.Som jeg har nevnt tidligere har jeg blitt veldig dyrekjær i det siste.. Jeg har vel egentlig vært det i mange år. Jeg reddet jo som du kanskje husker en due ut av en igjen-stengt bygning, ved å ringe politiet… Og sånt småtterier… Når jeg ser gjennom innleggene mine i sommer har mange av dem handlet om dyr, og spesielt fugler… av en eller merkelig grunn… Og kanskje kommer det av at jeg er jo hunkjønn, og vi har jo lett for å bli sammenliknet med fugler:. hønsehoder, kaklekjerringer og ryper 😉 .Så mulig jeg blir litt påvirket av dette… 😉 Hvertfall har du foran deg i dag, to flotte ryper i flukt..
Dette er meg og mammaen til Lille Supermann… Vi er på vei til Trysil snart, tidlig ettermiddag.. for å delta i “Trysil-rypa”. Det er en slags marsj, i fjellet, sammen med massevis av jenter….. Altså ryper… Når jeg googlet på ryper, kom disse bildene opp:
…denne…
Og ….
….disse….
Vi likner vel egentlig hverken den øverste… for det er vel en hann-fugl av arten tror jeg…
eller… vi kan nok ikke sies å likne disse underste heller… selv om jeg innehar titelen ” Miss Ferdigmat”…
Men altså, vi skal i helgen menge oss sammen med masse andre jenter, gå lange turer fjellet, som du så på bildet øverst her.. Jeg har lånt hannfuglens fjær… fordi den var lettest å tegne 😀
Og vi skal altså GÅ, ta spa og/eller bade i boblebad…
…spise fuglefrø på restaurant…
Sikkert KAKLE en del…. 😉 Og masse annet kos…
Deilig bare å ta vingene fatt og flykte ut av byen og opp på fjellet… 🙂
Nå er ferien over, arbeidsåret mitt i gang…og det skal jammen ikke mange dagene inn i arbeidsåret., før jeg begynne “å løpe etter meg selv”… Du husker kanskje tegningene mine, og mine små historier om noen heller heseblesende treningsturer, så du tenker kanskje at DET kan da ikke være noe å mase sånn for… og løpe etter seg selv i det tempoet der liksom…Peace of cake.. Du husker meg med hjertet på utsiden av genseren, bare jeg skal løpe NEDOVER en bakke… og hvor fort kan jeg løpe etter meg selv da liksom…? Hm… Du skjønner nok at det er ikke tempoet det kommer an på i en sånn sammenheng… Det er mer det å ikke henge med i svingene på alt som skal skje i hverdagen….. Kverna ruller og slår…., folk kommer og går… nye oppgaver dukker opp… flere enn i fjor… Armene jobber på med tegnspråk… det er møter, tidlig og sent… bunkene ligger og venter… Og man skulle vel vært i gang med noen foreldresamtaler allerede vel…? Våken før hanen galer…. avgårde på banen når hanen har satt seg med kaffen sin… Løper allerede litt rundt som en skvetten høne…. med vingene ALT FOR høyt opp mot ørene… flakser og kaver, så jeg NESTEN letter fra bakken… Hodet litt foran resten av kroppen, som høner ofte har når de løper rundt sånn… Men fly gjør de ikke, og heller ikke jeg… Bare flakser og surrer…. Og det er DET som ikke er sunt… og spesielt ikke tidlig i året… Når man nærmest løper ETTER seg selv…. og prikker seg selv på skulderen… for å be om å roe ned… Begynner man sånn kan man lett ende opp med å ikke henge med i hele tatt… man løper i skyggen…. og blir bare en blek kopi av seg selv….
