frodith

Har du noen gang gått i teater, og ikke i utgangspunktet forstått språket stykket framføres på? Men allikevel gått ut med en følelse av at dette var en stor opplevelse? Det har jeg. Blant annet i Russland. Var i St. Petersburg, mens det fremdeles het Leningrad (rett før teppet falt for alvor). Var på Kirovballetten, og så et operastykke, som selvfølgelig ble framført på russisk. Skjønte NADA, NJET jeg selvfølgelig, men hadde allikevel en fantastisk opplevelse av det hele. Musikken, folka, kostymene, teater-delen, ALT ga meg en opplevelse av å være i et annet land og ta INN noe spesielt. HVis du ønsker å få en spesiell opplevelse av en litt “annen verden” , så anbefaler jeg at du tar en tur på Teater Manu, hvis du bor i Oslo: Det ligger rett ved Birkelunden.  Eller man kan gå hvor som helst i Norge. Teater Manu ernemlig  på turnè også i høst.

(Bilde fra Wikipedia)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Jeg underviser jo på en skole for døve. Tegnspråk er min store lidenskap. Det er et språk for meg, som jeg bruker på jobb, for å undervise elevene mine, JA. Men, det er så mye, mye mer! Det er vakkert, sterkt, hemmelighetsfullt, direkte og ærlig. Det er utfordrende og aldri kjedelig. Det krever HELE MEG, hele tiden, når jeg deltar i tegnspråksammenkomster, og det elsker jeg ved det. Det krever noe av hjernen min og øynene mine. Det tillater meg ikke å ta en slakk dag på jobben.. Jeg har tenkt med meg selv at selv om jeg er en god lærer, og trives maks i jobben min som lærer, så kan det vel hende jeg en gang i livet IGJEN vil prøve noe annet.. Og jeg har vel kommet så langt at jeg har funnet ut at jeg KAN droppe lærer-delen av yrket mitt, men jeg kan IKKE kutte ut tegnsrpåk-delen. Ikke sånn som jeg kjenner det NÅ hvertfall.

Sånn, DER fikk jeg fortalt noe om hvor flott dette språket er, og her kommer altså poenget. ALLE bør prøve å være  kontakt med dette språket en gang i løpet av livet! 🙂 fordi det er så vakkert og fortjener at flere får se det, lære det, bli kjent med det. Nå tror du kanskje at jeg jobber for Teater Manu, på si, men det gjør jeg ikke. Jeg driver bare litt massiv reklame her for tegnspråkets skyld, og for DIN skyld. Jeg tror de som går og ser en forestilling,  vil få en spesiell opplevelse de ikke vil glemme så fort. Stykkene ved Teater Manu er nå stemme-tolket, slik at hørende som ikke kan tegnspråk også kan ta del i dette. Og stykket som går nå er “Jack og Bønnestengelen”.. Det er greit med et familiestykke, sånn i starten, de er ofte enda mer visuelt tilgjengelige, så da kan man prøve å forstå litt av det som sies UTEN å høre på tolken også. Stykket går fra 17. oktober til ca 25. november. Og her er adressen om DU vil ta en titt på hva og hvor og hvorfor 🙂  ( jeg kan ikke dette med linker og sånn ennå, så vet ikke om du kommer direkte dit, men jeg prøver… Hvis ikke får du skrive inn selv 😉 )

 http://www.teatermanu.no/

Ble du fristet til å ta en tur?

