Da jeg var yngre, sånn i 20-årene, var jeg fryktelig opptatt av ærlighet. Var lei av jug og fanteri, og folk som forstillet seg eller var overfladiske. Det ble nesten en liten livsfilosofi. Bare man var ÆRLIG, sånn rett ut fra levra, eller noen ganger “gallen” så var alt annet underordnet og uviktig.
Man blir eldre, og livet skjer… Man finner ut at det av og til er andre ting som er viktigere enn å vrenge ut av seg alt man mener, fra bunnen av sin sjel.
Så når er det greit å “juge” litt da? Være litt uærlig?
-Hvis noen spør om hva man mener om klær de har på…Og man virkelig SELV ikke liker dem. Eller man tenker faktisk også så langt som at de IKKE kler personen, men framhever “uheldige” deler. Skal man fortelle det da, sånn rått og brutalt? Eller er det innafor å lyve bittelitt? Pakke det inn i “bomull og bobleplast” det man vil si, slik at det i det minste høres litt bedre ut?
-Hvis man unngår å gjøre noen unødvendig lei seg ved å ikke fortelle sannheten? Da må det vel være greit med en liten løgn?
-Hvis for eksempel noen lider av en uhelbredelig sykdom, men forteller det ikke til omgivelsene for å skåne de rundt seg? Er dette kanskje et tilfelle hvor det er greit å lyve litt, fordi det er pga omsorg for andre?
-Hvis man svarer litt usant fordi det man “lyver” om virkelig ikke betyr noe i den store sammenhengen? Noen små nødløgner som bare ville skapt “uro” i hverdagen må da være lov?
-Hvis man unnlater å bidra i en diskusjon, med sine meninger, fordi man synes det blir fryktelig slitsomt å delta, og man vet at man uansett ikke klarer å endre motpartens oppfatning. Er ikke dette med å holde kjeft en form for løgn også? Den som tier samtykker osv.
–Hvis man “legger på litt” for å få en jobb man vil ha, skryter på seg noen ferdigheter man kanskje ikke ennå har, men kanskje kan utvikle etter hvert…. er det greit med en bitteliten løgn da?
-Hvis man lyver litt for seg selv, for å ha en litt bedre hverdag? Er ikke det greit. Det sårer jo ingen andre…
Hvor går grensene? Er det ikke løgn alle disse tilfellene?
Jeg vet hvor jeg setter mine grenser. Man finner en gylden middelvei, som passer i livet og hverdagen. Men det er greit å filosofere litt…. Tenke gjennom hvordan en selv definerer ordet. Jug er ikke jug alltid. Det er viktig å se på konteksten og rammene.
En løgn kan man ty til når man vil rede seg ut av situasjonen. Men spørs i hvilken situasjon man er i og hvor godt man kjenner de man snakker med. Ikke ofte jeg juger men det er mange måter man kan si ting på. Ha en fin kveld.
Ja, en løgn er ikke alltid en løgn.
Det kommer helt an på personen og situasjonen. Jeg er forsiktig med å fortelle den fulle sannheten om det kan såre noen. Om noen f.eks. har på seg klær jeg synes ikke kler dem, så kan det jo være at de eller andre synes de passer. Vedr. sykdom så ville mannen fått vite alt, da det hjelper å dele, mens sønnen min ville fått en bedre versjon.
Ja, det er vel mest for barna man vil “lyve” litt. Ja, og sånn med klær eller hår eller andre ytre ting, så er det jo det at man har forskjellig smak, og ingen har RETT 😀
Her er det mye å tenke over. Det er vel også avhengig til hver enkeltes oppfatning av gode eller dårlig❤️
Ja, mye tanker også 😀
Jeg liker når folk er ærlige, for hvis noen påpeker at man har klippet seg. Så sier de fleste: “Åh så fin du ble på håret”. Kanskje er det noen som ikke sier noe som bare er stille. De kan kanskje mene at vedkommende ikke er fin på håret. Derfor sier de ikke noe heller i stedet for å såre. I like tilfeller synes jeg det er greit at man ikke sier det man tenker.
