Så var den her igjen.. Den fantastisk vakre, hvite dyna, som legger seg rundt oss. Store, hvite “kjerringer” (som de sier på Vestby), som laver ned utafor stuedøra. Alle koser seg med kakao, data, sjokolade og ullstrømper under et varmt fleece-pledd. Noen skriver vakre innlegg om snøen som faller, på bloggene sine. Noen maler oljemalerier om barn som leker i snøen. Og andre lager vakker poesi, eller en ny melodi, som hyllest til årets første snefall. Og det høres jo hyggelig ut…
MEN
Medaljen har en bakside også.. Når den vakre snøen er i full fart nedover fra himmelen, vet jeg om noen små som gnir seg i de votte-bekledte hendene, og jeg ser horn som vokser i de små pannene under luene.. De prøver å skjule det under luene, at det er horn på vei ut, men jeg SER DEM!! Alle ankommer de skolen med lure smil, og store hender. HELT klare til snøballkasting.. Lærerne som har vakt ute, har en umulig kamp med naturkreftene. Eller UR-kreftene… Jeg stanget i dag hodet HARDT i veggen, og pekefingeren ble KJEMPELANG! Helt fånyttes.. ” Det er ikke lov å kaste snøball! Dere må kaste på DEN veggen osv!!” Helt umulig oppgave å håndheve. Egentlig regler som lager ris til egen bak. Man bør aldri lage regler man ikke kan følge opp som voksen. Da er det ikke noe poeng i å ha de, og vi blir bare stående igjen med lange neser, lange fingre og en stor kul i hodet… Hadde heldigvis bare EN vakt ute i dag, så sårene i hodet ble ikke så dype, og ikke ble jeg for våt heller..
Men da jeg skulle hjem, var det bare å ta på seg den tøffe maska, og den kan bli litt trang noen ganger…
På T-bane-stasjonen, som ligger rett ved jobben, sto en SVÆR gjeng med ungdommer, og ventet på t-banen.. Vel, STO er vel feil å si… De løp, de skled, de veltet rundt, fulle av snø og fulle av snøballer.. og jeg kjente dem ikke, det ligger mange skoler i nærheten av vår.. At man ikke kjenner dem, er ingen hindring for dem l å “gro horn”… De sprenger på under luene, og disse hadde nærmest laget hull i lue-fronten før jeg var kommet bort til holdeplassen. Det var bare 2 minutter til banen min kom, heldigvis, så jeg tok på meg den tøffe masken og det stive blikket, og stolpret bort for å stille meg opp å vente. Jeg kunne bare se så tøff ut jeg ville… Hjalp INGENTING!! Rakk å få et par snøballer rett i fleisen, før jeg kom meg på banen .Den stakkars gutten gjorde det jo IKKE med vilje, selvfølgelig. Snøballen var ment for noen andre.. Men den traff meg.. Jeg vrengte utav meg et par tante-Sofie-gloser, og spurtet inn på banen. Og tenkte at: jeg gleder meg til sommeren….. (neida.. 
.)
Kaster DU snøball?? 
Kristin: Ja, bare pass det… Du får nemlig STORE horn du vet du.. Ikke de små søte
Ja, absolutt ta niese og kjæresten littegrann helga 
Bare meg: Jo, voksne har lov…. eller?
Det hender jeg prøver å snødynke kjærsten min – men det har så store følger, at jeg gjør det mindre og mindre.. Ender jo alltid opp som snømann sjøl!
Det hender også at jeg tilfeldigvis kommer til å skumpe litt snø på verdens mest fantastiske niese. Det er ganske morsomt.. “Tante!! Det er ikke looooov!!! ;-)” Kanskje jeg skal prøve meg på det i helga? 
*klør litt i panna her merker jeg*
Man KASTER da ikke SNØBALLER, gjørmanvel?
regnbueblomst: Moro å ake også
Ja, det er koselig med en skitur… Jeg har et digert akebrett hjemme i nordfjord, får se om jeg får brukt det når jeg tar en tur hjem!
regnbueblomst: Jeg tror jeg skal kjøpe meg noen ski i år, men det har jeg sagt hvert år.. men tror jeg kanskje mener det i år. For å gjøre noe aktivt i det hvite, og for å slippe den hi-gåinga
Hehehe…
Har hatt snøkrig med barn i barnehagen, men det er som oftest bare løs snø vi kaster på hverandre.. det er nesten eklere, det kommer ned i halsgroper og i neser og blæh… Det er gøy med snø, men i små mengder!
Mima: Jeg blir så glad når jeg får noen til å le litt
, så det er verdt alle snøballene og den kjipe kjeftinga jeg må gjennom hver dag 
Jeg digger jobben min som du vet, man hater vakter og aktivitetsdager 
Spesielt om vinteren…
Hahahahaha! Altså, ikke meningen å ligge sammenkrøket i latter her, men du har et gedigent talent for å gjøre kjipe ting veldig morsomme ;D
Du skriver veldig levende, og jeg så virkelig fingeren din som vokste så vantene nesten sklei av hånda di, og jeg så for meg hornene som vokste i smådjevlenes panner, haha!
Kjipt med snøball i fleisen fra ungdommer som “ikke mente det selvfølgelig”, det var det eneste jeg ikke lo av, for jeg fikk vondt i hoderegionen bare ved tanken..
Jeg ønsker deg en langt bedre dag i morgen, og de neste.. tja.. 5 månedene ; )