helt avhengig av morgen-skribleriene 😉 Den dagen det var noe tull på blogg.no, var jeg innom henne og “klaget” på manglende innlegg (he, he). Hun har matoppskrifter på ettermiddagene.  Dere bør ta dere en tur innom henne på morgenkvisten, eller på ettermiddagen.  Hun trenger kanskje ingen presentasjon, ligger øverst på listen for de påblogg.no sin liste for de på 40 + veldig ofte. Men jeg vil så gjerne nevne henne likevel, fordi hun er knakende god 🙂

 

 

 Neste bilder her er av ei jeg ikke har kjent så veldig lenge her inne, men føler vi har funnet litt tonen på den lille stunden vi har besøkt hverandre. tanjaravn.blogg.no/ skriver variert og ærlig om samfunnstemaer, om sine tanker og situasjoner hun er oppi, om sin familie, om det å være menneske. Hun virker veldig snill, og omtenksom. Hun har noe forsiktig eller beskjedent over seg, selv om hun ikke lar seg plukke på. nesen. Neida, det er temperatur og humor over innleggene hennes også 🙂 Ta dere en tur og besøk henne, så ser dere selv.

Det er ikke så mange bilder som dere ser henger oppe ennå. Jeg har så mye å henge fingrene i om dagen, så har ikke fått hengt opp flere ennå. Men dere får bare gå inn, og kose dere. Blir det lite mat, kan jeg alltids ta med noe kjøpekaker mens jeg er på butikken. Bare føl dere som hjemme 🙂 

 

 

PING! -du har en sms i innboksen ;-)


For de som ikke har vær her før: blokka=bloggen

Har du noen gode planer for dagen? 🙂

Er du en HELT i ditt eget liv?

Hvem er det egentlig som er helter her i verden? Er det de som gir sitt liv for fedrelandet? Er det det som skal til? Eller er det de som redder folk ut av brennende hus, på grunn av sin jobb som brannmann, eller ganske enkelt fordi de uredde har tatt seg inn i det brennende huset for å hjelpe noen andre? Eller er det de som dro de to barna opp av isvannet, da isen knakk under  de små barneføttene?

Jo, så klart DE er helter, det sier seg nesten selv… Men er det kun slike bragder som må til, for å få lov å kalle seg en helt?  

Jeg synes at vi alle har snev av helte-oppførsel innimellom, bare ved å ta fatt på hvedagslivets oppgaver dag etter dag, selv om det for mange føles litt tungt innimellom. Noen gjør oppgavene med ekstra glød, og dette kan bety all verdens forskjell for noen og enhver som møter på disse menneskene. Jeg vurderer å lage en fast “spalte” eller post her på bloggen som heter: Ukens helt. Og det er da som dere forstår snakk om hverdagensheltene, og i en litt annen betydning enn de som OFRER seg for noe fryktelig stort. Dette er mer snakk om folk som gjør jobben sin med en glede og en glød, som gjør at hverdagen lyses opp for mange. Og det er jo slike ting som gjør at et samfunn går rundt, og ikke bare det, men blir et samfunn det er godt å være i. Jeg skulle gjerne tatt bilder av disse folkene og lagt de ut på bloggen, og skrevet et innlegg om hver og en av dem. Og innlegget skulle altså hete Ukens helt

Det å spørre om å ta bilder av disse heltene har jeg ennå ikke tort. Men det kan hende det kommer, kanskje er det min neste: “skal-gjøre”-utfordring, som må gjøres i løpet av 2013,bare  fordi det er noen som trenger å skinne litt. Om så bare på en liten beskjeden blogg, for noen beskjedne timer. Men kanskje er det hyggelig, uansett om det er for en kort stund og selv om ikke tusenvis av lesere ser dem. Kanskje jeg lager en slik spalte…

Og først på listen ville hun være som jobber i Narvesen-kiosken jeg er innom hver dag, på vei til jobb. Hun er verdens søtese,blideste, muslimske jente.Hun ser deg rett i øynene og smiler et smil som er ærlig og ekte. Jeg kjøper bare kaffe, men vi fikk fort litt kontakt, og hun har alltid noen koselige ord, litt ekstra interesse, et godt smil og en herlig latter. Pratsom, samtidig som hun er litt beskjeden. Hun gjør min morgen litt ekstra hyggelig, og jeg er sikker på hun sprer glede til flere enn meg kl 7 på en mandag eller torsdag morgen. Hun virker stolt av jobben sin, og gir den den lille ekstra innsatsen, som gjør henne til en liten helt i mine øyne. Hun ville være den første på lista mi. Og nå har jeg visst allerede presentert henne litt, selv om hun ikke er verken navngitt eller nøyaktig stedsplassert  🙂