Tror dere at blomstene kan ane stemininger og slike ting?:-D Jeg må skynde meg å si at jeg gjør IKKE det, sånn at dere ikke tror jeg er helt gal.. Men man skulle JAMMEN tro det av og til, at blomstene aner stemninger mener jeg…. Dere kjenner historien om de to orkideene mine? Som til tider nekter å oppføre seg, som jeg må true med ny-innflyttere, for å få de til å reagere? Vel, det siste dere så til dem var jo at jeg rett og slett stengte de ute, lukket gardinene så jeg slapp se dem mer.. Og der har de stått og skammet seg en stund. Har knapt hatt dem inne.. Bare et par ganger, for å gi dem det nødvendigste av vann.. Men nå hadde jeg virkelig avskrevet dem helt. Jeg trodde jo de var døde, at jeg hadde drept dem.. Men SE HER, når man minst forventer det, så har de faktisk merket at man er POTTESUR, og så tar de til å oppføre seg igjen 😉  Kanskje de har merket at jeg er syk? At de prøver å muntre meg opp.. Eller at de rett og slett er livredd for at jeg skal kaste dem ut. Jeg har jo stengt dem av, for all sosial omgang.. I hodet mitt, hadde jeg satt dem klare ved døra, for at jeg skulle ta de med neste gang jeg gikk til søplekassa.. Og de ante det nok.. Det virker som små kremt bak gardinene, dette med små knopper og sånt… “Hei- hei, her er vi. Vi er ikke ferdige ennå”, liksom.. “Ja-ja, dere får få en måned til da,hvis dere gjør noe ut av disse knoppene..” Det hjelper ikke med litt kremting nå altså, jeg hoster mye høyere enn dem, på egenhånd, her jeg sitter med lungebetennelse og forkjølelse og det som verre er… Nå får de varte opp med et skikkelig show,  hvis jeg skal tilgi dem dette tullet de har holdt på med..! Så skal jeg tenke nøye igjennom hva jeg skal gjøre med dem. 

Det er lett å se at de er ubekvemme når de skal avbildes, tydelige flaue.. Vred og vendte på seg. Derfor bildene er så ufokuserte 😉 Har dere grønne fingre?

Har dere hørt om “planking” , “ugling/owling” eller “mooining”?  For dere som ikke vet det så er dette ulike temaer for bilder i naturen. “Planking” = man ligger som en planke ute i naturen, når det blir tatt bilder, gjerne som et tema gjennom en hel tur.” Owling” og “mooning” er i samme sjangeren- bare at her er man utformet som en ugle og  i sistnevnte viser man rumpa, utifra det jeg har hørt… Har visst gått som en farsott rundt omkring på ulike kameraer i de tusen hjem. Vel, kjedelige greier spør du meg.. nei, det er FROGGING som er tingen 😉 Dere vet FROG? Ja, altså “frogging”. Når nevø, søster og jeg slår oss sammen, blir det mye god-frogging både her og der, og sånt må man jo bare bli lattermild av, selv om nesa renner, stemmen kjennes som en fremmed mann sin, og jeg ikke kjenner forskjell på rosiner og en neve fluer, når det sklir ned gjennom halsen ved hotelfrokosten.. Ankom Bergen i dritt-form, men bestemte meg for at det ikke fikk påvirke turen, og det har den forsåvidt ikke gjort heller :-)Vi har kosa oss stort:- Beste søsteren og venninnen i verden, min kjekke og veldig FLOTTE nevø og jeg.

Vi startet opp med litt spider-ing, men fant fort at det var FROGGING som var tingen.

Frogging i flott natur i Bergen. Rett ved der Fløy-banen stopper på toppen. Vi gikk ned igjen. Eller hoppet nærmest 😉

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

The Frogging Sisters

Frogging i høstløv

Frogging ved heisen. Legg merke til  froske-uttrykket 🙂

Baderoms-frogging

Og sist, men ikke minst: Frogging med froggen på ” vil- vite”-senteret  ( teknisk museum) 

Ellers hadde jeg en lengre samtale med denne sjøløven. Stemmen min liknet til forveksling på hans, så vi kunne kommunisere rimelig greit.

“Vil-vite”-senteret var veldig bra, er å anbefale hvis man har tenkt seg til Bergen.

