Jeg lover at dette blir siste gangen.. Kanskje… At jeg må mase litt 😀 Vil bare minne om at i morgen er siste frist for sende inn bilder til frogge-konkurransen 🙂 Hvis du lurer på hva konkurransen går ut på, må du lese innleget som heter :” Frogge-konkurranse”: Der står det greit beskrevet 🙂 Lurer du på hva premien er, så er den også på et innlegg som heter “premien som venter småfroskene”. Alle kan delta så sant de har et kamera, og en kropp som kan sitte i froske-stilling. Så kast dere rundt, ta et lite bilde, og send til meg på mail:[email protected] innen mandag 15 oktober, skal vi si midnatt 😉 Jeg plukker ut et par-tre bilder som jeg synes er morsomme, og så får folk stemme på hvem de synes er artigst etterhvert. Dette er bare for å lage litt moro i hverdagen, og beklager bare hjemmelaget premie, men jeg håper den kan friste noen til å være med likevel 🙂
-for da kan jeg gå fine turer i skogen, med matpakke, rød regnjakke og se bladene falle etter å ha gjort verden veldig vakker en stund. Jeg kan ta med fotoapparatet ut, og ta fine bilder uten en gang å lete etter motiv. Jeg kan sitte inne, uten dårlig samvittighet, å se morsomme serier på dvd.
-for da kan jeg pakke meg godt inn når jeg skal ut, med stor morsom lue, deilig dunjakke og godt turtøy som ikke klør og gå tur i snø, som knirker under beina. Jeg kan leke nisse på helge-harry-overnattingsturer til Sverige med venninner og sitte inne og strikke julegaver med et smil om munnen og varm kaffe i koppen. Jeg kan tenke på at jeg BURDE kjøpe meg ski snart.
Våren
– for da ser jeg husene åpne seg, folk og knopper på trærne sprette frem. Jeg kjenner solen varme forsiktig, der jeg har tatt turen ut verden i en litt for tynn kjole, litt for tidlig og sikkert må regne med en forkjølelse. Jeg ser blomstene i veikanten strekke seg etter vann og lys, for å glede noen barn som en dag kommer hoppende forbi. Jeg kan gå kveldstur på vårbesøk i Fredrikstad, og se alle blomstene lukke seg for kvelden.
Sommeren
– for da kan jeg ta fram Islandskjolen min på en solfylt dag, og rusle i sandaler mot byen. Jeg kan gå fjelltur med søster eller venninne. Jeg kan rusle hånd i hånd med samboeren en tidlig morgen i regnet i Skottland. Eller sitte i gresset i en av Oslos parker, og lese avisen og spise is, mens jeg ser på folkene som rusler forbi og har late dager.
Jeg lever egentlig etter dette uttrykket, mener jeg selv. Sjelden jeg higer etter store ting, eller voldsom lykke. Det er alle disse små øyeblikkene av hverdagslykke, som er selve livet mener jeg. Det høres kanskje lettvint ut, og for mange er det kanskje ikke så lett å kunne leve etter dette uttrykket. Men man kan jo prøve? Er gresset noe særlig grønnere på andre siden av gjerdet? Neppe.. Er det nødvendigvis det ANDRE, senere, som vil bli så mye morsommere eller bedre? Er større ting, nødvendigvis større lykke? Mange lever etter tanker om noe ANNET, noe nytt, noe dyrt, noe der ute skal gjøre dem mer lykkelige. I min verden er det øyeblikkene av hverdagslykke som jeg selv er med og skaper, som gjør meg glad. Kanskje ikke helt euforisk, men jeg er også ganske jordnær og er veldig fornøyd med å være GLAD, positiv, optimistisk, og trenger nødvendigvis ikke være helt “på tuppa” for å føle at jeg er lykkelig. Jeg har hatt mine down-perioder jeg også i livet, og de var VONDE. Men jeg har også arvet noen herlige “gener” fra mine foreldre, som har gjort at jeg har kommet meg gjennom disse periodene med oppbrettede ermer, og med et syn på at det er JEG som må ta tak i mitt liv, for å få det som jeg ønsker det. Så en eller gang i midten av 20-årene bestemte jeg meg bare:- det er DETTE som er livet, det er disse små øyeblikkene som du skal ta vare på og glede deg over, det er slike øyeblikk du skal lage deg selv og ikke grave deg ned i vonde tanker. For det kan man jo gjøre til tider. Men jeg er nå engang satt sammen sånn, at jeg KAN påvirke min hverdag, mine tanker og min glede. Jeg vet at dette ikke er like lett for alle, man er skrudd sammen forskjellig. Vil bare dele noe av MIN optimisme med andre, og håpe at disse små betraktningene kan minne noen andre på å ta vare på disse små hverdagsøyeblikkene 🙂 Så her kommer en liten liste over som hverdagsligheter som jeg går og gleder meg over innimellom :
