Han sto der i utkanten av fotballbanen.
Med håret strittende til alle kanter, skjeve store fortenner i en måpende munn og beina plassert i et par alt for store gummistøvler sto han der og tittet lengselsfullt inn på banen. I armene holdt han sin egen ball.. Som en slags offergave…et signal på at han ville være med. 

Der inne på banen løp de andre rundt…. I full fart. Fram og tilbake. Travet som små hester, med manen strittende rett ut bak. I lette fotballsko med knotter på, skinnende blankpussede fotballsko og store fotballshorts fra småguttlaget løp de rundt og jaget den semskede lærkula. Grusen spratt og dammene som hadde dannet seg sendte små stråler av sølevann mot han som sto på siden der.
 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Han la fotballen sin ned, ved siden av den høyre foten. Den lille shortsen arvet av søsteren liknet slett ikke noen fotballspillers, og minnet overhode ikke om en gutt med ballerfaring. Han dro håndbaken under nesen, mens han snufset litt. Ventet i det lengste på at noen skulle legge merke til han. Ville ikke stoppe dem der inne…Ville ikke forstyrre..Ville ikke spørre om lov..
 

Nesten umerkelig begynte han en slags liten dans…
 

Rullet ballen med støvlene, framover….mellom føttene….bakover.. Bukserte seg forbi dammer. Som en slalåmkjører på vinterføre, beveget han seg i sikksakk på sidelinjen der med full kontroll på fotballen. Noen små triks i luften, landet ballen i nakkegropen. Var i sin egen verden..

Moren hadde aldri hatt råd til å kjøpe fotballsko. Med to barn som vokste om kapp, og med bare en inntekt var ikke fotballsko noe som kunne prioriteres. Men mangel av fotballsko hadde aldri stoppet han..Føttene hadde galoppert i store støvler, siden den dagen han hadde lært å gå..Med ballen alltid tett på, som om den skulle være sydd fast i de store gummistøvlene..
 

Plutselig ble det stille inne på fotballbanen.
Lyden av  10 par galopperende gutteføtter hadde stoppet opp. Spruten av sølevann og grus hadde lagt seg. Han kjente øynene deres i nakken..Våget først ikke snu seg. Redd for hva blikkene ville si. 
Men så hørte han lyden av klappende hender, og rakk så vidt å snu seg før de tok tak i han. 

Han ble rask og erfarent heiset opp på “gull-stol” og båret ut på banen. Runde på runde FOR de rundt med han, han ble svimmel og ør.
Støvlene truet med å løsne, men han spente tærne ut som mothaker for å beholde dem på. De satte ham ned.
Han rakk akkurat å treffe bakken, uten at de løsnet. 

Glad ble han stående i midten av sirkelen.
Med håret strittende til alle kanter. To skjeve fortenner kom til syne i den smilende munnen. En slitt og møkkete shorts og et par alt for store gummistøvler var klare for trening. 

Gutten med støvlene..

(Jeg skrev denne i vår. Tenkte den kunne få være med i Ei Heks sin utfordring: Blogging mot Mobbing. Den har en lykkelig utgang. Og er vel ikke direkte om mobbing, men mener den passer likevel. Han unngikk plagingen på et vis. )

#mobbing #novelle #fotball