Jeg har mange ganger tenkt, siden jeg jobber med ungdommer: “Stakkar de unge som vokser opp nå…” Så mye de må igjennom, av press av ulike slag. Et press ungdommen møter daglig er kravet til å SE BRA UT….ikke skille seg ut…følge ulike gruppers krav til “å være som dem”… Jeg tenker på MOTE-press.. Det er enkelte merker man helst bør ha, enkelte stiler man helst skal følge, og rett og slett ikke ta FOR sære og rare valg kles-messig. Da kan man nemlig lett få problemer i enkelte ungdomsmiljøer, om man ikke har skuldre til å bære en veldig individuell stil..
Men så slo det meg… at mulig det har eksistert slikt press, i større eller mindre grad, til alle tider….og at det ikke er noe VERRE i dag enn da jeg vokste opp… I hvert fall husker jeg mye mas om merker og forskjellige plagg og sko man bare SKULLE ha…
Med nøkterne foreldre, som både tenkte på økonomien OG på det å gi oss gode verdier i livet, så fikk ikke Frodith viljen sin i maset om klær som var “siste skrik”..
Jeg husker det året hvor det var supermoderne med DUN-jakker… Skikkelig puffy, og stor…og helst merket Milet… ALLE de kule med henge-lugg og surt oppsyn (for det skulle man ha..) trasket avgårde i disse jakkene, 501-Levis og selskinn-støvletter…
Jeg ønsket meg også dette så klart…Både hengeluggen, den DIGRE dun-jakka, og aller mest selskinnstøvlettene .. Det året det var som HOTTEST fikk jeg til jul….
…BOBLE-jakke og “lobber” (Nesnalobber)… Og alle visste jo at boble -jakke var bare noe som LIKNET dunjakke….Merket var nok Cubus eller Lindex eller noe sånt… Lobbene var jo helt UT, for det hadde alle hatt året før… Men jeg var lykkelig jeg en stund, der jeg vandret med mine bredstripete cordfløyelsbukser, boblejakke og lobber…Helt inntil noen fortalte meg…eller jeg plutselig SÅ…at jeg var jo en vandrende reklame fra i fjor.. Vel…jeg har alltid hatt greit med selvtillit,og gjorde ikke noe stort nummer ut av dette.. Men jeg PRØVDE jo å henge med litt…det er jo ikke bare-bare for en 13-åring å stå for en look som er fjorårs, med briller, midtskill og det hele… Så neste år til jul ønsket jeg meg selskinn-støvletter…
…og jeg FIKK det!!!…Lykken var stor den jula… Og midtskillen og vippeluggen lengre… Jakken var den samme boble-jakka…men nederst på føttene hadde jeg ENDELIG fått selskinn-støvletter…
MEN…..
Da var selvfølgelig noe helt nytt kommet på banen… Izba-støvler…
Og sånn kunne man jo bare holdt på…
Det året jeg fylte 15 bestemte jeg meg…Det var helt tullete å prøve å henge med på dette … Ikke hadde vi råd, og jeg følte faktisk litt på det STRESSET ved dette å skulle HA TAK I noe noen “andre” bestemte… For med så flotte foreldre , så ble jeg tidlig moden i skallen på dette området..
Så …. Frodithen fikk sin egen stil… Med islender og store skjerf skulle verden inntas.. Og de andre kunne bare dra dit peppern grodde om de ikke godtok det… Heldigvis hadde jeg skuldre nok og en god venninne til å stå i mot det voldsomme presset…
Kjente du på mote-press som ung? (yngre 😉 )
(Jeg tenkte denne fortjente en liten reprise, da jeg så noen var inne og leste på den i dag. )
#motepress #moter #individualitet
Hvor jeg kjenner meg igjen! Jeg fikk aldri Millet jakke, men hadde selskinnstøvletter og hengelugg. Mamma sydde noen klær -husker godt en hel dongridress og jeg var SÅ stolt helt til noen kommenterer at den ikke hadde riktig merke… Etter det brukte jeg ikke denne så mye på skolen. Og Busnelgenser- det fikk jeg til en bursdag men det runde klistremerke var borte – da fikk jeg beskjed om at den ikke var ekte…men det var den. Min mor jobbet i klesbutikk så det ble litt fine merker på oss innimellom.
