På Frodithsk sies dette på en annen måte, og nesten litt motsatt:
“Et lite steg for menneskeheten, men et stort skritt for Frodith”.
Det handler om utfordringer og om grenser. For det som er lett, enkelt og bare blåbær for EN, kan være mer enn vanskelig nok for en annen.
Det handler om at for noen så er det greit å pushe seg selv bittelitt, et LITE skritt er nok. Det føles stort som et månehopp likevel. Og man må få tid til å venne seg til “gangen” der oppe i måneland..
Det handler om at vi alle er forskjellige, og at ikke alle ønsker tusen utfordringer og ikke nødvendigvis må KLATRE opp der til månen før man begynner å sprette rundt.
Det handler om at å gjøre noe stort for menneskeheten eller seg selv, for noen kan være å reise til månen og tilbake. Mens for andre kan det å utrette noe eller å utgjøre en forskjell, for noen handle om å sprenge noen bittesmå grenser i seg selv for å gjøre noe bra for andre.
La alle få ta de skrittene som er riktig for DEM- så vil de utgjøre en forskjell her i verden de også 🙂
I dag var det det to som var veldig glade når jeg kom hjem… J a..de er ikke så verst glad til vanlig heller, men akkurat i dag ante de nok at det var noe ekstra…De så handleposer… og håpet vel på noe…I fall var de veldig raske opp i ansiktet på meg: “Har du kjøpt noe???”
Og det hadde jeg jo… De pilte mot sko-avdelingen…for det var noe som lyste GRØNT der borte hvor det tidligere sto to gule par gummistøvler…
Og jammen meg…ETT par sett nye grønne gummistøvler…Skulle du sett!!
De bråsnudde og kom i mot meg begge to: “Kan JEG få dem?” “Nei…kan JEEEEEI få dem??” “NEEEEIII, JÆÆÆÆI!!!”. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett for meg denne krangelen. Men Pepper har vært litt pinlig berørt over å fly rundt i like støver som søsteren, og spesielt GULE da… Så de var tiltenkt han… “MEEEENER DU DET?” Han kunne ikke tro sine egne ører…
“Jepp, de er til deg”
Ååå, for en lykke!! Han svinset rundt som en liten prins… Og selv Salt måtte ta på sine gule, for å feire litt liksom…
Så nå er de klare for å danse i sølepyttene i morgen. For her siler regnet ned, nesten hver dag 😉
Sånn kan vi alle føle det litt innimellom vil jeg tro. At livet går litt for fort…At hverdagen herjer med en… At man løper litt etter seg selv….At man ikke er helt til stede inni seg...
Ikke at man her mistet sjelen sin akkurat. Det skal vel vanskelig gjøres..Men at noe er litt FEIL på innsiden.. Man har noe svart og krøllete på innsiden. Og hodet og resten henger ikke helt sammen.
Da er det viktig stoppe opp litt. Tenke seg litt om. La hodet og hjertet og hele seg selv få sjansen til å henge sammen igjen.
Det går som regel fint, om du står i ro lenge nok.. og da begynner det å gro blomster der det svarte og krøllete var.
Er du god på ikke å stresse? Er du god på å være til stede i øyeblikkene?
Ja, nå snakker jeg faktisk ikke om tegnspråk..Men et stille språk vi alle bruker hver dag, nemlig kroppsspråk og mimikk. Vi bruker det alle sammen, og mye mer enn vi tror. Det er viktige signaler å finne i ansiktets mimikk, eller den lydløse talen. Mye som ikke blir sagt med ord, kan ligge i ansiktsuttrykket.
Men hva da med de som er blinde? Som faktisk ikke får med seg din himling med øyne, eller sammenkniping av lepper… Og hva med de som faktisk ikke kan lese eller tolke ansiktsuttrykk? Det er mange som har vansker med å forstå ansiktsuttrykk, og hvertfall ikke forstår hva de er ment å skulle bety i en kommunikasjonsammenheng.
Viktige ting å tenke på, når vi omgåes med forskjellige folk.
Kanskje må man noen ganger forklare litt meningen om igjen. Fordi den lydløse talen ikke er så klokke-klar som man tror selv…
Har du et talende ansikt? Klarer du lett å forstå den lydløse talen? Altså alt som ikke ligger i stemmen?
Jo…jeg snakker om den sonen vi har rundt oss, som vi ikke liker at folk kommer innenfor… Et slags usynlig “rom” rundt kroppen som man føler er SIN sone, og ingen andres…
Kommer noen innenfor min intimsone…så tråkker jeg bakover… og enda mer bakover…Og folk som ikke har samme oppfatning av slike soner som meg…vel…de tråkker etter meg, til vi driver med en slags DANS… Noen mennesker går HELT opp i ansiktet mitt, uten at det ser ut for at det gjør noe for dem…Mens jeg flykter…
MEN… Er det ikke rart hvordan denne “intimsonen” faktisk kan flyttes….og man må bare leve med det…når man f eks står på trikken i rushen?