Hadde bare lyst til å svinge innom å vise de fine koppene jeg har anskaffet meg. Som du sikkert vet så er det LadyAugust som har laget dem. Hun har herlige bilder og de fineste koppene i verden. Og i sommer anskaffet jeg meg 3 da jeg var på besøk der, og for et par dager siden kom de 2 spesielabestilte:
Egentlig var planen å gi bort noen i julegave kanskje… men jeg klarer jo ikke velge hvilken jeg skulle beholde, for jeg liker jo alle sammen BEST. Den til høyre, Lekekoppen, er samboerens 😉 Og de 4 andre er mine 😀 sånn går det når man ikke kan bestemme seg 🙂 Og mulig at jeg må en NY runde, hvis noen ande skal få julegaver i år 😉
Jeg vet at Ladyen har IGJEN flere av de 3 til venstre: Fine dagen, sur-koppen og good morningskoppen. Men de to til høyre der har BARE jeg… Kanskje…;-)
Nam-nam…Trodde du at jeg skulle servere deg hummer her til frokost? Eller en stakkar kanarifugl? 😉 Nei, sitt og kos deg med kaffen din du, det har jeg gjort, og er nå i full gang med alt annet som skal fylle onsdagen.. Hummer og kanari betyr jo bare at jeg har litt forskjellig å by på..
Først en liten tegning av Vaniljeogpepper, den skjønneste rotta i verden. Som du vet fikk jeg henne av en blogger som kalte seg Vaniljeogpepper. Nå har hun vært rundt på sommerfereie hos, 11 forskjellige bloggere i sommer… Og nå er hun snart på vei hjem… Det var Helge som satte meg på ideen med tegningen, han etterlyste en tegning av Vaniljeogpepper, og mente at det kanskje var vanskelig å tegne henne, når selve modellen var ute og reiste så mye… Men neida, jeg har henne friskt i minne og har en formening om hvordan hun vil være når hun kommer hjem igjen 😉 Sittende å fabulere over alt hun har vært med på, og folk og dyr hun har møtt :
Men nå kan siste blogger bare glede seg til besøket, for hun er nemlig reist fra LadyAugust 😉 Jeg vil ikke avsløre hvem den siste er, men det får dere vel kanskje vite i løpet av i dag eller i morgen..
Ellers så sendte jeg i går avgårde to premier i minikonkurransen min, hvor jeg ba folk gjette hva jeg skulle lage. Jeg jobbet på spreng med de to mobilveskene, så den EGENTLIGE vesken, som var det jeg skulle lage…. har jeg ennå ikke fått satt igang med igjen.. Men skal i gang med den snart..
Her er hvertfall de ferdige premiene, som er pakket og sendt til to bloggere 😉 Den tredje må vente bittelitt 😉
Hva er din planen for denne dagen midt i uka? Er den preget av litt hummer og kanari? 😉
I min lille “blokk”, som jeg skrev om tidligere, der bor du og alle de andre bloggerne. Jeg ser livet på bloggen,, og folka i bloggverdenen, delt opp som om vi bodde i en blokk. Noen i naboleiligheten, noen litt mer perifere, som bare stikker innom av og til, de bor kanskje i en annen oppgang. Og noen kommer ganske ofte innom, er gode bloggvenner, men bor kanskje i en annen blokk- eller altså en annen blogg-plattform 😉
I helga gjennomgikk jeg litt av livet på blogg- med tegninger… Her kommer noen flere. Du synes kanskje det er hyggelig å se igjen “gamle kjente”, og husker historiene bak… Eller nyere bloggvenner, får en kortversjon av noe de ikke har lest, men kanskje får et lite innblikk i likevel 😉
Tanjaravn, i vinter en gang.. Hun har sluttet å blogge,men hun var en av innbyggerne i blokka veldig lenge, så synes hyggelig å ta denne med 🙂
Vanja, på bursdagen sin 🙂 Som jeg faktisk annonserte 2 ganger, med 10 dagers mellomrom… Feil i papirene mine første gangen 😉
Dette var folk i blokken min, noen er stadig innom leiligheten min, men jeg har ennå ikke fått tegnet dem. Det byr seg nok en anledning til å få tegnet flere også 🙂
Ellers i blokka bor jo jeg… Og jeg har vært gjennom litt av hvert i løpet av året.. Her er er et lite nytt utvalg av historier i hverdagen:
Om å vente på T-banen i en altfor tynn, florlett sommerkjole….