Det er vikig i mine øyne å ha en jobb eller noe å gjøre i løpet av dagen sin, som man er fornøyd med. Som gjør at man får det godt med seg selv. Det trenger ikke å være en jobb, men noe man liker å holde på med som gir livet litt ekstra mening. Og som  gjerne gir andre en liten ekstra  mening også. Det er heltene det. Det er vi det. Alle oss. Vi er litt helter alle sammen. Jeg har en jobb som jeg gløder for og utfører med glød og iver. Og av og til er jeg litt helt i mitt eget liv.,, 

Er du en helt i ditt eget liv?  🙂

Om å glede seg…

HDet er viktig når dagene er litt mørke,når dagene er litt tunge, når det er vanskelig å finne grunnen til å ta på den røde regnjakka å gå ut i striregnet, når hodet surrer på med høstting, når det virker som et år til sommeren- og det ER det også, DA er det viktig å FINNE noe å glede seg til Om man ikke gleder til noe LANGT fram, så er det viktig å finne noe småting som kan glede litt i løpet av dagen, til helga, bare til noe i nærmeste framtid. Sånn vil dagene bli mer koselige, selv om det siler ned ute, selv om snøballene fyker forbi en på t-bane-stoppet, selv om hodet kjennes litt tungt. 

  • Jeg gleder meg til helga- da skal jeg på harry-handel i nabolandet, med søsteren min-som også er en av de beste venninnene mine 🙂
  • Jeg gleder meg til senere i dag, da skal jeg få fjernet noe søppel fra huset med bil  gå på kafe med venninne etterpå. og kjøpe mer garn etterpå 🙂
  • Jeg gleder meg til tirsdag, fordi da skal jeg på Katie Melua konsert med søsteren min 🙂
  • Jeg gleder meg til jobben snart, for jeg har verdens søteste elever, og jeg vet jeg er flink til det jeg gjør 🙂
  • Jeg gleder meg til sommern for da vil jeg gå i fjellet, både på Galdhøpiggen og Kebnekaise (Sveriges nr 1)  
  • Og…. så har jeg noe annet litt større jeg gleder meg til å fortelle dere, men det blir ikke riktig ennå, det er en liten overraskelse, og dere må vente lit til 😉

 Gleder du deg til noe? 🙂

 

 

 

Ååå, nå kan du glede deg!!………

Jeg elsker hemmeligheter og  overraskelser!! Det er helt greit å få en overraskelse, men det jeg liker aller best er å lage dem selv. Og i dag, når jeg var på vei hjem fra jobb, fikk jeg se noen som hadde fått en lys ide!! Eller bare rett og slett hadde fått seg en pære i hodet, eller TIL HODET.. Reklamen prøver å si noe sånt som: dress up, vvarm up,light up. Så altså: hodeløse jenter skal nå lyse opp livet vårt framover, med lekre kropper og klær og lampeskjermer til hode skal vi nå lyse opp i noens liv.. Er det sånn det er ment 😉

Vel jeg har mest lyst til å lyse opp i noen liv, på en annen måte. Så her er jeg, og håper å lyse opp med mitt nyfargete røde hår. Neida, det er ikke det som er overraskelsen og det som skal lyse opp litt:-D  Nei, jeg fikk bare en idè på vei hjemover, og nå går jeg og gleder meg til å fortelle deg  den… Og jeg skal gjøre det snart, men ike riktig ennå. SNART. 

Når noen forteller meg en hemmelighet, og ber meg ikke fortelle videre, så er jeg tett som bare det.. Jeg røper ALDRI noe jeg har fått beskjed om å holde hemmelig. Meg kan man stole på. Men jeg er KJEMPE-dårlig på å holde på hemmeligheter og overraskelser som jeg lager selv. Mine nære venner og samboeren ler for eksempel like mye hver jul, av hvordan jeg liksom VIL si noe om julegavene. Ikke det at jeg forteller dem HVA de skal få, men det er jaggu ikke langt unna 😉 Jeg klarer liksom ikke holde det inne, alt det som bobler inni hodet rett oppunder jul.. Det hintes og små-røpes, og jeg prater MYE om gavene, uten å si direkte hva det gjelder…

Så nå har jeg altså en kjempestor hemmelighet, som jeg skal fortelle deg snart, men ikke riktig ennå. Nå kan du bare begynne å bli litt spent, og kanskje glede deg bittelitt… så forteller jeg det senere..Om en liten stund.

Ble du spent nå? 😉 

Fra blekksprut-til dame uten armer….