Til slutt en liten do-historie. Til dere som har lest innlegget jeg skrev tidligere, i august: (“Jeg skjønner ikke en dritt”), eller til alle som er irritert på teite do-plasseringer eller annet teit med doer for funksjonshemmede:- På doen i Bergen var det ikke plasseringen av dopapirholderen, men plasseringen av selve doen som var problemet.  Legg merke til at bordet er plassert HELT OPPÅ doen. En rullestol kommer aldri i livet forbi der. Antageligvis ikke en som bare mangler en arm heller, for den saks skyld… Og dessuten var doen låst, så man måtte vel si i fra hvis man villle inn..Hvis du skulle være så uheldig å være funksjonshemmet, og tenkte man fikk heller prøve den ANDRE doen, den for de funksjonsfriske, så var den selvfølgelig plassert i kjelleren som dere ser.. Så dette med doer er en drittal sak.. Må nevnes at betjeningen så veldig rart på meg der jeg lusket rundt med kameraet og blitset 😀 Men litt må man “risikere” for noen gode bilder..

Snike seg inn her…? Neppe..

Ramle ned her i stedet?? Hm….

Så konklusjonen er: Bergen er en flott plass for frogging, og alt annet morsomt og koselig, men når det gjelder doer, er byen akkurat som andre byer…. De har ikke skjønt en dritt!!

Hørte en skummel dyp stemme på hotelrommet i natt. Helt klart ikke hverken nevøen min eller søsteren… Det var rett før jeg sa: “HVem der” ut i det mørke rommet.. Men oppdaget i tide, at det var min egen stemme.. Dyp og mørk… Pga jeg er FORFERDELIG forkjøla.. Var like grei å stå opp.. Og kjedelig være våken kl 6, uten strot å gjøre, så da ble det litt blogging likevel. Vi har bedrevet mye moro, og et tema for turen har vært Frogging! Dette får dere vite mer om når jeg er hjemme igjen 🙂 Skal på Viten-senteret i dag. Spennende. Minner visstnok litt om Teknisk museum. Jeg har kjøpe med strålende, ny og rød regnfrakk, IGJEN, men denne gangen av mer Olje-hyre typen, tåler regn i massevis, og ikke bare duskregn, som det stort sett ALDRI er, ikke hjemme heller. HA en flott dag alle sammen!

Dette er ikke et innlegg om mat, selv om overskriften kanskje skulle tilsi det. Dette er bare en liten klage fordi jeg er syk.. Når man hele uka sliter med å ikke være syk NOK til å holde seg hjemme fra jobb, så sier det noe om min arbeidsmoral. Jeg kan simpelthen nesten ALDRI væe hjemme. Må nærmest være sykehusinnlagt for å holde meg hjemme, og selv da har jeg problemer (de gangene det har skjedd).  Når klokken bippet forbi 15:00 på fredag, og siste spor av elever var forsvunnet ut skoledøra, så kjente jeg moralen sjekke ut.. Den forkjølelsen som hadde sittet fast i halsen, og verken gitt meg nattefred men heller ikke sykmelding, nærmest kastet seg over meg der jeg lusket ut døra på vei til høstferie.. Er det ikke typisk? Når man skal ha ferie. Tett i pappen, føler meg noe liknende en sylteagurk, som sitter fast i et sylteagurk-glass, med lokk. Lydene er hule, og jeg svømmer rundt i noe grums.. SNYLTE, SYLTE- forkjøla.. 

Ligger som en kald syltelabb på sofaen og inntar mengder med drikke, prøver å få halsvondten til å bli klar til å hostes litt med.. SNYLTE, SYLTE- forkjøla..