Hvis jeg spør en venninne om hvordan hun synes den nye buksen og blusen er, så sier hun den er fin, men du burde ha en annen farge på blusen er det å være ærlig. Hun sier det fordi hun vil påpeke at kanskje jeg har valg feil farge. Det gjør meg ikke noe.
Viktig å se på de ulike situasjonene. Noen mener jo at at når man ikke sier sin mening er det å lyge. Det synes ikke jeg. Jeg tier heller stille i stedet for å såre et annet menneske.
Om sannheten sårer bør man være forsiktig med å si hva man tenker.
Ønsker de en superfin søndag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Hvis noen SPØR så ønsker de en tilbakemelding og er kanskje forberedt på det som kan komme. Hvis man IKKE spør, så trenger ikke folk si så mye. Ikke sikkert man vil vite, at ens egen mening er nok. Håper du har hatt en bra helg Toril 🙂
Jeg liker når noen er ærlig og sier meningen sin, selv om det noen ganger kan være litt sårt. Den type mennesker vet man hvor man har. Når noen spør meg om meningen min, er jeg ærlig å sier hva jeg mener og ovenfor mine venner kan jeg være det. Mye kommer ann på hvordan man sier ting også 🥰
Ja, ofte kommer det an på hvordan man sier ting. Og litt hva det gjelder da 🙂
Du kommer med gode og tankevekkende eksempler. Noen ganger kan man “pynte litt på sannheten” – for å skåne sine omgivelser – og kanskje også seg sjøl i samme slengen. Og – noen ganger kan det faktisk være “snillere” å våge å si noe – enn bare å tie/jatte med. Tåle å stå i ubehaget det kan medføre. Jeg tenker at det er viktig å oppføre seg redelig – f. eks ikke bevisst utnytte noen, eller stadig dra veksler på andre.
Ja, det er helt avhengig av situasjonen og konteksten tenker jeg i mitt hode 🙂
Så lenge man ikke sårer noen med løgnene sine så tenker jeg det er helt innafor. Men det er like viktig å ikke gå inn for å direkte skade noen med sannheten også. Man kan fint være “brutalt” ærlig, bare man sier det på en respektfull måte )(hvis det da kan kategoriseres som brutalt) <3
Ja, jeg tenker også sånn, så lenge det bare er en selv det går utover, så må det være greit liksom 🙂 Kanskje ikke brutalt da nei 😀
Brutalt, men ikke fullt så brutalt? 😛
Når det gjelder klær og frisyrer holder jeg tankene mine for meg selv hvis jeg ikke synes de kler det. (Med mindre det er før de har kjøpt plagget og de ber om min mening fordi de er i tvil.) Får jeg direkte spørsmål om ikke kjolen eller jakka var fin etter at kjøpet er gjort kan jeg nok komme med en liten usannhet.
Å unlate å delta i en diskusjon fordi du ikke orker der og da, eller fordi den andre heller vil kverulere enn å debattere er ikke løgn. Jeg pleier å si at jeg orker ikke ta den debatten nå.
Jeg ville aldri lagt på noen ekstra kunnskaper for å få en jobb.
Hvis jeg var alvorlig syk ville GGG få vite det så raskt jeg hadde fordøyet det selv. Så hadde jeg porsjonert ut informasjonen til ungene slik at de fikk bearbeidet informasjonen uten å bli unødvendig engstelige – men likevel forstå alvoret.
Å lyve litt for seg selv for å få en bedre hverdag er innafor hvis det for eksempel går på slike ting som. “Jeg har ikke så vondt i beinet. Jeg klarer helt sikkert å gå den turen” “Jeg fortjener en liten bit sjokolade” (Direkte løgn, da jeg ikke har gjort noe for å fortjene den) Jeg ser ikke ut som jeg er en dag over 40 (selv om jeg blir spurt om jeg skal ha honørbilett på bussen) 0sv…
Veldig fint å se ditt syn på disse tingene. Enig i mye her. Jeg er ram på det med å fortjene ting, spesielt sjokolade… 😀
Det er ingen lett balansegang, som så mye annet i livet. Men ingen sannhet, og heller ingen løgn – som rammer andre, kan være av det gode. Men heller ikke det er en endelig fasit. Men det er et gammelt ordtak som sier, « Hensikten helliger midlet», som kan være verdt å ha med seg i en slik kontekst. 🤗
Nei, det er ingen endelige fasiter, man må se an fra gang til gang tror jeg :-)Koselig å se deg forresten. Savner blogginga di.