… som jeg ikke ANTE ville løfte seg som Marylin Monroe sin, da T-banen kom…. 😉
Om å feire Lucia den 13. desember, i julekalenderen på bloggen, men være LITT irritert på at det i gamle dager BARE var de lyse, små som fikk gå først i toget… Ikke de lange og mørkhårede… ALDRI..
… og derfor lage et EGET, hvor alle de ANDRE fikk gå først… 😉
Om ikke å være redd for noenting… spesielt ikke et teit søppelhus.. 😉
…. kanskje bare bittelittegrann på vintermorgener i mørket, når rottet, de store byrottene sitter klare til å angripe når man åpner døra… 😉
Om å være sint på de nye selv-betjenings-kassene på butikken…. som INGEN vil gå i… Og hvor det står like mange kassa-betjeningsfolk nesten, som satt i kassene før… for å hjelpe folk til å skanne varene sine SELV..
Om å få litt fnatt av folk som kommer for tett opp i ansiktet på meg, tråkker litt over intimsonen min… 😉
Om å ha “Skrik-bilde-konkurranse”…
Om å ha påskenøtter…
Omå hate tannlegen…
…. og den store nesen hennes…. 😉
OG…. om å være en SMULE redd øyenstikkere også 😉
Sånn har noe av livet her inne fortonet seg for meg dette året… og utenfor selvfølgelig… For det er DER alle de rare tingen dukker opp 🙂
Nå skal jeg ut i den rare hverdagen, og på jobb 🙂 Håper DU skal noe rart i dag 😉
De har en del likhetstrekk nemlig.. Vel er bloggeren noen centimeter høyere en planten, men der slutter nesten forskjellene også 😉
Cynaracardunculus er en robust og tøfft plante, som skiller seg litt ut med det noe takkete utseende men samtidig fargerike og myke toppblomsten. Cynaracardunculus-bloggeren er ogå sammensatt, og vakker. Hun har en blogg full av varme og mildhet, lekenhet, rettferdighet, sinne og harme mot de som fortjener det, følsomhet og ikke minst fargerikhet. Hun stikker litt,med piggene sine, hvis det er noen som trrenger et spark i rumpa,for å si det sånn… Hun smiler med begge øynene når hun finner noen som behandler verden, naturen, dyr og mennesker bra. Hun er litt mystisk, med et Mona Lisa smil, men samtidig ærlig og åpen og rett fram 🙂
Cynara-planten dyrkes og vokser i Middelhavsklima. Bloggerens herlige humør og engasjement kan sammenliknes med Middelhavsplantens. Virvlende kropper, tramping i føtter etter flamencoens rytmer, høylydt sang om ting som engasjerer. Ja, dette er middelhavs-planten og bloggeren :-).
Planten er en mat-plante, som gir oss næring. OG det gjør også min herlige venn her på bloggen. Hun gir næring til oss alle. Hun ler og gråter, sparker og rister litt i oss, får kroppen og hodet til å huske at det må jobbes litt skal man trives.
Cynaracardunculus er den eneste “planten” som står og titter i vinduet mitt.. Som du vet har jeg ingen EKTE planter i leiligheten for tida, så her er det bloggeren jeg snakker om…Hun sitter i vinduet mitt i blokka mi, og titter inn. Hun står der med sin fargrike hårmanke, og preger hverdagen min, på en eller annen måte. Med sine små betraktninger over livet. Hun har også satt igjen noen andre spor i leiligheten min, men det lar jeg bare bli mellom oss. Jeg vet hun vet hva jeg mener 🙂
Jeg har truffet Cynaracardunculus, og det var et varmt og flott møte.