Endelig løsnet noe i hodet (huff, ikke noen viktige deler, tror jeg…). Det var proppen som løsnet, så nå var nesa klar til å bli plaget skikkelig. Men vondt do-papir, med papirlommetørkler, med alt man kommer over som man kan snyte seg i, slik at den (nesa) kan bli rød. Rød som sytetøy.. SNYLTE, SYLTE-forkjøla..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og foran meg ligger en tur til  Bergen. I regn og vind skal jeg stikke nesa foran meg i Bergens gater. Spise snyte, , spasere, snyte, shoppe og  snyte. Eneste trøsten midt i det hele er at min søster, som jeg skal  reise med, også er helt SYLTA 🙂

Etter en hel dag på sofaen (i går), med alle “medisinene”, kjempestor, mørk sjokolade, alene hjemme med “dame-tv”, kom jeg meg en liten tur ut i lufta i dag. Jobbet skikkelig for å legge på plass ansiktet, før jeg gikk ut. Og jeg skal love dere yngre, at det er ikke bare- bare, når man har rundet 40 år. Og jeg bruker ikke mye sminke heller, så det er liksom fuktighetskremen som må gjøre all jobben 😀 Men,men.. Kom meg ut, og fikk noen bilder av fargerik natur, og  et blekt, sykt ansikt. 



 Noen flere som har høstferie, og skal ut å plukke poteter snart 😉 ?  

😉

Ingenting kan måle seg med gode venner. Du vil kanskje protestere nå og si at “jo, kjæreste, barn, familie- det er minst like viktig” . Joda, det er riktig det, men jeg mener at det trenger ikke å være noen motsetning i dette egenttlig. Kjæresten, mannen, søsteren, moren eller barna, kan da være de beste vennene  man har de også, på en måte. Det jeg snakker om er vel egentlig at noen er glad i en, at noen bryr seg om at man har det bra, og viser det. Enten det er kjæresten som smører en brødskive til deg eller stryker deg lett over kinnet, barna som har tatt oppvasken uoppfordret, noen i familien sender deg noen gode ord på sms i hverdagen eller at de vennene du har fått opp igjennom årene gjør en hyggelig ting for deg..Her er altså en liten hyllest til alle gode venner i verden, visualisert med bilder av et par av mine gode venner 🙂

Forrige høst,nærmere jul, hadde jeg forferdelig vondt i ryggen når vår årlige høsttur skulle gå av stabelen. Vi reiser vanligvis en helg til Sverige, hvor vi gasser oss på hotel, og bare kobler av fra alt. I fjor kom jeg nærmest rett fra fysioterapeuten, og inn i bilen på vei til Gøteborg. Hadde fått masse øvelser som jeg måtte gjøre for å få bygget opp nye muskler , som den lange halsen min kunne bære hodet på, på en bedre måte…  En god venn er altså alle de vanlig tingene, som jeg nevnte over: som lytter, som trøster, som bryr seg, som smører en brødskive hvis du er syk, som gråter når du er lei deg, MEN gode venner  er også som disse under her:  de som i solidaritet gjør nakke/rygg-øvlser med deg når som helst, om så måtte være på en kafe på et shoppingsenter (legg merke til damen i bakgrunnen :-D), det er noen å prøve luer med – så man faktisk glemmer ryggen for en liten stund. Eller det er en som” ler fletta av seg” sammen med deg, i en  massasjestol på samme shoppingsenter. Bildene taler for seg selv

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse



Jeg lo så jeg skrek da jeg åpnet disse bildene på mailen min i går morges. Bildene var sendt av en av “aktørene” over, og gjorde dagen min SÅ mye bedre 🙂