Enig..man må finne en gylden middelvei – som passer for hvem vi er, ikke ut i fra hva andre mener. Ting jeg lyver om, kan være totalt uforståelig for deg – og omvendt. Og jeg for min del føler at det er forskjell på å si ei ærlig mening – gjerne på en fin måte -om man blir spurt om den, kontra å buse ut med meninger som kan såre andre. Jeg prøver å være mest mulig ærlig når folk spør meg om ting, men pakker det nok inn litt ja ☺️ Sjøl lyver jeg så det renner til meg sjøl til tider, men det MÅ jeg for å “stå han av”, hehe.
Ja, jeg lyver også til meg selv spesielt med sånne “det fortjener jeg” ting. Og noen små løgner til seg selv er litt “viktig” også vil jeg påstå, for ikke å bli hengende fast på enkelte områder. Jeg tror hvis man av og til lyver litt for seg selv, for å dra seg opp av en hengemyr, så kan det faktisk BLI sånn, positivt resultat til slutt altså 🙂
Ærlighet er viktig, men ikke for enhver pris i enhver anledning. Og hva er løgn egentlig? Å ikke fortelle sannheten er vel en form for løgn det også?
Men jeg har jobbet i klesbutikk, og når kunder prøvde klær som ikke kledde dem, så brukte jeg å si at den der synes jeg ikke du skal kjøpe, vi ser etter en annen kjole heller, f eks.
Å ikke si sannheten er helt klart en løgn synes jeg, men noen ganger er hvite løgner i mitt hode greit. Men med salg, hørtes veldig lurt ut å si som du gjorde. Tror kunden heller vil komme tilbake når de føler de ikke blir løyet til 🙂
En hvit løgn må til innimellom, kommer an på setting og hvem man snakker med osv. Jeg også er opptatt av ærlighet, men man trenger ikke fortelle alt til alle. Men til de man stoler på og som viser forståelse, og som virkelig bryr seg. Kom på denne fine regla fra minneboktiden på skolen: Vær alltid ærlig, snill og grei så skal du se det lønner seg 🙂 Ha en fin dag og ønsker deg fine dager her i Bergen på ferie! 🙂
Fint å høre dine tanker om saken. Hvis jeg får noe tid til overs tar jeg kontakt når jeg er i Bergen 🙂
Vi drar på ferie når du kommer til Bergen i morgen – så du får heller ta kontakt en annen gang du tar turen hit. Da kan vi kanskje organisere noe med Morsmiddag også 🙂
Ja, og Morsmiddag har jeg jo truffet før Trondheim også, i Bergen, med hun venninnen min jeg skal treffe nå. Hun var blogger før 😀 Så de kjenner hverandre fra den tiden også. Men kos dere på ferie da 🙂
Tusen takk 🙂
Ja det er som du sier, man må finne den gylden middelvei.
Vill sannheten såre unødvendig? Er det noe di må vite? Er det løgn å si bare ingenting?
Ikke sant. Og det er ikke lett å bestemme seg for EN fasit. Det gjelder forskjellig i forskjellige situasjoner
Det er helt sant som du skriver her – man må se på konteksten og rammene 🙂 Å juge er vanskelig – men å si sannheten kan være like vanskelig av og til… noe midt i mellom? Njaaa…. vet ikke. Det slår som regel tilbake på en…
Lag deg en fin fin søndag 🙂 klems
Fint å høre dine tanker om saken også 🙂 Jeg har jo funnet mine grenser føler jeg 🙂