Nå skal jo Alle se helt lik ut, og jeg føler at presset er litt større nå <3
Nei jeg har aldri følt på det presset i det hele tatt! 🙂 For jeg har ikke en kroppsfassong som tilsier at dagens mote sitter fint på meg, jeg har min egen stil 🙂 Tok meg mange år, før jeg endelig fant det jeg følte var behagelig og fint å gå med! 😀
Nå gapskrattet jeg av gjenkjennelse!!!!!! Utrolig så dumt å være “fjorårs” da! Du fikk meg til å tenke på mine lobber. Ingen på landet der jeg bodde ante hva det var. Jeg ble spurt om jeg gikk i tøfler? I Oslo hos søskenbarnet mitt hadde de jo sånne alle og enhver, men ikke hos oss. Der var det semskede støvletter det skulle være, med lyst skinn inni. Jeg tigde og ba hjemme og endelig ble de mine, i størrelse 39!!!!! Man var da et barn på 13 og skulle “vokse” inn i de alt for store støvlettene. Med tykke raggsokker gikk det på et vis. Etter diverse snøfall og mildvær viet skinnet seg ut mer og mer, og så stygger renner det ble etter sand og salt. Jeg slet meg gjennom et par år med de digre ekle sakene på bena. Jeg vokste jo aldri inn i dem og har fortsatt 36 i skotøy. Da vi ryddet på mammas loft fant vi de grusomme brune semskede. Hjelp, som vi lo. Etterpå fant jeg ut at jeg fikk være meg på godt og vondt. Ja, jeg var sikkert en skikkelig original ungdom, men det blåste jeg i!!!!! Min stil, var min stil ,og så fikk de andre holde på som de ville, og det gjør de vel enda:)
Muumimamma: Ja, ille 🙁
Husker spesielt godt på nittitallet, da ALLE skulle ha Miss Sixty bukser og Buffalo sko. Og kom man med klær fra Cubus, ble man direkte frøset ut. Mine eldste barn kjente veldig på det hvertfall. Helt horribelt med sånn motepress i småskolen syns jeg..
Vera Lynn: Vi hadde det ganske likt da 🙂 Men pappa jobbet i godte-butikk 😀
Motepresset er nok ikke av nyere dato, for jeg husker godt hvordan det var å være tenåring.
Foreldrene mine hadde ikke mye penger, så jeg fikk sjelden de dyre merkene. Jeg endte som regel opp med noe som lignet. Det kom noen ganger kommentarer fra andre, men jeg hadde ingen problemer med at jeg ikke brukte merkeklær å kunne svare for meg. Når det gjaldt sko og støvler og den slags var det annerledes, for mamma jobbet i skobutikk ;o))
Jernbanefrua..: Har fremdeles min egen stil, ble nok startet mye da man måtte “stå i det” for mange år siden 🙂 Tror mine labber ble brukt i filler det året 😀
Vi deler syn på dette også, jeg heller fikk ikke alle ønskene mine oppfylt – og det er jeg så glad for i dag. Å utvikle seg selv, og finne egen identitet i utseendet også er en fin ting, og du – je har lobber enda je :-))
Litt humoristisk vri på temaet dette. Jeg lo nå – delvis på grunn av gjenkjennelse!! 😉 Jeg tror jeg fikk Nesnalobber sånn ca to år etter at det var moderne! Jeg var så umoderne at jeg gikk i slikt som INGEN andre gikk med. Moteklær var absolutt ikke prioritert hos oss heller. Når det gjelder egne unger har jeg fulgt en slags middelvei – ikke snakk om fullt av dyre merkeklær, men et moteplagg i ny og ne. Det er viktig å lære seg til å tåle å skille seg LITT ut. Så lenge man ikke tjener penger sjøl, så er det ikke bare å forlange. “Alle andre går sånn” er vel noe som har blitt sagt en del ganger i de tusen hjem!
