I et tidligere innlegg har jeg skrevet om min stahet mot å ta i bruk nye ting. Ikke skulle jeg ha mobil, og datamaskinen ville da helt klart “ta over” verden, sa jeg ung og sta på ungdomsskolen. Så det skulle jeg hvertfall ikke ha. Jeg var MOT datamaskiner. Og jeg anskaffet jo min første ganske sent, i 2001 kanskje, en stasjonær arvemaskin etter samboeren, etter han hadde brukt den i 6-7 år. Skulle hvertfall ikke ha noe ny jeg nei. Holdt fint med den gamle.. Så, som dere vet, har jeg vært sta og i mot å anskaffe forskjellige duppeditter og nye ting, mest av stahet, men kanskje også litt fordi jeg er redd for å bli for hekta når jeg setter i gang. For jeg bli velidg hekta når jeg får “foten” for noe. Tar liksom helt AV..
Men jeg har noen småting som jeg bare er REDD, og ikke redd for å bli hekta på. Dette er ting som jeg synes jeg burde prøve på, nettopp fordi jeg er redd det. Det er vikig for meg å utfordre meg selv litt, hvertfall litt sånn innimellom. Når jeg har vært lenge i god-sonen og blitt litt treg. Jeg har jo måttet gjennom noen sånne VIL-IKKE -ting tidligere også. Som da jeg sto kilometervis inne i Thailands jungel i nord, og jeg forsto at den “raftingen” vi skulle være med på besto i å STÅ på bambus-flåter nedover strykene. Bambus-flåter som ble laget i timene vi rastet… Da ville jeg virkelig ikke være med på det, men helt umulig å trekke seg, flere kilometer inn i jungelen, når tre franskmenn, en amerikaner, to thailendere og en haug andre, sto forvenntingsfulle og klare. Da var det bare og svelge unna alle sommerfuglene som truet med å komme opp av magesekken, og stille seg opp p flåten…
Alle liker vi vel å gjøre ting vi er flinke til, og sånn er også jeg. Men vi kan jo kanskje bli flinke til flere ting, eller hvertfall bli komfortabel på å gjør “skumle” ting EN GANG eller to? Så her kommer en bitteliten liste over ting jeg egentlig ønsker jeg kunne tørre å prøve For noen vil dette framkalle latter kanskje, fordi det er jo bare blåbær for noen… og kan vel neppe sees på som en utfordring… men for meg derimot… En av disse tingene er å ri på hest. (Ikke le så høyt!!) Som dere ser på bildet under er jeg ikke veldig komfertabel. Dette er ikke et spill for fotografen. Frykten er hvis jeg rir, at den skal løpe avgårde med meg, kjempfort, og jeg aner jo ikke hvordan jeg skal styre den, få den til å gjøre som jeg vil 😉 Det andre jeg frykter er at den skal bite meg, -kjempehardt!
Jeg er jo lærer, og på et leirskoleopphold måtte jeg LEIE en hest som en av elevene skulle sitte på. Den ble nærmest plassert i hendene på meg, og så gikk hun heste-jenta sin vei. Og der sto jeg igjen, og hadde ikke noe valg, jegmåtte bare leie den. Jeg KLARTE DET, og var fryktelig stolt etterpå. Den bet meg ikke, og jeg tenkte at nå var jeg kurert.. Men da jeg var på Island i fjor merket jeg at jeg var like redd som før. Den ser jo ikke så stor og fryktinngytende ut, men jeg lover deg: DET VAR DEN!! 😉
Siden jeg nå omtaler denne frykten, har jeg laget et lite nyttårsforsett for meg selv. I løpet av året skal jeg prøve å sitte på en hest.. Den må holdes HARDT av noen andre, i tømmene, men jeg skal sitte oppå. Viktig med nyttårsforsett er at de trenger slett ikke inngåes på nyttårsaften. De kan bestemmes når som helst! Og gjennomføres når som helst. Bare før september om et år, ikke sant? Sånn, det var den bittelille listen 😉 Jeg kan jo ikke gape over for mye heller..
regnbueblomst: Nei, det er det der med styringa jeg er redd for, og i tillegg bitinga 😀 Angående rafting, hadde ikke store sjansen for å snu. Og pga jeg er nesten 180 cm høy, så synes guidene at jeg var så stro at jeg måtte være med å STYRE båten. De små, nette franske jentene fikk stå å holde seg i en slags pinne de bygget på midten.. men ikke for lange, norske jenter nei.. De må styre de… 😀
Wow.. rafingen hørtes skummel ut, tøffing! 😉 Jeg er den største pingla når det kommer til vannsport.
Jeg klarer ikke å styre hester, de får styre seg selv.. :p Da jeg var på hesteferd på Island for vi plutselig nedover en steinrøys. Jeg holdt meg fast i sadelen istedenfor å prøve å holde igjen hesten litt med tømmene… Så hesten løp avgårde liiiitt for raskt nedover! Wææææ… Au pair-pappaen ble en smule redd for meg da, haha…
Siv: Skal prøve å finne ut noe om det med konkurransen. Synes uansett det var en lur konkurranse 🙂 Ja, å lære nye “ufarlige” ting gjør jeg lett (he, he), men derimot å prøve “livsfarlige” ting som hester… se det er en annen sak (ha, ha)
Ja, jeg tror alle har det sånn. Vi liker å gjøre ting vi kan, men ikke så veldig ting vi ikke kan. Iallfall ikke ting vi er redd. Jeg elsker å lære nye ting, men ikke fullt så god til å PRØVE nye ting. Om det gir mening? Synes du er flink som skal utfordre deg selv! Jeg tror vi trenger å gi oss selv utfordring – tror det er sunt!
Ps. Å dele innlegget; Da kan du for eksempel legge inn ligg å skrive noen ord om den – det er ei fin deling! 😀