Fredag morgen: den beste i uka. Gleder meg til helga. Elevene er enda søtere enn til vanlig. Gleder seg litt til helga de også tenker jeg. Fredag har vært en favorittdag i mange år. Helga ennå ikke begynt på, Jeg pynter meg gjerne litt ekstra før jeg skal på jobb denne dagen, og det har jeg gjort i mange år. Også som student. For å feire litt liksom 🙂
Tur i skog og mark : En tur i skogen en regnfull sommerdag eller en i rødt høstløv med frostrøyk og topplue. Man går med kjæresten, en venninne eller søster. Har med matpakke, tursjokolade,foto-apparat og snakketøy. DET er påfyll det. Både fysisk og psykisk en oppkvikker
Kaffe latte og fin musikk på spilleren på T-banen: Hvis det gjør hverdagen bedre med en kaffe latte og litt musikk på vei til jobb kl 7 om morgenen, så unn deg det da 🙂
Nyanskaffet sesong med Big Bang Theory liggende klar ved spilleren: Vi koser oss stort når den er i hus. Maraton en lørdag, med sen frokost og teppe i sofakroken 🙂 Det kan bare regne ute, og være mørkt. Vi har hele helgen til rådighet, og herlig serie å se på.
Frogging,, planking eller annent tull man måtte komme på når man er ute på tur: Alle ting som gjør at man må trekke litt ekstra på smilebåndet, er viktige ting i livet, spør du meg.
Nystektee rundstykker, egg, kaffe og avis lørdag morgen med samboeren: Det smaker godt, man har hele helgen foran seg og det er ofte da de gode samtalene kommer.
Sol på en sommermorgen når jeg våkner, så jeg kan bruke Islandskjolen min 🙂
Jeg kunne sikkert nevnt flere,men det er nok for i dag 🙂 Har du noen små hverdagsligheter som gjør deg glad?
Her er premien på konkurransen jeg har laget. Frogge-konkurransen. Den er som du ser hjemmelaget, og akkurat ferdig i dag. Strikket og lett tovet, med masse kjærlighet til de som vil være med i konkurransen. Som dere ser premien er: ingen bil, ikke 5000 kr, tur til syden eller annet sikkert mye mer fristende. Men den er mer symbolsk, en liten veske, hjemmelaget, bare for å sette i gang noe som jeg håper kan bli morsomt å se på senere, for flere. Som kan gi en god latter eller et smil i munnviken..Alle froske-bildene altså. Fristen for konkurransen har jeg satt til mandag 15. oktober.og bildene sendes til [email protected]. Konkurranseoppgaven kan du lese under: “frogge-konkurranse”
Hvis du har lest tidligere historier her på siden ( “Drapet bak gardina” eller “Små kremt fra vinduskarmen”) så vet du noe om disse vesenene som ikke vil oppføre seg..
En dag da jeg kom ut på kjøkkenet var det som om noen stirret på meg.. Gardinene var trukket igjen, men jeg ante at det var sol ute. Og det var der utenfra jeg følte de stirrende øynene var. Jeg snudde meg brått mot høyre, som for å ta vedkommende på fersken, hvis det virkelig skulle være noen der. Det var da jeg oppdaget det, det var ingen øyne, men noen fryktelige skygger som skremte vannet av meg..
Det var ingen som sa noe, for blomster kan jo ikke snakke- det vet jeg jo, men det var akkurat som de ville fortelle meg noe likevel.. ” Nå har vi stått her ute i isolasjonen lenge nok”, “Vi har vist deg at vi KAN, nå får det være nok straff” osv. Sånn holdt de på! Og det var jo sant egentlig, de hadde jo vist godvilje i det siste. Jeg dro gardinene til siden, slik at de kunne se meg, skyndte meg å si “unnskyld” og ga de litt vann.Og hva var det ikke jeg fant i dag? En forsiktig takk fra den ene! 🙂 Sto og strakte seg i all sin prakt mot sola., og nikket blidt da jeg kom inn.