Når det blir mørkere ute, og vi vet at husene lukker seg mer og mer inne for vinteren, så er tankene om NOE DER UTE flere og flere. Noen velger stearinlys eller te-lys, noen tar fram god bok og et ullteppe, noen tar fram strikketøyet og lager julegaver 😉 og noen tar fram “syden-katalogene” og titter i dem. (vel, det er vel ikke mange som har en VIRKELIG kataog lenger, det er vel mest surfting på nett). Men poenget er at noen setter seg ned, og finner seg i at nå er det stengt for vinteren!! ALT er stengt på en måte, folk mindre tilgjengelige, vinduene igjen, gardnene for. Bare orkideene som titter ensomme på FEIL side av gardina stakkar, titter ut på gata og den plaskvåte kalde asfalten. Vi MÅ JO bare finne oss i det, at det er sånn. År etter år. Vi jobber i mot, på hver vår måte, men mørkere og mørkere blir det, kaldt blir det, og det er en kjennsgjerning at folk holder seg mer innomhus. Uansett, mange begynner i denne tiden å planlegge turer. Noen planlegger for neste sommer, og mange sydenturer blir nok bestilt. Så kan man gli smertefritt gjennom vinteren, med bakhodet fullt av løfter og solstråler. Andre planlegger også turer for vinteren. Turer som gjør høsten og vinteren mer overkommelige i seg selv. To steder som er flott å dra uansett årstid, er SKottland og Island. Vel, midtvinters kan jeg ikke love dere noe,  men høstturer til disse stedene vil jeg tro er perfekt. Selv har jeg vært på alle stedene på sommerstid, men stedene er så værfylte, at det spiller egentlig ingen rolle om det er sommer eller høst tror jeg. Man opplever tre-fire årstider i løpet av en dag uansett.. Ta for eksempel Island:

Vakre Gullfoss. En biltur unna Reykjavik, stå på platået i blåsten er flott!

Midt i fossen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Eller hva med en liten tur til Den  Blå Lagune, når det plutselig blir sol, samme dag?

Vannet her holder jo ca 40 grader uansett årstid, pga jordvarmen. Godt for kroppen om høsten?

.Eller få et møte med geysirene. Møt Strokkur, den høyeste “aktive” geysiren på Island nå.

Søsteren min har møtt Strokkur i egen høye “person”, over hele seg 😀

Island var så fantastisk som jeg hadde håpet. Det var vær, og det var natur anderledes enn noe annet. Med geysirene, fossene, toppene som “poffet” litt røyk,  veiene uten asfalt, lille, rare Reykjavik, som mest minnet meg om en by i Finnmark. Nydelig var det, gode kaker, morsom kunst på husene, husene som var laget i bølgeblikk, shopping-gata, , alle lupinene, masse kaniner som løp ville i skogen i Reykjavik. Det var bare morsomt, rart, tøft, moderne, gammeldags,spesielt  og koselig. Et sted jeg gjerne drar igjen.

Et annet sted som er verdt et besøk i høst er Skottland. Jeg har vært der to ganger med samboeren. Men altfor korte opphold. I Glasgow, 4 netter. I Edinburgh, 6 netter.  Skottland er som en skattekiste. Man kan dra igjen og igjen, og finne stadig nye perler, og andre fine ting som “glitrer”. Forløpig har jeg  som sagt vært i Glasgow og Edinbrugh. Men det er jo så massevis av steder igjen verdt å se. Flotte grønne skoger, saftige åser med masse gress, gamle slott og enorme mengder med innsjøer. Det er som i et eventyr. Og folka der, trivelige som få, selv om vi ikke skjønner et kvekk av hva de sier… Men vennlige er de helt klart. Det viser de med hele seg 🙂 Som på Island er det mye vær i Skottland. Du er kjapt gjennom 4 årstider, i løpet av en luftetur langs elva som renner gjennom Edinburgh. Regnet sto RETT PÅ oss, hardt og vått, og vi kom plaskvåte hjem til hotellet mer enn en gang. Men det gjorde liksom ingenting, fordi det var så himla koselig der. Friskt, frodig, og herlig. Og plutselig dukker sola opp, for skyene har et herlig tempo.  Det er bare å kjøpe seg verdens fineste regn-jakke, og gode gummistøvler, så er dere klare for dette fantastiske landet.

En tur langs elva Water of Leith i Edinburgh føltes nesten som en tur i regnskogen, rent bortsett fra temperaturen da 😀 Men det var minst like frodig.