Kjære Cynaracardunculus, i dag har du bursdag!!! Gratulerer masse med dagen min venn! Håper du får en vakker dag, full av farger og lys. Det ligger ingenting i postkassen fra meg i dag, men håper dette innlegget var en liten gave uten papir. For jeg setter stor pris på deg <3
Klemmer i bøttevis fra meg her i dag <3
Og en spesial-cupcake til deg 😉
Og du som leser dette: Hva skal du gjøre i dag, på Cynaracardunculus sin bursdag? 😉
Når verden føles litt grå, både mentalt og rent fysisk, er det viktig for meg å sette litt farge på den. Jeg setter farge på den med rent fysiske farger, eller bare “farger” dagene mine litt med noen “sprell”. For det er jo sånn at hver dag er det som er LIVET, så fint å kunne gjøre de så fargerike som mulig 🙂 I byen her er rommet jeg beveger meg rundt i veldig GRÅTT… og snart begynner dager hvor regneet SILER ned utenfor vinduet… Og hva er vel da bedre enn å ta seg en tur i regnet, med en rød regnjakke, eller en fargerik paraply? Man får jo LYST til å gå ut, når paraplyen er sånn! 🙂
Og tasser du nedover gaten i hovedstaden er dette syn du stadig møter på..
Grått, grått og grått… og av og til har noen bundet en sykkel fast til treet eller stolpen.. Tenke seg da, å komme gående og sette fra seg noe fargerikt..
Da tenker jeg du ønsker du hadde en fargrik veske da… som kunne lyse opp hverdagen litt 🙂
Når du hver dag møter syn som dette, gjennom høstens, grå gater, er det herlig å kunne slenge fra seg sånne …
Eller slå deg ned i gresset i en av parkene, før gresset blir vått eller snøen kommer, og liksom lett henslengt sett fa deg din nye fargerike veske på en stein 😉
Og på de mest regntunge dagene, kan man holde seg innendørs å LAGE disse tingene, for ingenting er bedre enn det 🙂 Sitte lunt og deilig inne, når man har kjent at varmegradene er på retur.. Man kjenner natte-vinduet som har stått åpent har laget kjøleskaps-følelse på soverommet… Og da setter man seg md et smil om munnen når man våkner, og finner fram hekle-krokene eller malerpenslene og maler verden i farger
Takk til inspirasjon til dette innlegget fra
-Inneuteferdig som tidligere i uka også skrev om farger, og dens påvirkning på oss.
Kommensalisma som har malt verden i fargefulle klovner denne uken 🙂
Fru Stussli som alltid tar så fine bilder av tingene hun lager, og gjør så jeg også får lyst til det :-9
-Og ellers til alle de andre kreative sjelene her inne, som hver dag inspirerer i form av flotte håndarbeids-produkter, eller fantastiske tegninger eller kreative og flotte tekster
Sånn, da skal jeg i gang med heklepinnen igjen… Og muligens en vaskemopp…
Siden det er ca et år siden jeg startet bloggen, hadde jeg lyst til å vise noen av tegningene jeg har laget til forskjellige innlegg.. Alle her inne på bloggen påvirker meg på forskjellige måter, og noen har blitt avbildet.. Andre har jeg LEKT med på forkskjellige måter, i sene kveldstimer, og for meg har det vært et veldig morsomt år på blogg.. Etter jeg begynte å tegne i Paint, fikk bloggen min et enda mer Frodith-preg, og tegningene kan noen ganger være det som trigger selve historien… I andre sammenhenger FLYR historien ned på tastene, og jeg kan bare glede meg til å sette i gang å tegne.. Jeg har jo ikke noe avansert utstyr, inget tegnebrett eller noe godt tegneprogram, bare fingeren og en museplate på lap-topen… Men det er utrolig hva man kan få til med små midler, når man koser seg, og VIL noe.. Så her er et lite utvalg som jeg velger i dag:
Det er rart å tenke på at det finnes ingen fasit på noe som helst.. Vi må prøve oss frem på det meste.. Som enkelt-menneske og som “hele hurven av oss” sammen.. For selv om noenting er vitenskap, som folk har funnet ut av før, så er veldig mange ting IKKE det…
Noenting definerer vi, setter en merkelapp på og bestemmer noe om… Men hvem er det egentlig som definerer disse tingene? Er det en liten, spesielt smart gruppe? Eller er det bare samfunnet som helhet, nærmest usynlig bestemmer noen regler rundt, og setter noen merkelapper på…? Ta f eks GALSKAP… Hvem er det som definerer hva galskap er? For i noen samfunn er noenting rett og rikitg og nærmest litt BRA, mens det i et annet land eller et annet samfunn sees på som fullstendig galskap.. Det er normalt i en jungell å treffe på en naken man, både normalt og naturlig… Men treffer du på en vandrende på Grunerløkka i Oslo, så betegnes han antagelig som gal… Ulike kulturer definerer hva som er normalt DER, og så forholder folk seg til DET… som regel da..
