Det er mye snakk om tiggere av ymse slag. Av og til snakkes det om noen av dem på en sånn måte at man skulle tro det var en skikkelig ønskedrøm å komme hit til landet for å sitte der med koppen sin… Skikkelig “Golddiggers” liksom…
I dag da jeg tittet ut vinduet i 5-tida, mens lynet flerret himmelen og bøtter med regn skylte over hovedstaden, falt noen tanker ned i hodet på meg…
Ønskedrømmen?
– Å våkne 05.00 fordi regnvannet som fosser gjennom den asfalterte gaten har trukket gjennom pleddet du har prøvd å finne varme under
-Å lete seg gjennom nærmeste søppelkasse for å finne tomflasker til dagens første kopp kaffe eller noe mat som fremdeles er “brukenes”
-Å møte et hatefullt blikk eller et sint “NEI”, når du prøver å få pantet flaskene som skal gi deg dagens første kaffekopp
-Å vasse rundt i klærne fra i går, som du også har brukt resten av uka
-Å bo i et kanskje fremmed land, et av verdens rikeste, et velferdssamfunn,…i et portrom..
En ønskedrøm?
Ikke min i alle fall….
#tigging #uteligger #velferdstaten
Huff, triste tanker…
Ikke min heller, og må nok si meg enig med deg
Ønsker deg en kjempefin torsdag <3
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Nei det kan ikke være noens drøm i det hele tatt. Hoff
Heller ikke min…
Nei, absolutt ikke min ønskedrøm. Og jeg tenker ofte det samme selv når jeg ser de sitter der uansett vær. Noe må gjøre at de er så desperate at de sitter der, og da tenker jeg at mangelen på mat og penger er det eneste som får dem til det. Dessverre får man ikke hjulpet alle, men det er vondt å bare gå forbi….
ikke i min heller