Og et frodig dyreliv vil jeg vel si 😉

 
Eller hva med å ta en bil eller busstur til Loch Ness, for å se om man ser monsteret. Man kjører forbi alskens innsjøer på veien, og den lune, trivelige buss-sjåføren var også guide. Han fortalte mange gode historier, både skrøner og rein skjær historie, og på en engelsk-skotsk som var til å forstå. Vi SÅ selvfølgelig Nessie både fra land og til vanns, i den mørke, mørke innsjøen.

Se på alt været dere, det er så herlig. Fra båten som duppet på den skumle innsjøen, så vi skyene i vill fart over himmelen. Man kjenner at man lever liksom, i sånne forhold.

Og blir det for MYE vær, så ta dere en tur inn på Camera Obscura. En herlig opplevelse for voksne OG barn 😉 Vi var jo bare meg og samboeren, men koste oss stort vi.

Så hva sier du? Tar du fram te-lysene og bestiller en sydentur for neste sommer? Eller ble du fristet til å bestille en liten høsttur nå?

En ung jente som har vært innom min blogg, og som jeg har vært innom bloggen til, har laget en konkurranse. Premien som JEG kan vinne,  er en ting som blir gitt til noen andre i et annet land. Måten jeg er med i konkurransen på er å dele innlegget på bloggen min. Jeg er jo som dere vet ganske ny på dette med blogg og på dette med “deling” og “liking” og linking. Men jeg skal nå prøve å linke dere over til hennes side så kan dere se den flotte premien, som er av den idealistiske arten, som kommer noen andre til gode langt borte. Dette er jenta si med tæl og flotte idealer. Ingen rosa-blogg dette nei. Fint om mange, både unge og litt eldre, hadde tenkt på denne måten. Da tror jeg at jeg nå deltar i konkurransen ved å linke der over hit  motionocean-siv.blogspot.com

I et  tidligere innlegg har jeg skrevet  om min stahet mot å ta i bruk nye ting. Ikke skulle jeg ha mobil, og  datamaskinen ville da helt klart “ta over” verden, sa jeg ung og sta på ungdomsskolen. Så det skulle jeg hvertfall ikke ha. Jeg var MOT datamaskiner. Og jeg anskaffet jo min første ganske sent, i 2001 kanskje,  en stasjonær arvemaskin etter samboeren, etter han hadde brukt den i 6-7 år. Skulle hvertfall ikke ha noe ny jeg nei. Holdt fint med den gamle.. Så, som dere vet, har jeg vært sta og  i mot å anskaffe  forskjellige duppeditter og nye ting, mest av stahet, men kanskje også litt fordi jeg er redd for å bli for hekta når jeg setter i gang. For jeg bli velidg hekta når jeg får “foten” for noe.  Tar liksom helt AV..

 Men jeg har noen småting som jeg bare er REDD, og ikke redd for å bli hekta på. Dette er ting som jeg synes jeg burde prøve på, nettopp fordi jeg er redd det. Det er vikig for meg å utfordre meg selv litt, hvertfall litt sånn innimellom. Når jeg har vært lenge i god-sonen og blitt litt treg. Jeg har jo måttet gjennom noen sånne VIL-IKKE -ting tidligere også. Som da jeg sto kilometervis inne i Thailands jungel i nord, og jeg forsto at den “raftingen” vi skulle være med på besto i å STÅ på bambus-flåter nedover strykene. Bambus-flåter som ble laget i timene vi rastet… Da ville jeg virkelig ikke være med på det, men helt umulig å trekke seg, flere kilometer inn i jungelen, når tre franskmenn, en amerikaner, to thailendere og en haug andre, sto forvenntingsfulle og klare. Da var det bare og svelge unna alle sommerfuglene som truet med å komme opp av magesekken, og stille seg opp p flåten…