Jeg klappet i hendene, og ga den masse høylydt ros. Og etter en slurk vann til ,og noen timer i sola, var det dette synes som møtte meg, da jeg ville gi den min oppmerksomhet igjen.
Nå har jeg lovet den at jeg ikke skal kaste den ut, uansett hvor dårlig den oppfører seg 😉
Det er altså spørsmålet 😀 Går du med en “frog” i magen? Som venter på å “fødes” i løpet av helgen… Æsj, det hørtes veldig ekkelt ut.. Hvis noen er inne på siden min for første gang, så må de titte litt på innlegget som heter “Frogge-konkurranse”, så blir det hele litt mer forståelig. HVis du vil være med i konkurransen, og ennå ikke har fått noen ideer, så kan jo dette være noen tips:
På mitt første innlegg sammenliknet jeg følelsen av å starte en blogg, med første skoledag. Det med å stå med litt skjelvende bein og skulle inn skoleporten.Det er ikke pga at jeg er lærer denne sammelkningen dukket opp faktisk. Men mer pga at det føltes som MIN første skoledag. Jeg har alltid hatt litt for mange sommerfugler i magen, når noe nytt og ukjent står foran meg. Men som lita jente ble jeg faktisk helt kvalm når det var nye ting på gang. Vel, nå var ikke det å sette i gang bloggen SÅ dramatisk da… Jeg har jo blitt voksen, og lært meg til å takle følelser på en litt annen måte, og med årene ser verden litt anderledes ut. Den er ikke så rar og skummel som jeg først trodde.. Men NOE av kilingen i magen var fremdeles der da jeg skrev mitt første innlegg og postet det. Hvem var de andre i “klassen”? Ville jeg bli kjent med dem? Hva var det jeg skulle lære? Hvor lang var skoledagen? osv. Vel, nå føler jeg at første skoledag er ferdig. Jeg har møtt noen av de andre i klassen. Og de var snille og greie de fleste:-) Det jeg skal lære er fremdeles litt vanskelig, mye nytt, men jeg kjenner at jeg har litt mer oversikt over HVA jeg bør lære meg hvertfall. Og så viste det seg i det jeg gikk inn skoledøra, og porten slo igjen bak meg for første gang, at det var ikke bare EN lærer, men mange der inne i klasserommet. Så det så ut til at jeg kunne få hjelp til å lære det jeg trengte. Den litt tunge ranselen som skinte altfor mye i det jeg gikk inn skoledøra, har fått en litt mer vanlig glans da jeg forlater klasserommet etter denne første skoledagen. De litt småskjelvne beina, har sluttet å dirre, da jeg trer ut i sola etter de hyggelige timene der inne. Matpakken er spist opp, og jakka knappet igjen. Og jeg hopper nynnende fra sølepytt til sølepytt, og tenker på at i morgen er det en ny skoledag 🙂
Veldig lei sofaen her nå.. Vært en tur på jobb,, etter høsterien, men måtte bare gå hjem igjen. Ikke ferdig med lungebetennelsen, det er noe i kroppen hvertfall som gjør at jeg ikke er helt meg selv.. Hoster og er tungpustet. Og i tillegg har jeg fått et kjempestort STIKK (også NÅ da!!..), som jeg ikke merket jeg fikk en gang. Er illrødt. Så nå er jeg på vei til legen igjen. Andre gang på en uke..Sånn, det var dagens klagesang.
Ellers vil jeg bare minne om kokurransen under her. Noen tror kanskje det er de firkatene på siden av bloggen som er konkurrasen, men NEI.. Det er innlegget under her, dvs Frogge-konkurransen som er konkurransen MIN 😀 Det andre reklamegreiene og oppgavene på siden her rår jeg ikke med..
Så spørsmålet er: Har du tenkt ut et artig/fint frogge-bilde du skal sende inn til meg? 🙂
Jeg har tidligere prøvd meg på en konkurranse her, som hadde med rare uttrykk å gjøre (” Mormoris, inn-og-ut-kaker og andre rariteter”), men var ikke så mange som leste det innlegget kanskje, men nå har jeg en ny konkurranse på gang. Den er mest for moro skyld, men det er hjemmelagede premier 🙂 Jeg strikker mye om dagen, og pusler med litt andre ting i tillegg, så som dere skjønner: ingen trenger akkurat vente seg reise-gavekort eller store pengegevinster 🙂 Så hva går konkurransen ut på? Vel, dere bør først gå til innlegget om “frogging” (“Frogging i Bergen”). Så vet dere hva frogging er.
