Eller VAR det egentlig det??
Vi ha lett for å omtale “dengangen” som noe flotte greier. Nesten alle som en gjør det innimellom..Ikke bare gamle, skrukkete damer på 90..
Jeg har til og med hør folk som er yngre enn MEG snakke om: “da jeg var ungdom/ung…..” i veldig positive vendinger. Og det sier jo litt, så ung som JEG er..
Joda…jeg må jo si jeg kanskje idylliserer litt det å vokse opp i en tid da lykken var en ny ola-bukse, uansett merke, og en foto-boks hvor man kunne ta bilder for en 10-er. Det var kanskje lettere å vokse opp når det å få lov å ta turen til Moss, “storbyen”, i en alder av 14 nærmest fortonet seg som himmelen…
Det var kanskje enklere å vokse opp uten alle disse “skumle hendene” som ville ha tak i deg: narkotika, gjenger, sosiale medier og annet fælt…
Men jammen meg minnes jeg noen “hender” jeg også..
Når man nærmest var et “gudsord fra landet”, eller i det minste en beskyttet, snill og naiv Frodith, så husker jeg at ting ikke BARE var lett da heller.
Det var kviser, røyk, alkohol og sex-press da jeg var ungdom også. Selv om det ikke ble kringkastet på sosiale medier første gang du hadde kysset noen så var ikke “bygde-dyret” eller “slarva” noe stort bedre. Gjorde man noe som ikke “passet seg”, eller som jevnaldringene rett og slett hadde moro av å spre, vel så spredde det seg med lynets hastighet den gangen også.
Så klart var det stas første gang man fikk lov å dra på Interrail, eller TOK seg lov, fordi man jo var fylt 18 og var myndig. Hele verden lå foran en, klar til å oppdages. Med begge hender og et veldig ungt hode. gjøv man løs på livet.
Men jammen meg var det en stor overraskelse, og nærmest som et slag i ansiktet også…når det trygge forsvant, venner dro til alle kanter av landet etter videregående, man flyttet selv og ante virkelig ikke i det HELE TATT hva man ville med livet sitt.
Så gikk det seg til…man fikk noen flere år på rumpa. Og skjønte at man var sjefen og hovedansvarlig i eget liv. Og man KLARTE det også.
Poenget mitt er bare at jeg vet ikke om “det var tider det”.
Jeg har egentlig hatt det best som voksen Frodith jeg.
Som leken, voksen Frodith har jeg det bedre enn jeg hadde det som ungdoms- Frodith som prøvde å bli voksen. Hvis du skjønner?
#livet #oppvekst #utvikling #erfaring
Helt skjønt innlegg! Og jeg skjønner det bare så altfor godt selv… Og ja, jeg har også hatt det bedre som voksen, ungdomstiden var altfor turbulent for meg, også et “gudsord fra landet”…:)
Ja, jeg liker meg desidert bedre nå 🙂
Nei livet var definitivt ikke bare fryd og gammen «da jeg var yngre» Det er mye jeg godt kunne ha tenkt å visket bort.
Det jeg kanskje savner mest med den tiden er, gleden med å vente på ting. Nå lever vi en tid hvor ting vi vil ha eller ønsker er bare et tastetrykk unna. Det var alltid gøy å ta bilder i fotoboksene, datidens selfies 😊
Jeg angrer ikke på noe, og trenger ikke viske bort noe særlig. Men jeg trives mye mer nå, slipper all usikkerhet og sånt som var så slitsomt 🙂
Herlig innlegg…. Det var bedre før… Hadde verdens beste dager som Ung Solveig… 🌷
Håper du har noen fine dager nå også da 🙂
jeg var heldige i min ungdom,jeg traff min mann da jeg var 17 og vi giftet oss da jeg fylte 19 :=) og vi er godt gift ennå hi hi ,men jeg likte bedre den tiden da barn var barn og kunne være kreative og leke,i dag sitter alt for mange barn med en mobil eller annnen spill på nett,det blir ikke mye sosialisering på slike unger,dei sitter bare inne i sengen sin og taster,det liker jeg ikke
Ja, dere møttes tidlig 🙂 Og holder ennå 🙂 Koselig det <3
Ja, her kjenner jeg meg igjen! For min del har nok følelsen av frihet kommet for fullt etter at jeg ble “Godt voksen” og gikk inn i min “Andre ungdom”. Flott innlegg – og artige tilbakeblikk i form av både ord og bilder! <3
Ja, jeg koser meg mer nå, det er det ingen tvil om. 🙂
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Selv om jeg begynte å bli syk før jeg fylte 40, så er årene etter jeg passerte 40 de beste. Aldri har jeg hatt det bedre 🙂 Så det er nok 40 årene mine jeg vil minnes som de tidene, selv om jeg var på full vei ut i sykdom og den elendigheten. Ungdomstiden var sjenerte greier for mitt vedkommende. Det var ikke akkurat jeg som var mest outgoing. Derfor ønsker jeg meg ikke tilbake til den gangens bekymringer. Har det veldig godt her og nå sånn egentlig 😀
Fine bilder fra din ungdom 🙂 Jeg hadde ikke sånne bilder jeg, sånn fotoboksbilder. Men jeg hadde jo mange andre bilder da 🙂
God klem ♥
Man slipper all usikkerheten som voksen 🙂 Klem <3
Tja, stort sett alle røykte da jeg var ung, så det var bare slik det var. Det fantes en narkoman i hele byen, og han ble glodd på og sladret om. Tiskehviske. Etterhvert var de hele to narkomane, for han fikk seg en kompis. Men de to gjorde ingen andre enn seg selv fortred, igrunnen. Ingen tyverier, ingen vold.
Jeg er likevel ikke helt sikker på at alt var bedre før. Det var usannsynlig kjedelig for ungdommer som ikke var idrettsfantomer eller kristne. Ingenting å gjøre annet en en kino dann og vann. Men så begynte ungdomsskolen med aktivitet en kveld i uken, hvor store deler av skolen ble brukt og lærerne , pluss enkelte andre,stilte opp frivillig. Disco i et rom, kiosk i annet, sjakk i tredje, andakt i fjerde sånn for å tilfredstille alle interesser, fotolab , bordtennis, couronne, diskusjonsgruppe, – det var bare å flytte seg fra rom til rom, eller står og skravle i gymsalen med soloflasken i hånden. Så snek man seg til en røyk utenfor skolens område. Tiltaket var helt fantastisk og svært populært så lenge det varte, for det var alltid stappet med elever der. Vakter sørget for at uvedkommende ikke kom inn. Eldre elever fra videregående skoler var ikke ønsket. Takk til lærerne som reddet den yngre perioden av ungdomstiden fra å bli bare zzzzz 👍🏻Når man var 13-15, var man for liten til mye.
KJenner igjen mye av det du skriver om. Jeg var på fritidsklubb mye, elsket det 🙂
Det aller beste er vel at det er best i den tiden man er i akkurat nå 😀 Men at det blir sånn “det var tider det”, er ganske så naturlig. Hjernen har en evne til å fortrenge det ubehagelige og fremheve det behagelige. Dessuten har vel alle en slags lengsel/drøm om tiden som var, særlig når man ser at enden på livet nærmer seg med stormskritt 🙂
Ja, viktigst her og nå. Men klart vi både ser litt bakover og framover også. Hm, her er det ikke noe nærme seg enden, slutt da Jan!! 😀