Man blir stående så nær og tett med ukjente folk som man ellers BARE gjør med kjæresten…og man kan ikke gjøre en TING for å komme unna… Om man vil hjem den dagen hvertfall…
“Noen tenker at å være rik er å tjene mye penger. Penger som de kan bruke på ymse ting, for å gjør livet lettere. JEG renker at jeg gjør livet mitt lettere og rikere, ved å dele med andre. Det være seg uansett hva som skal deles: Kjærlighet, penger eller omsorg” (Sitat : Frodith)
Til opplysning til de som ikke vet: Det er naken-spa! Men man KAN kjøpe bikini.. Jeg skal dit med en gruppe jenter, så jeg luller meg inn i fellesskapet, og tar med fikenblader…. Moro med samling med gamle venninner, for å feire en bursdag, naken eller ei 😉
Ingenting overlatt til tilfeldighetene ved denne foto-shooten nei… Kommer ruslende med kameraet, der i Botanisk hage, på jakt etter noe å knipse for å fullføre noen av foto-oppdragene. Kjolen er valgt med omhu, fordi det var høst… Men ikke visste jeg at jeg skulle møte på et kjolefarget blomsterbed 😀
Jeg blir egentlig ganske lattermild av sånne bilder…
“Mmmm….Ferdinand…lukter på blommorna….” 😉
Det var noen deilige timer i Botanisk hage, og jeg fant noen av bildene jeg var på jakt etter. I tillegg til disse da. Utrolig hva noen timer sånn i sola, blant blomster og trær kan gjøre for det som skjer på innsiden av skallen. I hvert fall for MIN. Er enkel å glede jeg 🙂
Noen tar bare ikke hintet om at sommeren er over, og surrer i vei med sitt… Later som det er 20 varmegrader ute, slenger seg ned på et åpen “uterestaurant” og mesker seg med godsaker.. Slik er livet for noen, når sommer er blitt høst, men man liksom nekter å “gi slipp”… fordi sola plutselig dukket opp med sitt blendende smil 🙂
Når man har en slik overskrift må man regne med at noen tenker litt “koffert.”.. og begynner å fable i forhold til intimitet på andre måter… At det har noe med de mer private kroppsdeler å gjøre… Men det er altså ikke det… Dette er altså et fungerende begrep på noe jeg tenker ltit på innimellom..
En intimsone er jo den lille “boksen” av rom man liker å ha rundt seg, som er sin lille “private sfære”.. Altså det lille området rundt kroppen sin der man ikke ønsker å ha folk tett innpå seg, bortsett fra kjæresten sin da….. Det som er litt spesielt å se er at denne intim-sfæren eller intimsonen er så forskjellige fra person til person.. Det sies at det er litt kulturelt betinget også, hvor tett vi ønsker å ha folk innpå oss. Folk fra en kultur har kanskje en sone som er nærmere ens egen kropp…,mens folk fra andre kulturer igjen har en sone som er mye lenger ut fra kroppen.. Samtidig tror jeg dette er veldig personavhengig også, hvordan man kjenner på dette med å ha folk TETT opptil seg, og hvordan man reagerer i forhold til dette…
Hvis man liker dårlig at folk kommer innenfor denne privat-sfæren sin, og er litt for tett oppi nesa på en, hvordan har man da LOV å reagere og å oppføre seg?? Er det tillatt å SI DET? “Hei,-du er altfor næme meg, Gå vekk!!…” Har man lov å tråkke bakover, demonstrativt, for å lage nytt “greit” rom mellom seg og den andre? Kan man dytte folk vekk? Vel,det er sikkert mange forslag til løsninger på dette, og det å dytte noen vekk er vel i frekkeste laget… 😉
Jeg så en situasjon på banen en gang, hvor en dame nærmest angrep en mann, som hun tydelig ikke kjente GODT, men heller ganske dårlig.. Litt sånn: “Kjenner du meg igjen? Jeg er tanten til sånn og sånn…”.Mannen så ganske ukomfortabel ut og LÅ bakover i setet, mens damen hang over han, og gikk tett opptil med ansiktet og pratet… Han vred ansiktet og trakk hodet så langt unna han kunne.. Men det var tomt for plass å trekke seg unna, og ansiktet viste en smule fortvilelse, som HUN kanskje ikke så…
For det virker i alle fall som at folk som tråkker OVER ens intimsone, går for nær oppi folks kropp og ansikt, DE er selv ikke klar over at de gjør det, og mener ikke noe vondt med det.. Det hjelper lite “å rygge”… Jeg har prøvd… DE kommer bare etter…
De merker ikke at man bøyer seg med overkroppen bakover, for å få det rommet man trenger rundt seg.. Og grunnen til at de sikkert ikke merker det er at de har en helt annen radius på sin sone selv, de har SIN EGEN intimsone mye nærmere kroppen, og kan godt få folk tett opptil seg. De tar derfor heller ikke hintet, når man rygger avgårde, fordi de tenker ikke i de baner.. Og vi er forskjellige, så det er helt naturlig.. Og greit egentlig..Jeg synes det er vanskelig å ta opp slike ting med folk, og det plager meg ikke SÅ mye…
Så foreløpig så rygger jeg i vei, sklir unna, stille og nærmest umerkelig driver vi en slags liten dans… for jeg synes trorss alt det er andre og viktigere ting her i livet, og det er viktigere for meg at folk ikke blir lei seg.. 🙂
Har du opplevd at noen tråkker over DIN intimsone?