Kjente meg veldig igjen i dette ja…hihihi..og husker både luggen, støvlene og boblejakka..Jeg var også den som ikke fikk det nyeste hver gang..men så begynte jeg å jobbe selv, og kjøpte…og da merket jeg også at det gikk jo så fort av moten..MEN om jeg syns det fortsatt var fint, så holdt jeg meg til det…jeg var nok en av de som alltid hang litt etter i moteverden jeg også…hihihi..Men tror det er enda verre nå…Flott illustrert med de flotte tegningene dine..ha en god kveld!
Det var utrolig bra skrivi! Vill applaus herfra! En SKAL stå i mot…. vi er jo ikke født sauer og vandrer i flokk heller….. klemmer <3
Det har vi vel alle kjent på i ungdommen 🙁 tiden forandrer seg nok ikke desverre
Kjempeherlig blogginnlegg 🙂
Minner tilbake til en ubekymret og kjempeherlig ungdomstid 🙂 Likevel kjempeglad for at jeg var tenåring når jeg var det 🙂
Jeg gikk på ungdomsskolen fra 1979 – 1982. Der var det to moter som herjet. Den ene var sosser, og den andre var freaker.
Sossene hadde rød lewisbukse, busnelll genser, busnell votter og busnell lue, pringles genser, en høyalset bomullsgenser under. Hårfrisyren var enkelt med kort hår (Dianafrisyre), halvlangt eller langt hår.
Freakenes mote var åletrange jeans, men en genser og gjerne et skjerf i halsen. Hårfrisyren var halvkort hår litt midtskill og oppklippet og gradert. Det ble jo advart for disse trange jeansene, for det kunne skape underlivsproblemer.
Selv hadde jeg klær som hørte til den første gruppen. Rød Lewis buskene var moderne hele 80-tallet, og jeg elsket denne jeanstypen. Hadde også busnell-klær til litt ut på 80-tallet.
Hårfrisyrene våre forandret seg utover 80-tallet. Husker fra klassebildet da jeg var russ så like vi jentene så ut. Det som også var mote var dynejakkene. Jeg hadde rosa dynejakke, og den var varm 🙂
Jeg følte ikke at det var noe press. Ikke blant venninnegjengen jeg holdt sammen med. Ingen ble utstøtt eller mobbet hvis de ikke hadde de såkalte merkeklærne.
Jeg kjøpte klærne fordi jeg med hånden på hjertet likte dem. Kunne aldri tenke meg å gå i de åletrange bukene. Det var ikke meg.
Brillene på 80-tallet var et kapittel for seg 😮 Husker det var store og runde. Hadde mine i mange år jeg. Tok jo halve ansiktet jo 🙂
Det var ellers mye rosa og pastell jeg hadde også 🙂
Litt moro at 80-tallet er populært blant den oppvoksende generasjon 🙂 Hele tiåret var jo et “bad-taste-party” 🙂
Ønsker deg en fortsatt kjempefin lørdagskveld, og ei kjempefin og god søndag 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Da jeg var ung, gikk ALLE med blå Levi’s,- unntatt jeg, for jeg likte svarte Wrangler bedre. Prisen var lik. 🙂
Så jeg tror faktisk jeg våget å gå egne veier.
var nok mange som hadde det sånn,nei jeg har aldrig kjent på motepress,har kledd meg i det jeg hadde og senere i det jeg selv likte og har ikke hatt noen problemer med det :=) så jeg hadde nok selvtillit nok jeg også i mine ungdomsår
ja kjenner meg igjenn.syns synd i ungdommer eg.Ikkje lett å vere foreldre heller.Er ikkje alle som har økonomi til det
Jepp, jeg fikk aldri Izba….:(
Det var mye press når vi var unge, men vi hadde ikke sosiale medier…
Artig å lese om barndommen din.
Da jeg var barn og ung, var vi heldig nok om noen ga oss brukte klær. Da var det jul hos oss:)
Men nå jeg kan jo egentlig kjøpe det jeg ville, men ikke opptatt av moten. Jeg kler det som jeg synes passer meg best:)