Jeg ble stående å tenke litt over dette da jeg sto på trikkeholdeplassen igår… En mann som virket aldelels som han hadde tiltet, sto med svaiende bein… Jeg tenkte først at han var dopet… og han var sikkert DET også… Men det var noe mer… han virket helt LOST IN SPACE liksom..
Han hadde noen spesielle lyder, som kom rumlende ut av halsen…… En veldig spesiell lyd…Noe som lages med sttemmebåndene og noe slags mage- syre-lyder… eller hva jeg skal kalle det… Øynene sto ut av hodet på han, og igjen og igjen kom disse skremmende lydene ut av kjeften på han… mens han sto der… Etterhvert begynte han å gå litt fram og tilbake på perronegen i tillegg, og innimellom stoppet han opp, lot det runge helt fra magen igjen, og svaiet og beveget knærne.. Det virket som alle som en som sto på perrongen var en smule skeptiske…. De så i bakken… de vek unna… noen valgte å stille seg LAAANGT unna…. De eneste som det ikke lyste litt nervøsitet av var et par polakker… De trodde kanskje at det var vanlig fredags-fylla som gjorde seg gjeldende litt tidlig på dagen…
Det var kanskje pga disse polakkene, at de så ut til å more seg, og hermet lett de merkelige lydene hans… at det plutselig slo meg at jeg hadde sett noe liknende før… På en scene… Men der hørte det hjemme liksom… Hvis man ser skikkelig hard-metall-opptredener, jeg vil ikke en gang prøve å definere hvilken type musikk… men mulig death-metal, trash-metal eller noe i den gata… Hvor det er mye vokal som går på dennebestemte stemmebruk, på en litt skrikende og mange ganger LEKENDE bruk av stemmen.. Spennende! Kult! Når man liker den musikken.. ikke noe er bedre enn å få dette servert på en konsert…. Og det er liv, show, samhørighet, herlig opplevelse, alt dette, når folk som er FAN av en spesiell musikkart går på konsert. Det gjelder alle musikkarter liksom…. Man kan være metal-fan, rocken-roller eller danseband-digger… Alle har vi denne følelsen, når det er musikk vi liker å har lyst til å se, og være en del av…
Men det er når noen går utafor boksen… og står og “synger”, hyler og gauler og fullstendig gir seg hen, HELT ALENE, uten musikk, uten noe “på øret” med sterkt oppsperrede øyne, midt på en trikkeholdeplass en fredag formiddag…. det er DA at det hele virker rart…. og som en smule galskap… og ikke en fyr som underholder liksom… Fordi det er helt utenom alle normer og regler vi kjenner for HVA som er “vanlig”.. Det som passer ET STED og blir applaudert og besøkt av horder i hopetall, passer ikke nødvendigvis et annet sted… Det blir faktisk sett på som en smule galskap…
Så hvem er det som bestemmer og definerer disse tingene?
Jeg har ikke noe svar…. Men hvertfall er det artig å tenke litt over dette: en naken mann i dusjen eller i jungelen, får oss ikke til å trekke på øyelokkene, mens en naken mann på bussen antagelig vil få oss til å sette oss et HELT annet sted…. Eller??
