Lytting er en kunst.
Samtidig kreves det både hjerne og hjerte, spør du meg.
For lytting er ikke noe man gjør med ørene. Man kan lytte like godt med øynene. Det gjelder evnen til å ta inn det andre folk sier. Vie hjernen og hjertet til det DE sier.
Mange kan se ut som de lytter, men det de virkelig holder på med er bare å “holde ut”. De sitter egentlig bare og venter på å få snakke selv.
Det er lett å “komme på” og å assosiere ting, når man hører folk prate. Og i mange tilfeller ser vi ut til å tro at det VI tenker på er viktigere enn det som blir formidlet. Vi kan knapt vente for å komme med vår våre tanker eller vår synsvinkel på det hele. Det å rett og slett LYTTE er det som er vanskelig…
Så: Lytter du? Eller venter du bare på å få snakke?
Hihi, jeg kjenner noen som bare sitter og venter på å få snakka, ja……! Jeg er nok en lytter selv……! Heldigvis! Klem <3
Prøver så godt det går å lytte. Ikke alltid lett dette! Klemsiklem
Nei, ikke alltid like lett nei 😀
Jeg har hørt at jeg kan være en god lytter. Men vet selv at jeg har forbedringspotensiale
Det har vi nok alle 🙂 Forbedringspotensiale.
Det du sier her er så sant. Noen venter bare på å få snakke sjøl og hører ikke etter. Og en merker det godt. Jeg er nok heller ikke helt perfekt der. Redd for å glemme hva jeg skal si, da vettu. Men prøver å ta meg sammen. Det er så viktig. Takk for påminnelsen.
Vi gjør nok disse tingene alle mann 🙂 Men det å lytte aktivt er jo viktig også 🙂 Bare litt krevende 😀