Du har kanskje fått inntrykk av at jeg bare er snill og grei? At det ikke finnes noe ondt overhode i denne kroppen? Vel, liker vel å gi inntrykk av at jeg er en engel da kanskje??
Men altså.. jeg kan være riktig så OND bare jeg blir terget nok.. Ikke så mange som klarer å terge meg til et slikt nivå riktignok, men det er TO småttiser som får fram noe heksete i meg..
F eks når:
– de har tatt senga mi, og de bare later som de sover når jeg kommer å skal legge meg
-de har tatt klærne mine og de har valgt akkurat det jeg har tenkt å ha på meg
-de roter i huset, nekter å vaske etter seg, stikker av inne på Oslo S osv..
-nekter å røre seg av flekken når vi skal på fjelltur. Bare sitter HELT stille på bakken, uten å lee på en lilletå en gang og nekter øyekontakt.. Som om jeg forsvinner hvis de ikke ser på meg..
Etter sånne saker kommer heksa i meg fram… Og da tar jeg tak i dem, og plasserer dem utpå en stein i vannet..som på en øde øy..
Og så ser jeg en annen vei.. Nekter øyekontakt… Later som jeg ikke hører dem.. Da “tar jeg igjen”.. Og jeg gir meg ikke før de TRYGLER:
“Frodith!! Løft oss opp! Du vet vi ikke kan svømme! Vi skal være greie!!”
Ja…nå har du alstå sett en ny side av meg…ELLER?…
Elsker historiene og bildene dine om og av Salt og Pepper
Jeg dør av de to foreviget inne på Oslo S



Hehehe, ikke rart du blir litt ondskapsfull av to slike ugangskråker….eh, mener rotter

Hihihi….. med sånne små gullunger må man svare med samme mynt…..! Ikke ondskapsfullt, bare rein kvinnelist <3
Akkurat de to der må av og til “svares med samme mynt”. Ellers blir de ikke til å leve i hus med…Langt mindre til å dra på ferie med…Sånn er det bare…
Hahaha.. du er litt av en oppdrager


god morgen, men slike rampestreker trenger du helt sikkert å sette dem litt på plass ja :=) så er dei nok gode som engler etterpå