Årsakene kan være mange… Dårlige sko…for mye løping i gangene på jobben… og igjen: i dårlige sko… eller man kan rett og slett bare være for sliten fordi man bruker mange av døgnets timer oppå dem.. De bærer meg trygt rundt omkring, og som oftest behandler jeg dem pent og gir dem gode sko… Men innimellom bør de få litt avlastning.. og da er det rumpa som må til.. Og et par dager nå har jeg vært føttenes beste venn, og vært ute og analysert byens tilbud på hvilefronten… Altså, hva blir vi tilbudt av avslapningsplasser når føttene går bananas og ber om ro og avslapning i det offentlige rom.. Jeg tenker altså ikke her på kafeer og denslags, men i det mer ytre “rommet” vi beveger oss i… Jeg tenker at dere kanskje synes bildet under minner mye om Galleri-direktør Frodith, som dere har sett i Frodiths Avis noen ganger? Men det er ikke det…. Dette er meg, som “inspektør” Frodith, og klærne er den faste forkledningen når jeg ikke vil bli gjenkjent 😀
Så hva var det jeg fant da, etter min inspeksjon…?? JO…
Det er ganske varierende skal jeg fortellle deg og man skulle jammen tro det finnes en gal Stol-maker også gående løs i byen… 😉
På trikkeholdeplasser skal man ikke finne seg til rette… Der er “sitteplassene” plassert i over rumpehøyde, slik at man skal bare lene seg litt på dem… Er du kortvokst har du ikke tilgang til dem overhode.. men også som ganske lang dame på 180 cm (nesten) får man problemer… Disse skal ikke sittes på.. Og de er egentlig bare ment som “teasere”, pirrende, slik at du skal glede deg til å komme inn på trikken, for riktig KOSE deg der… Hmrf…. står jo som regel og henger i en stropp på trikken, med nesa i armhulen på en svett mann…
På t-bane-området er det ikke særlig mye bedre… Her er riktignok sitteplassene i rumpehøyde… Men sete-flaten HELLER så mye, at det er umulig å sitte på dem uten å gli av… Så om ikke føttene må jobbe så all verden, så må lår og leggmuskulaturen jobbe som bare rakkern…Særlig hvile blir det hvertfall ikke.. Hadde setet vært laget av borrelåsmateriale så hadde det enda vært noe… da kunne man satt seg fast… Men disser er glatt stål… og man nærmest FYKER av hvis man ikke holder i mot med beina..
Det går mye i tre…. Og det er tydeligvis noe vi skal kose oss godt med… Skikelig deilig å slenge rumpa ned på… Hvile seg godt… med rumpa og låra full av fliser… spesielt på sommerstid, i shorts og korte kjoler.. Disse er likevel å foretrekke, enn en brennhet stålkonstruksjon på en solfylt sommerdag…
Litt mer kreativ utforming på benkene innadørs på sentrene… De ser vel for seg at det blir mindre hærverk her, og det er fryktlig viktig at det SER bra ut… For det er vel ØYNENE vi er slitne i eller, og ikke beina? 😉 Jeg blir aldri sittende lenge her, men det er vel meninga også på et kjøpesenter… At jeg skal komme meg fort på beina igjen, for å fare ut og inn å shoppe i stedet for…
Men SÅ….. SÅ fikk “stol-inspektøren” virkelig se det man kan kalle føttenes venner… OG også RUMPAS venn 😉 For på dette senteret, utenfor DENNE butikken har de skjønt det..
HER..kan jeg sitte i fred og ro i lange tider… Kose meg, skrive meldinger, ringe, ta meg en matbit… Og det gjør KANSKJE at jeg tar meg en runde TIL inne på senteret, fordi føttene igjen er klare og rumpa er fornøyd..Alle grunnleggende behov er dekket..
Og til slutt er det “rosinen i pølsa”, “dronningen over alle stoler” og rett og slett en stol som roper: ” STOL PÅ MEG”..;-)
I disse kan man alltså virkelig kose seg, ha øyne i nakke og samtidig føle seg litt spesiell 😉
Likte du noen av disse sitteplassene? Hvilken ville du valgt i en stressende hverdag, hvis du fikk velge?
Eller synes du ikke det er så viktig å få satt seg ned når du farter omkring? 😉
