“Før i tida” ble du sett på som “gal” hvis du satt alene et sted og snakket høyt med deg selv mens du så ut i luften.. og du var vel antagelig det også.. Gal mener jeg..
NÅ om dagen kan du “komme unna” med det meste, bare du har en mobiltelefon i hånda eller en plugg i øret.
Noen ganger ER det noen i andre enden.
Noen ganger er det tydelig ingen i andre enden… Hvis du lytter litt nærmere etter hva som blir sagt..
De “gale” i vår tid har i alle fall funnet ut hvordan “virke normal” 😁
På et kafė-besøk i dag så jeg en dame hvor det helt klart ikke var “noen hjemme” i andre enden. Men hun kunne lurt hvem som helst, med den mobilen i hånda.. og godt er det egentlig.
Det burde ikke spille noen rolle for andre egentlig hvem det er man prater med 😉
Hihihi, ja det er mange måter å skjule sprøhet på…..! Herlig innlegg 🙂
Ja, særlig nå til dags 🙂
Man kan ha veldig godt selskap i seg selv.
Mange som bor alene snakker mye med seg selv.
En tante av meg mistet mannen sin og da begynte hun å prate med seg selv, både for å høre stemmer og for at hun skulle ha noen å prate med.
Ha en fin søndagskveld!
Ja, jeg tror det er litt mer aksept for forskjelligheter også nå, som det ikke var før i tiden. Da ble man lett stemplet som gal… Men hvem er egentlig det? 🙂