  Alle liker vi vel å gjøre ting vi er flinke til, og sånn er også jeg. Men vi kan jo kanskje bli flinke til flere ting, eller hvertfall bli komfortabel på å gjør “skumle” ting EN GANG eller to? Så her kommer en bitteliten liste over ting jeg egentlig ønsker jeg kunne tørre å prøve  For noen vil dette framkalle latter kanskje, fordi det er jo bare blåbær for noen… og kan vel neppe sees på som en utfordring… men for meg derimot… En av disse  tingene  er å ri på hest.  (Ikke le så høyt!!)  Som dere ser på bildet under er jeg ikke veldig komfertabel.  Dette er ikke et spill for fotografen. Frykten er hvis jeg rir, at den skal løpe avgårde med meg, kjempfort, og jeg aner jo ikke hvordan jeg skal styre den, få den til å gjøre som jeg vil 😉 Det andre jeg frykter er at den skal bite meg, -kjempehardt! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er jo lærer, og på et leirskoleopphold måtte jeg  LEIE en hest som en av elevene skulle sitte på. Den ble nærmest plassert i hendene på meg, og så gikk hun heste-jenta sin vei. Og der sto jeg igjen, og hadde ikke noe valg, jegmåtte bare leie den. Jeg KLARTE DET, og var fryktelig stolt etterpå. Den bet meg ikke, og jeg tenkte at nå var jeg kurert.. Men da jeg var på Island i fjor merket jeg at jeg var like redd som før. Den ser jo ikke så stor og fryktinngytende ut, men jeg lover deg: DET VAR DEN!! 😉 

Siden jeg nå omtaler denne frykten, har jeg laget et lite nyttårsforsett for meg selv. I løpet av året skal jeg prøve å sitte på en hest.. Den må holdes HARDT av noen andre, i tømmene, men jeg skal sitte oppå. Viktig med nyttårsforsett er at de trenger slett ikke inngåes på nyttårsaften. De kan bestemmes når som helst! Og gjennomføres når som helst. Bare før september om et år, ikke sant? Sånn, det var den bittelille listen 😉 Jeg kan jo ikke gape over for mye heller..

Ute skinner sola, det er rim på bakken, det er løv på bakken, solstrålene glimrer i løvet på trærne og ned på de som ligger slitne på bakken.. Jeg er tidlig våken, med kaffe i koppen og søvn i øynene. Jeg lurer på å dra på jakt.” Kanin”-jakt.. Ja, ikke disse søte små, med neser som rynker seg og værhårene som blafrer, som ser på deg med små uskyldige, redde, runde kaninøyne. Neida, du VET hvilke kaniner jeg snakker om.. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På stolen ligger de “kamuflasjefargete klærne” og  “våpnene” ligger klare ved kjøkkenbenken. Men er det ikke litt grums jeg kjenner i halsen,  er den ikke LITT sår? Kanksje den ikke tåler kaninjakt? Jeg vet at kaninene i mitt område er velfødde, store og helt klare til å “skytes”, men med sår hals er det vel neppe sunt å dra på kaninjakt?? Ryggen er litt sliten også, etter mye strikking og heftig tegnspråk-snakking, og den skal vel som fysioterapeuten min har sagt, ikke belastes for mye. “Nei, her får man la kroppen bestemme” tenker jeg, og tar meg en tur UT i naturen i stedet for 😉 

Jammen bra at FORNUFTEN vant, for ute var det nemlig noen som hadde malt verden i fantastiske farger, en stor pensel hadde vært overalt i natt og gjort det hele helt ugjenkjennelig 😉 En kunstutstilling der ute. Vakkert å se på, og godt for ryggen, og jeg har vært lydig og gjort som fysioterapeuten min har sagt. Men EN DAG, om ikke altfor lenge,EN DAG…skal jeg ta på meg utstyret og gå løs på kaninene som har flyttet inn 😉 

Ingenting er finere enn høstens egen utstilling,eller hva synes dere?