Når naturen og omgivelsene SKRIKER om å bli fotografert så er det moro å være foto-shoot-gale bloggere i 40+ -alederen. Vi så huldre -tjern, og muligheter for “gammel-naking” nesten rundt hver sving liksom.. Og der det ikke var nøkken og huldra som dukket opp, var det noe mer huldre-tusse-aktig (du husker de små rare i Ronja Røverdatter?)
Det har ikke vært mye tid til å sette seg ned å være i det helt store tankefulle hjørnet i løpet av Bergens-turen. Men har jeg fått foto-oppdrag , så prøver jeg jo å fullføre. Det er jo så GØY!! At jeg selv blir modellen mange ganger får bare være…Jeg liker meg tydeligvis ikke så verst FORAN kamera heller… Så her kommer oppdraget gitt av : Tattavkvinnene.blogg.no (beklager jeg får ikke til å linke fra nettbrettet):
Tankefull
Dagen i dag har også vært strålende. Men mer om det i morgen. Nå skal den tankefulle få seg noen timer søvn på hotellet, før toget går mot Oslo igjen i morgen tidlig..
Når to halvgamle damer skal på fotoshoot må det bli litt galskap over det hele. Vouge og Elle og vil neppe henge på tråden i etterkant av denne shooten, men jammen har vi det gøy. Og av og til PRØVER vi se vanlige ut også, men det er noe med at ansiktene liksom ikke helt vil..
Du trodde kanskje det ble litt “gammel-naking” her på bloggen? Med det første bildet?? Og ja, det er jo ikke helt fritt. Når vi finner en foss i nærheten, og med det huldrehåret vi har, så MÅÅÅ vi jo bare…Selv i regnvær…
Men å ligge på en bro over en foss er ganske kult MED klær også…
Nå har himmelens sluser åpnet seg, så nå er vi klare for ny foto-ghoot…. Tulla… Nei, i dag blir det byen, litt shopping og middag med Cuskima.blogg.no og Inneuteferdig.blogg.no.
Når man reiser til Bergen, så vet man hvor man skal: Jeg hadde INGEN forhåpninger til at det ikke skulle regne. Og jeg bryr meg KATTA om det regner eller ei! Det som kommer ovenifra er heldigvis bare vann, og også rødt hår kan bli vått. Når man har verdens beste Kjersti som turkompis, hytte-sjef, kake-baker, skravlepartner og middagslager, så er Bergen og regnværet en fryd. VI måtte jo så klart ut på tur, og med fotoapparatet ladet, og regnjakker og gummistøvler på så var vi klare for fotoshoot av ymse-slag..
Jeg fortsetter med foto-oppdragene jeg fikk her i helgen. Og HVEM hadde vel trodd at jeg skulle klare å gjennomføre oppdraget: EN OTER?? Ikke Kjersti -Minmatgaleverden.no hvertfall, selv om det var hun som ga meg oppdraget. Hun HÅPET vi skulle se en oter i vannet her nede, men visste at det selvsagt var liten sjanse for det.. Men du hun hadde glemt var jo oteren de har i stua. Så her er oppdraget altså gjennomført:
Etter en lang dag med mye venting for småtassene i gule gummistøvler, var vi endelig avgårde i går kveld. Det var ikke lange stunden før denne leksa var i gang: “Er vi framme nå!! Er vi i Beergen nå!! Det STÅÅR Bergen på skiltet!!”
Men heldigvis sovnet de ganske fort, selv om øynene PLIRTE i alle retninger…
Da jeg våknet i 5 -tida på toget, var det tomt ved siden av meg..Jeg fikk skoene på i en fart, og løp etter de to…som jeg så halen på borti svingen der…Full fart mot Kafe-vognen… “Vi er sultne!! Vil ha mat! Har du tenkt å sulte oss i hjel eller??”
Tilbake på plassen vår var det NULL mer søvn… De var klare for Bergen. “Er vi i Beeergen NÅÅÅ da!! Det er jo en togstasjon!! Beeerrrgen!!”
Det skarret på r-ene og var helt klare…selv om vi bare var kommet til VOSS.
Og ARNA…
Veldig spente når vi begynte å nærme oss…
Og endelig var vi framme!!
Og for en velkomst og gjensynsglede
Nå blir det frokost her. Han en fantastisk dag! Det skal VI!!
Nå er jeg gira her altså!!! Ingen kan glede seg som meg til ting!! Det er jeg HELT sikker på. Jeg gleder meg MAKS til små fine ting. Og når det er en litt større, som en tur eller noe, da er jeg HELT gira!
Og nå er det bare en liten time til jeg må gå avgårde herfra. Ut i den store vide verden. Eller det vil si…til Oslo S, og så med toget til Bergen. Og der venter Kjersti, – Minmatgaleverden.no
Det handler altså om hvordan man velger å se det. Livet SKJER uansett…Med sine oppturer og nedturer.
Ingen kommer unna livet uten litt humper i underlaget… Men det handler altså litt om hvordan man velger å se på ting når det dukker opp. Av og til er det muligens ikke en hump likevel…men en myk liten pute man kan hvile seg litt på… Muligens er det ikke utforbakke det du ser der du står på kanten…Men faktisk toppen av en oppoverbakke du er nettopp er ferdig med å gå opp..
Det handler om å ikke ergre seg for mye over rosens torner, men heller ta litt forsiktig i dem, og glede seg over resten…Hvis ikke kan man lett utvikle pigger SELV…