I går morges våknet jeg på en skremmende måte. Vekker-klokka ringte febrilsk, og det gjør den jo hver dag, så akkuarat DET var vel ikke så skremmende.. Jeg sover hardt og dypt nå om dagen. Trenger nok mye søvn, og får alt for lite. Klarer ikke legge meg tidlig, har så mye jeg skal gjøre, blekksprutarmene jobber frenetisk. Julegaver skal strikkes, blogginnlegg skal skrives, pluss jeg har så mye annet å tenke på om dagen at jeg liker best å være nærmest koma-liknende før jeg går og legger meg. Prøver jeg senga for tidlig, blir jeg bare liggende å vri meg, og må stå opp igjen… Vel, jeg sovner greit når jeg bare er trøtt nok. Sover som regel som et barn gjennom hele natten, HELT stille, ikke en skrukk på lakenet når jeg første har sovnet. Hører nesten ikke at jeg puster. Stille, stile… ZZZZZZZZZ  Du ha vel ikke sovnet av dette sovepratet?? Ikke meningen å hypnotisere deg i søvn 😉

Vel, jeg lå der så pent og stille, at det er sikkert derfor det skjedde noe merkelig med kroppen…. Jeg har nemlig opplevd det før også…Klokka ringte klokka 6, og som vanlig ville jeg gjerne skru klokken av så fort som mulig, for ikke å vekke hele blokka (og da mener jeg den ekte blokka jeg bor i).. Men det skulle vise seg å være alt annet enn enkelt faktisk, å få slått av den klokka. HELT umulig..Armene var nemlig sovnet!!. Og ikke bare som i, at selvfølgelig SOV de, JEG sov jo liksom… Nei, jeg mener som i dovnet bort,visnet,. JEG sov ikke lenger, men armene!!. Begge to!! Og ikke bare LITT, men noe helt inn i hampen også!… De lå bare helt slappe inntil kroppen. som døde fisk, skulle ikke klare å få dem over dyna en gang.. De kjentes ikke som MINE en gang… Tok i bruk all min hjernekraft, for å styre hendene til å ville opp dit de var ment. Til slutt fikk jeg SLENGT den ene armen bortover i retning mot klokka, som er en mobiltelefon.. Fikk tak i den, og revet den mot meg. Den andre armen hang fremdeles slapt ned langs siden, der jeg var kommet opp i sittende stilling.. Nytt problem:  jeg har touch-skjerm (ja, den jævla nymotens teknikken!! Argh!!). Helt umulig å få skrudd av ringingen! Må “åpne” tastaturlåsen på touchskjermen, for å få skrudd av ringingen. Og uten armer, var det bare helt og plent umulig. Jeg vurderte nesen en liten stund, men fikk til slutt dratt hele håndbaken over skjermen til den åpnet seg.. Fingrene lystret først etter fem-ti minutter..

Heldigvis “våknet” armene litt utover dagen.. For deg som ikke allerede vet det, jeg underviser døve barn, på tegnspråk. Og jeg skal love deg at jeg er helt avhengig av armene for å kunne gjøre den jobben 😉

Har du opplevd dette noen gang?

 

Nabovarsel?

Søndagens kaffeslabberas her inne gikk over all forventning. Folk som var invitert kom blide og fornøyde. Noen litt tidlig, og noen litt sent. Og det er hygelig at det er litt fordelt, da er det jo litt sosialt hele dagen utover, ikke sant? Kaken forsvant fort og kaffen likeså, men det spiller jo ingen rolle. Folk hadde med seg både kaffe og noe å bite i utover dagen. Skravla sto høyt i taket her, og det er mulig vi har bråket litt eller at det skyldes at “noen” ,kremt,  hadde spredd rykter om at det var  fest?? Det skjer jo ofte når folk skal ha fest, man ber noen,men det kommer gjerne MANGE flere.  Og når man er voksen så er det bare hyggelig og mer enn hyggelig.  Fordi ingenting blir ødelagt, alt går for seg i ordentlige former og man har det bare kjempehyggelig. Så det skjedde ikke som med ungdommene, hvor hele huset er ødelagt, gardinene dratt ned, noen har stekt egg rett på platene eller tisset på tv`en. Neida, ryktet spredde seg i nabolaget, nesten som om noen skulle hegt opp en lapp (Mima 😉 ).. At hos Frodith var det kaffe-fest! Døren sto litt på klem, og inn strømmet det på med folk, og jeg satt bare i sofaen og måpet litt i starten.. Jøss,kommer alle disse her virkelig inn hit for å besøke meg?  Så tok jeg meg sammen, og nå har jeg pratet hyggelig med alle som har vært innom. Noen har jeg blitt litt bedre kjent med, kan vel regne de som venner og ansikter i oppgangen som jeg vil drikke mer kaffe med. Og noen var kanskje bare på gjennomreise, og jeg ser de aldri igjen. Vel, hyggelig var det uansett. Vaktmesteren ba meg si ifra om at neste gang fikk jeg henge opp nabovarsel på postkassa, og det har jeg gjort, for det er mulig det blir noe GREIER  til helga igjen, og da er han varslet. Og det er forsåvidt dere også:-) Det er bare å komme 😉

 Har du noen planer for dagen?