Når man er født i 1911, slik Louise Bourgeois var, så var livet som kvinne nok mye slik hun beskriver det. “Hovedpoenget” eller hovedoppgaven man hadde som kvinne opplevdes nok for mange å være bestemt av “samfunnet”. Man skulle vokse opp og gifte seg, og når det var gjort så besto livet videre i å være “huskvinne” og fødemaskin.
Det var ikke særlig muligheter for å få gjort noe med dette. De fleste fant seg nok stilletiende i det, i mangel på et demonstrasjonstog å stille i… Det var ikke særlig mange av dem på tiden Louise Bourgeois var ung kvinne.
Som kunstner derimot har man jo alltid mulighet for å sette fingeren på alt som er “feil” i samfunnet. Også som kvinnelig kunstner. Verkene viser tydelig hennes syn på den mye foraktede kvinnerollen hun mener mange har måttet spille i sitt liv.
Kvinner som sexobjekter? Uten hjerne eller hode overhode…
Kvinner som det ikke bare var forventet skulle passe hus og føde barn, men som i følge Bourgeois var FANGER i sine egne hjem…
Rebellen og samfunnskritikeren så ut til å leve i henne til hun døde 98 år gammel. Også de siste bildene hennes viste “demonstranten” i henne. Hun som ønsket å si fra. Hun hadde funnet sin måte å si fra på.
Melke og fødemaskin?
Jeg var på Nasjonalmuseet i dag igjen, med Karidansen.
Lyshallen der er genial. Store flotte rom, med mye lys og plass. Og der er det rullerende utstillinger av SÅ mange forskjellige kunstnere. Kjempegøy å se å mye forskjellig kunst, lære mer om ulike kunstneres tanker og liv. Vi ble sittende å diskutere i kafeen etterpå, tanker og bakgrunn for kunsten.
Jeg simpelthen ELSKER å ha årskort på Nasjonalmuseet 🙂
Takk for at jeg fikk bli med som “gratispassasjer” i dag.😊Så godt innlegg du har skrevet om utstillinga!
Vi skal gå snart igjen 🙂
Det er sikkert fint å ha noen å diskutere lufte tanker med etterpå 😊
Ja, og en super utstilling 🙂