Konkurransen går ut på å ta et morsomt frogge-bilde og sende til meg på mail, og legg gjerne igjen en kommentar her på bloggen som har med frogging å gjøre: Send til:[email protected] Jeg vil plukke ut de 2 fotoene jeg synes ser morsomst ut og legge de ut her, for avstemming 🙂 Det bildet som vinner får en plass i solen, og en hjemmelaget premie. Kom igjen! Kast dere på! Om ikke for å få den lekre premien jeg har lovet, så gjør det fordi det er MORO å ta sånne bilder, man får seg en god latter selv mens man holder på med fotograferingen, og når bildet kommer hit til meg, så er det mange andre som får seg en god latter også 😉
Har du noen gang gått i teater, og ikke i utgangspunktet forstått språket stykket framføres på? Men allikevel gått ut med en følelse av at dette var en stor opplevelse? Det har jeg. Blant annet i Russland. Var i St. Petersburg, mens det fremdeles het Leningrad (rett før teppet falt for alvor). Var på Kirovballetten, og så et operastykke, som selvfølgelig ble framført på russisk. Skjønte NADA, NJET jeg selvfølgelig, men hadde allikevel en fantastisk opplevelse av det hele. Musikken, folka, kostymene, teater-delen, ALT ga meg en opplevelse av å være i et annet land og ta INN noe spesielt. HVis du ønsker å få en spesiell opplevelse av en litt “annen verden” , så anbefaler jeg at du tar en tur på Teater Manu, hvis du bor i Oslo: Det ligger rett ved Birkelunden. Eller man kan gå hvor som helst i Norge. Teater Manu ernemlig på turnè også i høst.
Jeg underviser jo på en skole for døve. Tegnspråk er min store lidenskap. Det er et språk for meg, som jeg bruker på jobb, for å undervise elevene mine, JA. Men, det er så mye, mye mer! Det er vakkert, sterkt, hemmelighetsfullt, direkte og ærlig. Det er utfordrende og aldri kjedelig. Det krever HELE MEG, hele tiden, når jeg deltar i tegnspråksammenkomster, og det elsker jeg ved det. Det krever noe av hjernen min og øynene mine. Det tillater meg ikke å ta en slakk dag på jobben.. Jeg har tenkt med meg selv at selv om jeg er en god lærer, og trives maks i jobben min som lærer, så kan det vel hende jeg en gang i livet IGJEN vil prøve noe annet.. Og jeg har vel kommet så langt at jeg har funnet ut at jeg KAN droppe lærer-delen av yrket mitt, men jeg kan IKKE kutte ut tegnsrpåk-delen. Ikke sånn som jeg kjenner det NÅ hvertfall.
Sånn, DER fikk jeg fortalt noe om hvor flott dette språket er, og her kommer altså poenget. ALLE bør prøve å være kontakt med dette språket en gang i løpet av livet! 🙂 fordi det er så vakkert og fortjener at flere får se det, lære det, bli kjent med det. Nå tror du kanskje at jeg jobber for Teater Manu, på si, men det gjør jeg ikke. Jeg driver bare litt massiv reklame her for tegnspråkets skyld, og for DIN skyld. Jeg tror de som går og ser en forestilling, vil få en spesiell opplevelse de ikke vil glemme så fort. Stykkene ved Teater Manu er nå stemme-tolket, slik at hørende som ikke kan tegnspråk også kan ta del i dette. Og stykket som går nå er “Jack og Bønnestengelen”.. Det er greit med et familiestykke, sånn i starten, de er ofte enda mer visuelt tilgjengelige, så da kan man prøve å forstå litt av det som sies UTEN å høre på tolken også. Stykket går fra 17. oktober til ca 25. november. Og her er adressen om DU vil ta en titt på hva og hvor og hvorfor 🙂 ( jeg kan ikke dette med linker og sånn ennå, så vet ikke om du kommer direkte dit, men jeg prøver… Hvis ikke får du skrive inn selv 😉 )
